Attacking Faulty: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning
av T. Edward Damer

Damers lærebok i logiske tankfeil har vært bruket på college-kurs i logikk, i kritisk tenkning, eller argumentasjon og filosofi. Det er en bok som søker å etablere et teoretisk grunnlag for analyse av logiske tankfeil. Logiske tankefeil forklares som brudd på en av fire atferdsregler eller prinsipper for effektiv og rasjonell debatt.

Argumentet må være velformet. Det må være relevant, premissene må være aksetable, de må være tilstrekkelige i antall, vekt og type, og det må være en effektiv tilbakevisning av argumentet. Boka forklarer seksti vanlige tankefeil med definisjoner og med flere eksempler. Og da altså som brudd på en av disse reglene

Boka gir også råd om hvordan du kan forholde deg til tankefeil, hvordan du utvikler god argumentasjon, og hvordan du gjennomføre en rasjonell dialog. Og snarer enn å være en ren opplisting og gjennomgang av alminnelige tankefeil, forsøker boka altså å levere et teoretiske grunnlaget for forståelse og analyse av logiske tankfeil i det hele tatt.

T. Edvard Damer tar utgangspunkt i tolv atferdsregler for effektiv og rasjonell debatt ("Code of Conduct for Effective Rational Discussion").

1. Feilbarlighetsprinsippet (falibillity): Partene i en dialog må begge anerkjenne at begge kan ta feil. Historien har vist at selv de
   beste av oss, og selv det vi har vært mest overbevist om har vært feil. Og, som
   Popper uttrykte det et sted: Selv om du er overbevist om at du har rett, så kan du ta feil og den andre kan ha rett. Og erkjenner du det, kan dere i sammen komme nærmere sannheten.
2. Prinsippet om sannhetssøking: Partene i en dialog må være forpliktet på å søke det standpunkt som er det sanne eller det mest
   velbegrunnede. Dette er også et prinsipp om intellektuell ydmykhet. Du må ta den
   annen på alvor, og være åpen for argumenter for og innvendinger mot alle standpunkt i debatten.
3. Prinsippet om klarhet:
4. Prinsippet om bevisbyrde: Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror
5. Prinsippet om velvilje (charity): Ved gjengivelse av den annens standpunkt eller argument skal du i stedet for å falle i fristelse til å gjengi din motparts stanpunkt på en vrangvillig måte - tolke vedkommende slik at vedkommendes standpunkt fortoner seg som
   absurd el. lignende - skal motpartens stanpunkt gjengis slik at det står sterkest mulig og i overenstemmelse med motpartens intensjon. Oppstår det tvil om hva motparten har ment, skal tvilen komme den annen til gode. På denne måten oppnår man å unngå skinndebatter. Og dette kan igjen betraktes som et uttrykk for dygden intellektuell ydmykhet. Et eksempel på en tankefeil under denne kategorien er stråmannsargument.
6. Prinsippet om relevans: Når man skal fremsette argumenter for eller mot et standpunkt bør en tilstrebe å kun sette fram grunner som er relevant for saken.
7. Prinsippet om gjensidig godtatte grunner: Når du argumenterer for eller mot et standpunkt, så bør du bruke grunner som begge godtar.
8. Prinsippet om tilstrekkelighet: En bør tilsrebe å gi grunner som er tilstrekkelige for å akseptere et standpunkt.
9. Prinsippet om gjendrivelse: Den som fremsetter et argument for eller mot et standpunkt, bør tilstrebe en gjendrivelse som er så effektiv som mulig, og svare på alle alvorlige innvendinger, og særlig mot det sterkeste argumentet for det konkurrerende standpunkt.
10. Prinsippet om avgjorthet: Diskusjonen skal anses avgjort når et standpunkt, når det er presentert en argument som bruker relevante og akseptable premisser som til sammen utgjør en tilstrekkelig grunn til å støtte konklusjonen og gir en effektiv gjendrivelse av alle alvorlige innvendinger. Altså, såfremt man ikke kan påvise at noen av disse betingelsene er møtt, sæ skal man akseptere konklusjonen, og anse diskusjonen for avgjort. Ved fravær av avgørelse, er man forpliktet til å akseptere den posisjone som har støtte av de beste av de gode argumentene som er fremført.
11. Prinsippet om utsatt avgjørelse: Når intet av de standpunktene som diskuteres blir forsvart med hell, da skal man utsette avgjørelsen av diskusjonen. Hvis man likevel må ta stilling skal man veie relativ risiko og ulempe.
12. Prinsippet om fornyet vurdering: Man er fopliktet til å gjenoppta diskusjonen dersom det viser seg at det er begått feil eller reist tvil om en posisjon.

