"Hvis du putter NOK 10.000.- inn i vårt selskap, så vil du garantert få det femdoble tilbake innen tre måneder".

Dette er en helt grei og efterprøvbar påstand. Lignende påstander får banker og andre kreditt-selskaper høre hver dag, når folk ber om lån til hus, bil og andre ting som folk ønsker seg før de har penger til å kjøpe det. Bankene har intet problem med å tro på slike løfter, skjønt, jeg tror de vektlegger evne til å stille sikkerhet i større grad.

Hva er så den tilsynelatende sammenheng mellom økt profitt og senket krav til sikkerhet?

Svaret er svært enkelt. Det er en venn som lover deg det femdoble. Hver gang denne vennen før har bedt deg om lån så har han betalt tilbake. Dessuten er han snill. Han har spandert øl på deg ved flere tilfeller. Du verdsetter vennskapet, og dere deler mye fritid sammen. Efter langvarig omgang med hverandre, og mangfoldige eksempler du har opplevd som viser at vennen er til å stole på, vurderer du det som utidig å be om sikkerhet. Da han lånte en femhundrings av deg fikk du dem tilbake, og en pils med på kjøpet. Hvorfor er det annerledes når han lover deg femdobling av pengene dine, spør du deg selv.

Pyramidebygging og Multilevel Marketing (MLM) går i hovedsak ut på systematisk å bedra sine venner. At lovnad om femdobling av pengene på kort tid har gitt glitter i øynene på folk, med påfølgende frikobling av kritisk sans, forandrer ikke på den saken. Hver eneste deltager vet glimrende godt at det hele er forbundet med svært stor risiko å tape, men i overtalelsesøyeblikket er ververen ensidig opptatt av å fokusere på de positive sider av saken, altså stikk i strid med rasjonelle prinsipper.

Det finnes ikke en eneste deltager som kan påstå at han er uskyldig. Hver eneste deltager vet meget godt, både før og efter, at han er en bedrager. At han nekter for dette bør ikke overraske oss. Det ligger til et bedragersk sinne å nekte.

---

Det er svært vanskelig å definere hva vi forstår med "pyramidespill". Noen benytter et begrep som krever at det for hver eneste transaksjon av penger den ene vei må gå en transaksjon av varer, tjenester eller penger den andre vei. Denne definisjon tjener ikke lenger til å identifisere hva som er pyramidespill og hva som ikke er det, fordi de fleste pyramideselskaper i dag dekker seg bak et ferniss av varer og eller tjenester.

Jeg vil gjerne komme med mitt private bidrag, der jeg beholder ovennevnte definisjon fullt ut, men legger til at om det ikke stilles sikkerhet for innskutte penger, så skal det kalles pyramidespill. Mange vil nok føle seg urettferdig omfattet av denne pyramidespilldefinisjon, slike som mener de trenger usikrede lån for å skape noe. Det får så være. Derfor må vi foreta en gjendriving.

Det er en noe streng definisjon, da noe av det vi forstår med pyramidebegrepet har forsvunnet, om en mekaniker som har tatt opp et usikret lån til en maskin som skal dreie bolter, skal bli
omfattet av pyramidespill, trass i at denne bolten ikke inngår i et system hvis av største viktighet sprer seg inn i en verving som i imperialistisk ånd må vokse eller dø. Det problematiske er at pyramide-spillbyggere stadig kommer opp med oppfinnsomme idéer som gjør det vanskelig å henge med i å fange dem med en generell begrepsavgrensning. Det siste er såkalte "fiktive" aksjer. Altså, aksjer som ikke refererer til noe av verdi, som kan kalles verdi efter visse økonomiske normer. Det som gjør dette svært problematisk er at økonomi ikke er eksakt videnskapelig, og hvis vi da ikke klarer å frikoble fiktive aksjer fra vanlige aksjer, vil vi pr. definisjon ikke mestre å komme frem til en presis avgrensning av hva pyramidespill er. Det finnes ingen måte å frikoble fra aksjer, og derfor må vi rett og slett gi opp. Vi kan bare
ha en vag forestilling om hva pyramidespill er, og det er stor grunn til å tro at det i fremtiden vil bare vil bli vanskeligere og vanskeligere å identifisere slike selskaper. Om vi følger pengene
og bryr oss mindre om de prinsipper som gjelder når pengene skifter eier, blir saken enklere. Penger som ikke er sikret skiller seg fra penger som er sikret. Således er vi tilbake til mitt første
forslag. Jeg vil aldri noen sinne delta med mine penger om de ikke på noen måte ikke er sikret. Ikke så meget for sikkerhetens skyld faktisk, men fordi om den jeg gir pengene må gi avkall på noe
lett omsettelig om han ikke klarer å oppfylle lovnad om avkastning, og trass i at disse lett omsettelige ting ikke til fulle gir dekning for innskytelsen, så vet jeg at dette er et incitament om å lykkes å gi meg min profitt. Dette incitament synes å være ikke-eksisterende i pyramidespill.

Jeg synes vi bør være svært forsiktige med å kalle folk idioter bare fordi de har latt seg lokke med profitt. På den ene side har mennesker idag blitt innprentet med at profitt er hva som betaler for å leve (og dette er bra), men på den annen side har skolen gitt liten eller ingen grunnleggende forståelse av hva som skiller en god og dårlig investering. Vi kan kalle pyramidespillerne for bedragerske, onde psykopater som ikke går av veien for å skaffe i opprør sin vennekrets og familie, men idioter er de ikke.

--
Chris Joy, på no.samfunn.politikk.diverse