Staten er bevæpnet og farlig
Government is not reason; it is not eloquence; it is force. Like fire, it is a dangerous servant and a fearful master.
Hvem er online
There are currently 0 users and 307 guests online.
| Kategorisering av tankefeil
by adminLET us now discuss sophistic refutations, i.e. what appear to be refutations but are really fallacies instead. We will begin in the natural order with the first...
Aristoteles - Sofistiske gjendrivelser
Artistoteles bok "Sofistiske gjendrivelser" [Sophistical Refutations (De Sophistici Elenchi)] kan leses online.
Ifølge Routledge The Companion to British History, klassifiserte Aristotle tankefeilene som følger: "material, or misstatements of facts,verbal or misuse of words; formal or contrary to logic; accidental or proceeding from the general to the particular".
Dette har i all hovedsak vært det som har preget tenkningen om dette fram til C. L. Hamblins bok Fallacy kom ut i 1970.
Aristoteles Inndeling Av Tankefeilene (? - merk dette oppsettet er jeg litt i tvil om, og den er ikke komplett)
Tankefeil
| |- SPRÅKLIGE
| |-----|-- ekvivokasjon
| |-----|-- amfibole
| |-----|-- komposisjon
| |-----|-- divisjon
| |-----|-- aksent
| |-----|-- Figure of Speech.
| |- IKKE-SPRÅKLIGE
| |----- Formelle
| |----- |----- Four Terms.
| |----- |----- Undistributed Middle.
| |----- |----- Illicit Process.
| |----- |----- Negative premisser og konklusjon.
| |----- Materielle
| |----- |----- ignoratio elenchi
I den senere latinske diskusjonen fra og med senmiddeladeren (på 1200-tallet blir Aristoteles)og senere la man til under irrelevant konklusjon (Ignoratio Elenchi) til andre feil
| |----- |----- ignoratio elenchi
| |----- |----- |----- argumentum ad hominem
| |----- |----- |----- ad populum
| |----- |----- |----- ad verecundiam
| |----- |----- |----- ad ignorantiam
| |----- |----- |----- ad baculum
De tradisjonelle tankefeilene som Damer analyserer grupperes etter hvilket kriterium de bryter.
Damer får derfor en noe annen taksonomi / logografi / begrepsmessig struktur enn det du er vandt til.
T. Edward Damer inndeling
Inndelingen av tankefeil i T. Edward Damer's "Attacking Faulty Reasoning: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning " - er basert på hans tolv regler for effektiv og etisk intellektuell handling. Fore av de tolv reglene er brudd på fire kriterier for god argumentasjon.
- relevansprinsippet
- godtagbarhetsprinsippet
- tilstrekkelighetskravet
- gjendrivelseskriteriet
Tankefeil = Logical Fallacies
| |- Brudd på relevansprinsippet
| |---|- Relevansfeil
| |---|---|- Irrelevant eller tvilsom autoritet
| |---|---|- Appell til den alminnelige mening
| |---|---|- Den genetiske feilslutning
| |---|---|- Rasjonalisering
| |---|---|- Trekke feil konklusjon
| |---|---|- Bruke feil grunner
| |---|- Irrelevant emosjonell appell
| |---|---|- Appell til medlidenhet
| |---|---|- Appell til makt el. trussel
| |---|---|- Appell til persons omstendighet
| |---|---|- Utnytting av sterke følelser
| |---|---|- Bruk av smiger
| |---|---|- Skyld ved forbindelse
| |- Brudd på godtagbarhetsprinsippet
| |---|- Lingvistisk forvirring
| |---|---|- Semantisk flertydighet
| |---|---|- Syntaktisk tvetydighet
| |---|---|- feilaktig aksentuering
| |---|---|- Utillatelig kontrast
| |---|---|- Bruk av antydninger
| |---|---|- Misbruk av vage uttrykk
| |---|---|- Skille uten forskjell
| |---|- Begging the question
| |---|---|- Sirkelargument
| |---|---|- Sirkulær spårkbruk
| |---|---|- Sammensatt spørsmål
| |---|---|- Ledende spørsmål
| |---|---|- Sirkulær definisjon
| |---|- Uberettiget forutseting
| |---|---|- Fallacy of Continuum
| |---|---|- Komposisjon
| |---|---|- Divisjon
| |---|---|- Falske alternativer
| |---|---|- Er-bør-feil
| |---|---|- Ønsketenkning
| |---|---|- Misbruk av prinsipp
| |---|---|- Mellomstandpunktsfeilen
| |---|---|- Falsk analogi
| |---|---|- Appell til nyhet
| |- Brudd på tilstrekkelighetskravet
| |---|- Manglende belegg
| |---|---|- Utilstrekkelig utvalg
| |---|---|- Ikke-representative data
| |---|---|- Argument fra uvitenhet
| |---|---|- Kontrafaktisk hypotese
| |---|---|- Appell til populær visdom
| |---|---|- Slutning fra navn eller beskrivelse
| |---|---|- Umulig presisjon
| |---|---|- Ensidig fremstilling
| |---|---|- Utelate viktig belegg
| |---|- Kausalitetsfeil
| |---|---|- forveksling av nødvendige og tilstrekkelige betingelser
| |---|---|- Kausal overforenkling
| |---|---|- Post hoc
| |---|---|- Forveksle årsak og virkning
| |---|---|- Se bort fra felles årsak
| |---|---|- Dominofeilslutningen
| |---|---|- Spillerens feilslutning
| |- Brudd på gjendrivelseskriteriet
| |---|- Tankefeil med motbevis
| |---|---|- Benekte motbevis
| |---|---|- Se bort fra motbevis
| |---|- Ad hominem feil
| |---|---|- Utskjelling
| |---|---|- Forgifte brønnen
| |---|---|- Tu quoquo
| |---|- Avledning
| |---|---|- Stråmannsargument
| |---|---|- Trivielle innvendinger
| |---|---|- Avledningsmanøver (red herring)
| |---|---|- Avledende humor/ latteriggjøring
Kort gjennomgang av Damers tankefeilbok
Attacking Faulty Reasoning: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning, av T. Edward Damer
Dette er en bok som legger et teoretisk grunnlag for debatten om tankfeil, og forklare dem som brudd på intellektuelle atferdsregler - normer for etisk og effektiv intellektuell atferd. Boka stiller opp tolv regler for god dialog. Fire av disse reglene er kriterier for god argumentasjon, nemlig
- relevansprinsippet
- godtagbarhetsprinsippet
- tilstrekkelighetskravet
- gjendrivelseskriteriet.
Damers teori er at tankefeil er brudd på en av disse fire reglene
Dels gir boka en omfattende analyse av hele seksti tankefeil - med en hel drøss eksempler, og den gir innføring i kritisk vurdering av slike argumenter. Men den er imidlertid ikke bare via negativa til god argumentasjon. På den negative vei gjennomgås forøvrig også tre metoder for å kritisere tankefeil: logisk dekonstruksjon, moteksempler, og absurde eksempler. Men på den positive veien gir boka råd om hvordan du utvikler god argumentasjon, og hvordan du gjennomføre en rasjonell dialog. Og det som fremfor alt gjør boka til noe mer enn en opplisting og gjennomgang av alminnelige tankefeil, er at den altså gir et teoretisk grunnlag for å kunne snakke, diskutere og påvise tankefeil (uformelle logiske feil).
T. Edvard Damers utgangspunkt er en oppstilling av tolv regler for effektiv og etisk intellektuelle atferd, en etisk "Code of Conduct for Effective Rational Discussion", etiske atferdsregler for effektiv rasjonell dialog.
De er tolv prinsipper for god dialog:
- Feilbarlighetsprinsippet (falibillity): Partene i en dialog må begge anerkjenne at begge kan ta feil. Historien har vist at selv de beste av oss, og selv det vi har vært mest overbevist om har vært feil. Og, som Popper uttrykte det et sted: Selv om du er overbevist om at du har rett, så kan du ta feil og den andre kan ha rett. Og erkjenner du det, kan dere i sammen komme nærmere sannheten.
- Prinsippet om sannhetssøking: Partene i en dialog må være forpliktet på å søke det standpunkt som er det sanne eller det mest velbegrunnede. Dette er også et prinsipp om intellektuell ydmykhet. Du må ta den annen på alvor, og være åpen for argumenter for og innvendinger mot alle standpunkt i debatten.
- Prinsippet om klarhet:
- Prinsippet om bevisbyrde: Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror
- Prinsippet om velvilje (charity): Ved gjengivelse av den annens standpunkt eller argument skal du i stedet for å falle i fristelse til å gjengi din motparts stanpunkt på en vrangvillig måte - tolke vedkommende slik at vedkommendes standpunkt fortoner seg som absurd el. lignende - skal motpartens stanpunkt gjengis slik at det står sterkest mulig og i overenstemmelse med motpartens intensjon. Oppstår det tvil om hva motparten har ment, skal tvilen komme den annen til gode. På denne måten oppnår man å unngå skinndebatter. Og dette kan igjen betraktes som et uttrykk for dygden intellektuell ydmykhet. Et eksempel på en tankefeil under denne kategorien er stråmannsargument.
- Prinsippet om relevans: Når man skal fremsette argumenter for eller mot et standpunkt bør en tilstrebe å kun sette fram grunner som er relevant for saken.
- Prinsippet om gjensidig godtatte grunner: Når du argumenterer for eller mot et standpunkt, så bør du bruke grunner som begge godtar.
- Prinsippet om tilstrekkelighet: En bør tilstrebe å gi grunner som er tilstrekkelige for å akseptere et standpunkt.
- Prinsippet om gjendrivelse: Den som fremsetter et argument for eller mot et standpunkt, bør tilstrebe en gjendrivelse som er så effektiv som mulig, og svare på alle alvorlige innvendinger, og særlig mot det sterkeste argumentet for det konkurrerende standpunkt.
- Prinsippet om avgjorthet: Diskusjonen skal anses avgjort når et standpunkt, når det er presentert en argument som bruker relevante og akseptable premisser som til sammen utgjør en tilstrekkelig grunn til å støtte konklusjonen og gir en effektiv gjendrivelse av alle alvorlige innvendinger. Altså, såfremt man ikke kan påvise at noen av disse betingelsene er møtt, sæ skal man akseptere konklusjonen, og anse diskusjonen for avgjort. Ved fravær av avgørelse, er man forpliktet til å akseptere den posisjone som har støtte av de beste av de gode argumentene som er fremført.
- Prinsippet om utsatt avgjørelse: Når intet av de standpunktene som diskuteres blir forsvart med hell, da skal man utsette avgjørelsen av diskusjonen. Hvis man likevel må ta stilling skal man veie relativ risiko og ulempe.
- Prinsippet om fornyet vurdering: Man er fopliktet til å gjenoppta diskusjonen dersom det viser seg at det er begått feil eller reist tvil om en posisjon.
Av disse tolv er det fire som utgjør kriteriet som et godt argument må oppfylle.
En tankefeil er et brudd på et eller flere av disse kriteriene. (En ad hominem invending er for eksempel både et irrelevant argument - en irrelevant innvending er en innvending der premissene ikke støtter konklusjonen - og bryter prinsippet om gjendrivelse.)
Teorien er at når du begår en tankefeil så bryter du mot en eller flera av de fire av de tolv atferdsreglene for rasjonell dialog, som utgjør kriteriene for god argumentasjon.
Se forøvrig omtale av en den første utgaven av boka fra Amazone.com.
1911-utgaven av Encyclopedia Britanica
an argument which violates the laws of correct demonstration
- Material
- Fallacy of Accident
- Converse Fallacy of Accident
- Irrelevant onclusion, or Ignoratlo Elenchi
- argumentum ad hominem
- argumentum ad populum
- argumentum ad baculum
- argumentum ad verecundiam
- Peiitio principii
- Fallacy of the Consequent
- Fallacy of False Cause, or Non Sequitur
- Fallacy of Many Questions (Plurium Interrogationuin)
- Verbal Fallacies
- Equivocation
- Amphibology
- Composition
- Division
- Accent
- Figure. of Speech
- Formal fallacies
- fallacy of Four Terms (Quaternio terminorum)
- Undistributed Middle
- Illicit process of the major or the minor term
- Negative Premises
Fra den berømte 1911-utgaven av Encyclopedia Britanica (Lat. fall-ax, apt to mislead), the term given generally to any mistaken statement used in argument; in Logic, technically, an argument which violates the laws of correct demonstration.. An argument may be fallacious in matter (i.e. misstatement of facts), in wording (i.e. wrong use of words), or in the process of inference. Fallacies have, therefore, been classified as: I. Material, IL Verbal, III. Logical or Formal; II. and III. are often included under the general description Logical, and in scholastic phraseology, following Aristotle, are called fallacies in dictione or in voce, as opposed to material fallacies in re or extra dictionem. I. Material. The classification widely adopted by modern logicians and based on that of Aristotle, Orgcinon (Sop/iistici elenchi), is as follows:(i) Fallacy of Accident, i.e. arguing erroneously from a general rule to ~a particular case, without proper raga.rd to particular conditions which vitiate the application of the general rule; e.g. if manhood suffrage be the law, arguing that a criminal or a lunatic must, therefore, have a vote; (2) Converse Fallacy of Accident, i.e. arguing from a special case to a general rule; (3) Irrelevant Conclusion, or Ignoratlo Elenchi, wherein, instead of proving the fact in dispute, the arguer seeks to gain his point by diverting attention to some extraneous fact (as in the legal story of No case. Abuse the plaintiffs attorney ). Under this heart come the ,so-called argumentum (a) ad hominem, (b) adpopulum, (c) ad baculum, (d) ad verecundiam, common in platform oratory, in which the speaker obscures the real issue by appealing to his audience on the grounds of (a) purely personal considerations, (b) popular sentiment, (c) fear, (d) conventional propriety., This fallacy has been illustrated by ethical or theological arguments wherein the fear of punishme~it is subtly substituted for abstract right as the sanction of moral obligation. (4) Peiitio principii (begging the question) or Circulus in probando (arguing in a circle), which consists in demonstrating ,a conclusion by means of premises which presuppose that conclusion. Jeremy Bentham points out that this fallacy may lurk ,in a single word, especially in an epithet, e.g. if a measure were condemned simply on the ground that it is alleged to be un-English ; (~) Fallacy of the Consequent, really a species of (3),. wherein a conclusion is drawn from premises which do not really support it; (6) Fallacy of False Cause, or Non Sequitur, ( it does not follow ), wherein one thing is incorrectly assumed as the cause of another, as when the ancients attributed a public calamity to a meteorological phenomenon; (~) Fallacy of Many Questions (Plurium Interrogationuin), wherein several questions are improperly grouped in the form of one, and a direct categorical answer is demanded, e.g. if a prosecuting counsel asked theprisoner What time was it when you met this man? with, the intention of eliciting the tacit admission that such a meeting had taken. place. II. Verbal Fallacies are those in which a false conclusion is obtained by improper or ambiguous use of words. They are generally classified as follows. (I) Equivocation consists in employing the same word in two or more senses, e.g. in a syllogism, the middle term being used in one sense in the major and another in the minor premise, so that in fact there are four not t/ire~ terms ( All fair things are honorable; This woman is fair; therefore this woman is honorable, the second fair being in reference to complexion)..., (2) Amphibology is the result of ambiguity of grammatical structure, e.g. of the position of the adverb only in careless writers ( Be only said that, in which sentence, as experience shows, the adverb has been intended to qualify any one of the other three words). (3) Composition, a species of (1), which results from the confused use of collective terms ( The angles of a triangle are less than two right angles might refer to the angles separately or added together). (4) Division, the converse of the preceding, which consists in employing the middle term distributively in the minor and collectively in the major premise. (5) Accent, which occurs only in speaking and consists of emphasizing the wrong word in a sentence ( He is a fairly good pianist, according to the emphasis on the words, may imply praise of a beginners progress, or an experts depreciation of a popular hero, or it may imply that the person in question is, a deplorable violinist). (6) Figure. of Speech, the confusion between the metaphorical and ordinary uses of a word or phrase. III. The purely Logical or Formal fallacies consist in the violation of the formal rules of the Syllogism (q.v.). They are (a) fallacy of Four Terms (Quaternio terminorum); (b) of Undistributed Middle; (c) of Illicit process of the major or the minor term; (d) of Negative Premises. Of other classifications of Fallacies in general the most famous are those of Francis Bacon and J. S. Mill. Bacon (Novwm organum, Aph. 1. 33, 38 sqq.) divided fallacies into four Idola (Idols, i.e. False Appearances), which summarize the various kinds of mistakes to which the human intellect is prone (see BACON, FRANCIS). With these should be compared the Offendiculci of Roger Bacon, contained in the Opus maius, pt. i. (see BACON, ROGER). J. S. Mill discussed the subject in book v. of his Logic, and Jeremy Benthams Book of Fallacies (1824) contains valuable remarks. See Rd. Whateleys Logic, bk. v.; A. de Morgan, Formal Logic (1847); A. Sidgwick, Fallacies (1883) and other text-books. See also article Looic, and for fallacies of Induction, see INDUCTION.
Magne Reitan
Magne Reitans bok Logikk og argumentasjonsteori (PDF) kan lastes ned fra nettet. Reitan bruker betengelsen "feilslutninger og fallgruver" om vårt tema. Han behandler dem lignende måte som på nettstedet Fallacy-Files, og kategoriserer og benevner slik:
Feilslutninger vedrørende relevans
— Appell til makt (argumentum ad baculum)
— Argumentum ad hominem (mot mennesket)
— Appell til ignorans (argumentum ad ignorantiam)
— Appell til populær stemning (argumentum ad populum)
— Appell til autoritet (argumentum verecundiam)
— Avledning (“diversion” eller “evasion”)
— Angripe en stråmann
Induktive feilslutninger
— Lettvint generalisering
— Feilaktig årsak
— Feilaktig analogi
— skråplanslutning (slippery slope)
— — Kausalt skråplan.
— — Begrepsmessig skråplan.
— — Presedens-skråplan.
— Feilaktig dilemma
Feilslutninger angående forutsetninger
— Flertydighet
— Sirkulær argumentasjon (petitio principii)
Formale feilslutninger
— Bekrefte konsekvensen
— Benekte antecedenten
— Bekrefte et disjunkt
Ian Johnson inndeling
Her er en måte å ordne å inndele utfra et kristent perspektiv - fra Johnson's Christian Reunion site http://www.angelfire.com/ks2/fallacies/ Tankefeil
|----|- ERRONEOUS METHODS OF INFERENCE
| |---|- Fallacy of the Appeal to Authority
| |---| Argument ad Hominem Fallacy
| |---|- Inverted Syllogism Fallacy
| |---|- Fallacious Syllogism/Non Sequitur
| |---|- Circular Reasoning Fallacy
| |---|- False Dilemma Fallacy
| |---|- Slippery Slope Fallacy
| |---|- Complex Question Fallacy
| |---|- Prejudicial Language Fallacy
| |---|- Buzzword Fallacy
| |---|- Fallacy of the Appeal to Consequences
| |---|- Fallacy of the Appeal to Force
| |---|- Fallacy of the Appeal to Popularity
|----|- ERRORS INVOLVING GENERALIZATIONS
| |---|- Fallacious generalization
| |---|- Circular generalization fallacy
| |---|- False analogy fallacy
| |---|- Fallacy of the undistributed middle
| |---|- Fallacy of the four terms
| |---|- Fallacious modal uses of generalizations
| |---|- Accident/converse accident fallacies
| |---|- Ahistoric (Pigeon-hole) fallacy
| |---|- Monolithic fallacy
| |---|- Caricature fallacy
|----|- ERRORS OF COMPARISON
| |---|- Fallacious comparison
| |---|- Fallacious quantification
| |---|- Fallacious binarization
|----|- CONTEXTUAL ERRORS
| |---|- Fallacious Equation/Identification
| |---|- Presumed referent fallacy
| |---|- Misplaced focus fallacy
| |---|- Cultural fallacy
| |---|- Human wisdom fallacy
|----|- TEXTUAL INTERPRETATION METHODOLOGY ERRORS
| |---|- The Bible is for theologians fallacy
| |---|- Resolved tension fallacy
| |---|- Proof text fallacies
| |---|- Fallacious allegorization
| |---|- Historical (traditional) fallacy
| |---|- Theological language fallacy
| |---|- Law of first reference fallacy
| |---|- Ecclesiastical convenience fallacy
| |---|- Negativistic interpretational fallacy
|----|- ERRORS INVOLVING CAUSATION
| |---|- Temporal sequence/causation fallacies
| |---|- Uniform experience fallacy