Av disse tolv er det da fire som utgjør kriteriet som et godt argument må oppfylle for ikke å være en tankefeil. De fem som her er understreket. For eksempel er et ad hominem argument en irrelevant innvending der premissene da ikke støtter konklusjonen. Det bryter med gjendrivelsesregelen.

De tradisjonelle tankefeilene som Damer analyserer etter hvilket kriterium de bryter. Damer får derfor en noe annen taksonomi enn det du er vandt til.

T. E. Damer's kategorisering av tankefeil

Tankefeil er brudd på en eller flere av fire kriterier for god argumentasjon:

Damers kriterier for god argumentasjon:

• - Relevansprinsippet
• - Godtagbarhetsprinsippet
• - Tilstrekkelighetskravet
• - Gjendrivelseskriteriet

1. Brudd på relevansprinsippet
   • Relevansfeil
     • Irrelevant eller tvilsom autoritet
     • Appell til den alminnelige mening
     • Den genetiske feilslutning
     • Rasjonalisering
     • Trekke feil konklusjon
     • Bruke feil grunner
   • Irrelevant emosjonell appell
     • Appell til medlidenhet
     • Appell til makt el. trussel
     • Appell til persons omstendighet
     • Utnytting av sterke følelser
     • Bruk av smiger
     • Skyld ved forbindelse
2. Brudd på godtagbarhetsprinsippet
   • Lingvistisk forvirring
     • Semantisk flertydighet
     • Syntaktisk tvetydighet
     • feilaktig aksentuering
     • Utillatelig kontrast
     • Bruk av antydninger
     • Misbruk av vage uttrykk
     • Skille uten forskjell
   • Begging the question
     • Sirkelargument
     • Sirkulær spårkbruk
     • Sammensatt spørsmål
     • Ledende spørsmål
     • Sirkulær definisjon
   • Uberettiget forutseting
     • Fallacy of Continuum
     • Komposisjon
     • Divisjon
     • Falske alternativer
     • Er-bør-feilslutning
     • Ønsketenkning
     • Misbruk av prinsipp
     • Mellomstandpunktsfeilen
     • Falsk analogi
     • Appell til nyhet
3. Brudd på tilstrekkelighetskravet
   • Manglende belegg
     • Utilstrekkelig utvalg
     • Ikke-representative data
     • Argument fra uvitenhet
     • Kontrafaktisk hypotese
     • Appell til populær visdom
     • Slutning fra navn eller beskrivelse
     • Umulig presisjon
     • Ensidig fremstilling
     • Utelate viktig belegg
   • Kausalitetsfeil
     • forveksling av nødvendige og tilstrekkeligebetingelser
     • Kausal overforenkling
     • Post hoc
     • Forveksle årsak og virkning
     • Se bort fra felles årsak
     • Dominofeilslutningen
     • Spillerens feilslutning
4. Brudd på gjendrivelseskriteriet
   • Tankefeil med motbevis
     • Benekte motbevis
     • Se bort fra motbevis
   • Ad hominem feil
     • Utskjelling
     • Forgifte brønnen
     • Tu quoque
   • Avledende / distraktive
     • Stråmannsargumenter
     • Trivielle innvendinger
     • Avledningsmanøver (red herring)
     • Avledende humor / latteriggjøring

Kilde: T. Edward Damer, "Attacking Faulty Reasoning: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning".