Eksterne lenker - tankefeil, kritisk tenkning etc.

For den som ikke er stø i engelsk, begynn med Magne Reitans "Logikk og argumentasjonsteori" (Reitan behandler tankefeil i bokas kapittel 6).

Det ser ut til å være mer eller mindre det eneste som er på på Norsk på nettet.

MEN! Idéehistorikeren og filosofihistorikeren Trond Berg Eriksen sin oversettelse av Madsen Piries tankefeilbok er utgitt på nytt, og tilgjengelig i bokhandelene. Boka har fått tittelen "Har du sagt A, har du sagt A - Slik avslører du språklig manipulering" (Cappelen, 2005). Den engelsk tittelen er "The Book of the Fallacy". Boka gjennomgår 76 forskjellige tankefeil.

Fra forlagets omtale:
"Vi påvirker og påvirkes gjennom språket hver eneste dag, hjemme, på jobb, blant familie, venner og kolleger, foran TV-skjermen og i butikken. Denne boken viser hvordan du blir manipulert av andre naive eller lumske språkbrukere. De er overalt, og du er også en av dem bevisst eller ubevisst. Madsen Pirie, tidligere professor i logikk og filosofi, samler på tankefeil. Tankefeil er språklige eller logiske knep som lar påstander eller oppfatninger se ut som noe de ikke er. Felles for dem er at de inneholder en brist som det ikke alltid er så enkelt å se. Her finner du tankefeilene ryddig sortert og forklart med treffende eksempler og vittige kommentarer. Og alle virker så forunderlig kjente ... Trond Berg Eriksen, professor ved Institutt for kulturstudier, har tilrettelagt teksten og forsynt boken med et opplysende forord. Så er det opp til deg å bruke din nyvunne kunnskap til å avsløre andre eller til å perfeksjonere deg som språklig manipulator!"


Definisjoner

Først noen nyttige ordlister til definisjoner av de ord og uttrykk som du vil treffe på de eksterne lenkene fra denne siden.


Tankefeil - uformelle logiske "feilslutninger"

Se også egen artikkel med liste over definisjoner av begrepet "tankefeil" (eng. fallacy; (informal) logical fallacy) fra diverse oppslagsverk. Se også Britannicas artikkel om fallacy

Tankefeil er argumenter som på en besnærende måte gir inntrykk av at det gir argumentativ støtte til et standpunkt, uten å gjøre det.

Argumentet behøver ikke å være eksplisitt uttrykt. Men på den annen side behøver ikke alt som ser ut til å være ment som argument å være ment som argument. Og om du mener at noen begår en tankefeil, så er det opp til deg å påvise det.

En vanlige misforståelsen er at det å skjelle ut noen er en tankefeil av type ad hominem / "personangrep". Men for at noen skal være en tankefeil så må det minst være et argument eller forsøk på å tilbakevise et argument (under henvisning til personlige eller andre ting som er irrelevante for din vurdering av om premissene gir støtte for standpunktet).

Lenkesamlinger

Test deg selv - tankefeil-quiz på nettet

  • Material Fallacy tutor, Robert Harris lærerik beskrivelser og eksempler fra det praktiske liv på en hel drøss tankefeil. Godt egnet for nybegynnere. Les igjennom instruksjonene først, og ta så testene: [1] [2] [3] [4].
  • Corey Smith Fallacies Quiz
  • The Critical Mind is A Questioning Mind - Learning How to Ask Powerful, Probing Questions. Foundation for Critical Thinking.
  • Argumentation and Critical Thinking Tutorial Main Page - Select a test. Kjapp innføring med tester.

Stoff om tankefeil av mer historisk interesser

  • Francis Bacon, The New Organon, i Jonathan Bennett moderniserte versjon på www.earlymoderntexts.com
  • Francis Bacon, Viscount Saint Alban - The idols of the mind - britannica.com
  • Arthur Schopenhauer i "The Art of Controversy" - debatt forfaller ofte til ren kranglekunst - eller "kunsten å få rett selv om man har feil", som Schopenhauer ironisk uttrykker det. Schopenhauer behandler her en rekke overtalelsetriks utfra tanken at "det ville være en god ting hvis hvert triks kunne få et passende navn, slik at når en mann brukte et bestemt triks, så kunne han straks irettesettes for det.

Teorisk

  • Artikkelen "Informal Logic" i Stanford Encyclopedia of Philosophy.
  • britannica.com applied logic. Når du kommer til siden klikker du i menyen til venstre "Kinds of fallacies", og finner da stoff om Material fallacies, Verbal fallacies, Formal fallacies.
  • Logical fallacies: A behavioral approach to reasoning av Edmund Fantino, Stephanie Stolarz-Fantino, og Anton Navarro. (The Behavior Analyst Today, 2003, Vol4. Issue: 1) side 109-117. "Important phenomena in the area of judgment and decision making may be profitably studied with behavior-analytic techniques. We discuss three examples of such research: base-rate neglect, in which people ignore critical background information in favor of less reliable case-specific information; the conjunction fallacy, in which people report that the conjunction of two events is more likely to have occurred than one of the events alone; and the sunk-cost effect, in which people are unwilling to abandon a course of action which has already incurred substantial cost."

Kritisk tenkning


Intellektuelle dygder og standarder

[eng: intellectual virtues, epistemic virtues]

Se liste over intellektuelle dygder i wikipedia-artikkelen dygds-epistemologi

Idealet om det kritisk tenkende, myndige mennesket er vanskelig. Det er ikke bare å ha evner, kunnskaper og ferdigheter. Du må også ville det. Du må ville tilegne deg og forplikte deg på intellektuelle dygder og standarder slik at du kan forholde deg til informasjon og argumentere på en selvstendig og autoritativt måte.

Å begi seg på en sånn gallei det innebærer også å ta et oppgjør med seg selv og sine egne feil, sin egen egosentritet. Det innebærer selvkritikk i forhold til i hvilken grad man selv lever opp til idealer om redelighet osv. Og selverkjennelse kan være tøft og kan kreve en brutal og nådeløse redelighet overfor seg selv. Se for eksempel Bjørn Stærks blogg der han forteller litt om sin desillusjonen og sine kvaler etter å ha vært warblogger for krigen mot Saddam i flere år. Bjørn Stærks kan i så måte være et forbilde for oss alle på dette området.

Definisjon intellektuelle dygder: De trekk i vårt tankeliv som er nødvendig for å kunne handle (gjøre det rette) og tenke korrekt (velbegrunnede oppfatninger), eller de trekk i tankeliv og vår karakter som er essensielle for den and character essential for en upartisk rasjonalitet (fairminded rationality); de trekk som skiller den sneversinnede og interessebestemte tenker fra den åpensinnede, sannhetessøkende kritiske tenker.

Disse intellektuelle trekk er uavhengige. Hver av dem kan best utvikles i eleven i sammen med de andre. De kan ikke påtvinges andre; de må kultiveres gjennom oppmuntring og eksempel. Men eleven kan komme til å oppnå en dyp og forpliktende forståelse for disse prinsippene ved å analyseree sine erfaringer med dem (...)  De omfatter intelleketuell følelse av rettferdighet, intellektuell utholdenhet, intellektuell integritet, intellektuell ydmykhet, intellektuell empati, intellektuelt mot, (intellektuell) forlitelse på fornuft, og intellektuell autonomi. (Denne definisjonen er mer eller mindre direkte oversatt fra Critical Thinking Glossary)

  • Valuable Intellectual Virtues av Foundation for Critical Thinking.
  • Universal Intellectual Standards, av Linda Elder and Richard Paul, Foundation for Critical Thinking:  Clarity, accuracy, precision, relevance, depth, breadth, and logic.
  • The Human Mind Is Naturally Prone To the Following Egocentric Tendencies. Beskriver kort vår tendens til "egocentric memory, myopia, infallibility, righteousness, hypocrisy, oversimplification, blindness, immediacy, and absurdity".

    (I psykologi er egosentrisme det (utpregede trekk) å betrakte seg selv og ens egne meninger eller interesser som viktigst. En egosentrisk person er en som tror at alle andre ser (tingene) slik han selv ser dem, og ikke kan sette seg i andres situasjon).

  • Critical Thinking, Moral Integrity, and Citizenship: Teaching for the Intellectual Virtues.
  • Critical Thinking Glossary: An Educator's Guide to Critical Thinking Terms and Concept
  • Virtue Epistemology, Stanford Encyclopedia of Philosophy.
  • Epistemic virtue From Wikipedia, the free encyclopedia
  • Paideia Wikipedia: "To the ancient Greeks, Paideia was "the process of educating man into his true form, the real and genuine human nature." (1) It also means culture. It is the ideal in which the Hellenes formed the world around them and their youth. Since self-government was important to the Greeks, Paideia combined with ethos (habits) made a man good and made him capable as a citizen or a king. (...) The aristocratic ideal is the Kalos Kagathos; "The Beautiful and the Good." This idea is similar to medieval knights, their culture and the English concept of the gentleman.

    Greek Paideia is the idea of perfection, of excellence. The Greek mentality was "to always be pre-eminent." Homer records this charge of King Peleus to his son Achilles. This idea is called arete. [gresk for dygd, red.] "Arete was the central ideal of all Greek culture."


Argumentasjonsteori

propaganda

  1. Propaganda is so pervasive that a student of critical thinking must learn to deal with it.
  2. propaganda critic: index of site dedicated to propaganda analysis

Vitenskapsfilosofi

Erkjennelsesteoretisk spørsmål om sikker viten. Hva er vitenskap? Utvikling av alment anerkjent vitenskaplig metode. Enhetsvitenskap eller hver vitenskaplig spesialdisiplin, sin vitenskapsteori?

Belegg

Med kilder menes opprinnelsen til en opplysning, hvor man henter sin informasjon fra.

  1. Primære kilder - ideelt sett ufortolket informasjon eller rå, opprinnelig informasjon: artefakter; for eksempel orginale historiske tekster (Aristoteles skrifter er primærkilden til kunnskap om Aristoteles filosofi).
  2. Sekundære kilder - gjengivelse, sitat, avskrift, oversettelse,  referat ... av primære kilder.  Dette innebærer generaliseringer, analysis, syntese, fortolkning, vurdering for ikke å glemme at feil kan ha sneket seg inn: Vitenskaplig avhandling (paper), artikkel i vitenskaplig journaler og tidsskrifter. Platons skrifter regnes som en god sekundærkilde til Sokrates, der platon gjengir det Sokrates skal ha sagt. De er produkter av Platons omgang med primærkilden Sokrates.
  3. Tertiære kilder - gjengivelse, sitat osv. (videreformidling, oppsummering, utdrag,  popularisering) av stoff fra sekundære kilder: Leksikon, lærebok, populærvitenskaplige artikler. Bok om Sokrates basert på Platons skrifter.

Primærkilder kan for eksempel være levninger fra et arkeologisk funnsted; det faktiske og opprinnelige utsagn uttalt av et intervjuobjekt overfor en journalist.

En sekundærkilde: arkeologs vitenskaplige artikkel om funnet; Journalisten som i en reportasje refererer til det opprinnelige udsagn i sin gjengivelse, sin fortolkning av det sagte.

Tertiærkilde: populærvitenskaplig omtale av den vitenskaplige artikkelen, eller sammendrag av den vitenskaplige artikkelen, leksikonartikkel etc. til debattinnlegg om eller kommentar som gjengir det utsagn som journalisten gjengir i sin reportasje.

Altså ikke mystifiser dette: Når det for eksempel dreier seg om tekst, så er den sekundære kilden den som siterer (gjengir osv) den primære kilden, mens den tertiære er den som siterer sekundære kilder.

Kilder - Kildekritikk

Kritisk evaluering av kilder (på nettet).

democracy

Se også andre oppslagsverk på nett