| |---|- Fallacies of oversimplifiation of causes
|----|- SUBSTANTIVE ERRORS REGARDING GOD
| |---|- Human frame of reference fallacy
| |---|- Silent God fallacy
| |---|- Divine ogre fallacy
| |---|- Santa Claus fallacy
| |---|- Dualistic fallacy
|----|- SUBSTANTIVE ERRORS INVOLVING INDIVIDUAL BELIEVERS
| |---|- Legalistic/individualistic fallacy
| |---|- Individual expendability fallacy
| |---|- Heavenly Boss fallacy
| |---|- Homologisic fallacy
| |---|- Homopraxic fallacy
| |---|- Homoaesthetic fallacy
|----|- SUBSTANTIVE ERRORS INVOLVING THE CHURCH
| |---|- Local/ universal fallacy
| |---|- Territorial (Political) fallacy
| |---|- Organizational fallacy
| |---|- Membership fallacy
| |---|- Clerical fallacy
| |---|- Celebrity fallacy
| |---|- Authoritarian ("Opinion maker") fallacy
Richardson's inndeling
A. Stephen Richardson, synes å bygger på Encyclopedia Britannica med sin inndeling.
Logical Fallacies In Scientific Writing by A. Stephen Richardson Tankefeil
|---|- material fallacies
| |---|- False Cause
| |---|- Hasty Generalization
| |---|- Misapplied Generalization
| |---|- False Dilemma
| |---|- Compound Question
| |---|- False Analogy
| |---|- Contradictory Premises
| |---|- Circular Reasoning
| |---|- Insufficient or Suppressed Evidence
|---|- Fallacies of Relevance
| |---|- Irrelevance
| |---|- Personal Ridicule
| |---|- Appeal to the People
| |---|- Appeal to Authority
| |---|- Appeal to Ignorance
| |---|- Appeal to Pity
| |---|- Appeal to Force
| |---|- Appeal to Money
| |---|- Emotive Language
| |---|- Tu Quoque
| |---|- Genetic Error
| |---|- Anthropomorphism
| |---|- Non Sequitur
|---|- Verbal Fallacies
| |---|- Ambiguity
| |---|- Equivocation
| |---|- Composition
| |---|- Division
| |---|- Amphibology
| |---|- Abstraction
LEO's inndeling
LEO: Literacy Education Online - typical fallacies as divided into five major categories
http://leo.stcloudstate.edu/acadwrite/logic.html Logical Fallacies
|---|- feelings
| |---|- Appeal to Force
| |---|- Appeal to Pity
| |---|- Appeal to Gallery
| |---|- Appeal to Authority
| |---|- Old is Better
| |---|- New is Better
|---|- distraction from the argument
| |---|- Attacking the Speaker
| |---|- Irrelevant Material
| |---|- Shifted Burden of Proof
| |---|- Straw Man
|---|- misinformation
| |---|- From Ignorance
| |---|- False Cause
| |---|- Questionable Premises
| |---|- Ambiguity of Terms/Equivocation
| |---|- Simplifying
| |---|- Presuppositions
| |---|- Hiding Information/Half Truth
|---|- generalization
| |---|- Popularity
| |---|- Exception
| |---|- Particular Experiences
| |---|- Property in the Whole
| |---|- Property in the Parts
| |---|- False Alternative
|---|- irrelevant connections
| |---|- Consecutive Relation
| |---|- Slippery Slope
| |---|- Two Wrongs Make a Right
| |---|- Wrong Analogy
| |---|- Circular Reasoning
| |---|- Affirmation of the Consequent
| |---|- Denial of the Antecedent Eksterne lenker - tankefeil, kritisk tenkning etc. |
