Tankefeil, eller (uformelle) feilslutninger som de også kalles, inngår i fag som uformell logikk, praktisk argumentasjon, argumentasjonsteori, kritisk tenkning..., og du finne en sånn rundt 150 typer av disse feilene. Tar vi med de formallogiske feilene, feilslutningene så blir det enda fler.

Man finne levninger av faget i skolefag som "språkbruksanalyse", som gjerne er innom emner som "autoritetsargument", "generalisering" osv., men uten noen nærmere drøfting. Og det er synd. For en for lettvindt tilnærming til dette emnet, danner grunnlag for misforståelser som at generaliseringer i seg selv er galt.

Studiet av tankefeil burde være en viktig del av vår kulturarv i et demokrati.

Og det er en kulturarven som vi kan spore tilbake til den greske filosofen Aristoteles sin bok "Sofistiske gjendrivelser". I W. A. Pickard-Cambridge oversettelse av "Sofistiske gjendrivelser" innleder Aristoteles med følgende ord:

"La oss nå diskutere sofistiske gjendrivelser - dvs. det som synes å være gjendrivelser, men som i realiteten er feilslutninger i stedet."

Aristoteles diskuterer her 13 av tankefeil og klassifiserer dem på en måte som har senere forfattere mer eller mindre har kopiert, helt fram til våre dager. Man finner den igjen i Britannica i dag som skiller mellom formale, matrielle og verbale tankefeil.

Artistoles klassifikasjon har etter C. L. Hamblin's bok "Fallacies" (Methuen London, 1970) vært under kritikk under Hamblins merkelapp, "The Standard Treatment".

Formelle tankefeil er de egentlig logiske feilslutninger. Formelt logiske gyldige utsagn har den egenskapen at hvis premissene er sanne, så er konklusjonen sann, og da er argumentet holdbart. Et eksempler på formallogiske feilslutning er "non sequitur"-feil som bekrefte konsekventen (eksempel: hvis det snør, så er det kaldt. Utfra det kan vi slutte at siden det nå er kaldt, så snør det), eller benekte antesendenten (eksempel: Hvis du er i Oslo, så er du i Norge. Du er ikke i Oslo. Følgelig er du heller ikke i Norge). Slike feil blir behandlet i faget formal logikk.

Interessen for å holde denne kunnskapen og arven i hevd har vært vekslende opp gjennom historien. Men den dukker stadig opp igjen dukker opp igjen etter å ha gått i glemmeboken en periode.

At denne kunnskapen stadig gjennopplives, kan ha sin grunn i at den er noe av det beste midlet vi har mot irrasjonalistiske og manipulerende væremåter.

En mulighet forklaring er at interessen for studium av tankefeil dukker opp i tider preget av stor politisk uro, som på 1600-tallet og på slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

En god grunn til å ta vare på denne arven og å la den forbli en viktig del av vår almendannelse, er at det er lettere å beherske denne kunnskapen enn å tilegne seg såpass kjølighet i vurderingen av argumentasjon og kunnskap i formell logikk at man kan klare seg med det.

Og for de av oss som deltar i den offentlig og politisk debatt, bør ville det jo være en god ting hvis almenheten ikke lot seg narret av slike feil. Det kjedelige med å være narret av en tankefeil er at man selv blir en talsmann for dem. Man blir smittet av det som et memetiske virus. De tankefeil du blir narret av, de vil man selv innbille seg er gode argumenter eller måter å tilbakevise noe ved, og dermed blir man en "replikator" av dem. I en kultur hvor man oppnår en gevinsten ved å bruke slike feil, så vil folk bruke dem. De feil et folk selv blir narret av, og det det selv kan slippe unna med, det vil bli brukt og misbrukt.

Ønsker du å fremme fornuft og et siviliserte offentlig liv, kan du bidra ved å være med å ta var på denne arven, ved å gjøre deg i stand til å avsløre slike feil.

Imidlertid er det sånn med alt som kan brukes, at det også kan misbrukes. Derfor må studiet av tankefeil skje på et grunnlag av den etiske holdning som skal til for å ville unngå misbruk. Dét handler også om karakterdannelse, personlig vekst og utvikling. Man må ikke minst begynne med seg selv. Et studium av tankefeil bør derfor bygge dels på er innforlivet med de intellektuelle dygder og standarder, normer og protokoller, som skal til for å ville unngå slike feil, og dels på en selvkritikk (se lenkene "Eksterne lenker" og "Did you know that you are prone to these egocentric tendencies?" nedenfor). For eksempel kreves det karakter og selvinnsikt å unnlate å gripe til en slik feil selv om det fører til et en kommer dårligere ut av en debatt. Se det var tre ting som skulle til for å bli et myndig menneske!

Monty Python - The Argument Clinic