"Det finnes grenser for alt", sies det. Men dette stemmer ikke alltid, når det gjelder politisk naivitet synes grenser å være fraværende.
Når innsikt i en gitt problemstilling mangler, vil naivitet og ønsketenkning ta innsiktens plass.

I Dagsavisen i dag heter det at Venstre nå er på glid mot EU. For venstreleder Sponheim hevder nå at det ikke kan utelukkes at partiet sier ja til EU i 2009. Nei-flertallet i partiet kan ha skrumpet mye innen 2009, og dette kan bane veien for et skifte av standpunkt.

So far, so good. Men hva er høvding Sponheims egen begrunnelse for et eventuelt skifte av standpunkt? Det bør få mange til å rette seg opp i stolen:

Blir Tyrkia EU-medlem, som det bruhodet landet er mot den muslimske verden, blir EU et fredsprosjekt og ikke bare et kremmerforetak.
Et mer fredsorientert EU er jeg mer positiv til fordi Norge som EU-medlem dermed kan bidra til at verden blir et bedre sted å være.

Hvilken innsikt avslører Sponheim gjennom denne begrunnelsen? Han avslører at han ikke har noen innsikt overhodet, og da får vi en floskelflom som dette.

Er EU et kremmerforetak? Bevare oss vel! EU er sosialdemokratiets mastodontprosjekt, en gigantstat der ingen ting, ikke engang formen på spikerhoder, skal være uregulert. EU begynner mer og mer å ta formen av et Kim il Sung-prosjekt, der alt lyses opp av en stor stjerne montert i Brussel, og hvor intet unslipper dens lys.
EU er et gigantisk økonomisk overføringssystem av verste sosialdemokratiske merke, et gigantisk byråkratstyrt bol som intet har å gjøre med kremmervirkeomhet, handel, verdiskapning, eller utveksling av transaksjoner mellom frie, uavhengige parter.

Vi merker oss også at Sponheim legger for dagen en nedlatende og foraktelig holdning til kremmervirksomhet, i mer positivt språkbruk kalles dette handel, eller varebytte. Hva tror Sponheiem det ellers er som skaper verdier? Hans uttalelse kan tyde på at det må være staten.
Men slik sett skiller ikke Sponheim seg fra andre statsdyrkende politikere, så Sponheim bløffer når han påstår at hans parti er småbedriftenes beste venn. Driver ikke småbedrifter mye "kremmerviskomhet", da? Og hva annet skulle de gjøre dersom de vil fortsette å eksistere?

Men dette er ikke kjernen. Kjernen er hans grenseløst naive oppfatning av Tyrkia.
Han begår her en gedigen tenkefeil.

a)Tyrkia er et "bruhode" mot den muslimske verden.
b)Blir Tyrkia tatt inn i varmen blir EU et "fredsprosjekt".

Tyrkia er ikke noe bruhode mot noe som helst. Tyrkia er en stat styrt av et erklært islamistisk parti, som har solid flertall i befolkningen.
Det er kun urbane tyrkere bosatt i de store byene som er motstandere av den pågående islamisering av landet. Det store flertall av befolkningen bor utenfor byene, og øst i landet, og man kan knapt si at opplysningstiden har kommet dit. Det er her islamiseringen har den mest massive støtten. Det er disse, som er mer eller mindre analfabeter, som i størst grad ønsker innføring av sharia-lovgivning.
Tyrkia kommer aldri til å spille noen brobyggerrolle mellom Vesten og islam, den som tror det lever i en drømmeverden.

Tyrkia er i ferd med å bli islamisert med små forsiktige skritt, og perspektivet er åpenbart langsiktig. Det er ikke vanskelig å observere dette, og vi avstår fra eksemplene nå.
Sponheim har neppe observert dette, han har latt seg lure av regjeringens tilforlatelige opptreden vis a vis EU. Han må også ha trodd på forsikringene om at den sekulære stat skal fortsette som før, uten påvirkning av religion.
Første skritt bort fra dette er allerede tatt: Regjeringen er forsiktig i ferd med å uthule hærens makt, for å hindre militær maktovertagelse (i henhold til tyrkisk grunnlov) når de religiøse intensjonene blir for åpenbare.

Videre forstår ikke Sponheim hva resultatet vil bli om en så folkerik islamistisk stat blir EU-medlem. Islam har ingen historisk tradisjon for å leve fredelig side om side med folk av andre trosretninger der de selv har en dominant stilling.
Islam er herrefolkets ideologi, de har helt klare shariabaserte regler for hvordan ikke-muslimer skal behandles i en islamistisk stat. De er annenrags borgere uten rettigheter.

Islam viker aldri fra sitt endlige mål som er en verdensomspennede islamisering. For dem er islam den perfekte religion, den "virker" på alle livets forhold, bortsett fra at befolkningen blir intellektuelt tilbakestående i den forstand at kritisk tenkning ikke tillates.
Koranen skal adlydes, man stiller ingen kritiske spørsmål.

Til og med Mohammar Ghadaffi har for en tid tilbake uttalt at dersom Tyrkia blir EU-medlem finnes det ingen stenglser lenger for en muslimsk "invasjon" til Europa. De trenger ikke å bruke våpen, de kan bare komme strømmende og kreve at vi skal sette tilside vår kultur og slippe frem deres. Dette kun basert på den tyngde som ligger i antallet. Det er dette Sponheim tror er "fred". Skjønt, det er nok ikke dette Sponheim tror på. Han tror at når dette store islamistiske landet blir tatt inn i varmen vil hele den muslimske verden smile fra øre til øre og betrakte oss som snille, hyggelige og likeverdige, og så vil de ønske å samarbeide med oss på like fot, og alle selvmordsbombere vil bli pensjonert.
På en måte kan man forstå det. Dagens Norge er avideologisert, det finnes bare ubetydelige forskjeller mellom partienes politikk, forskjeller som er så små at politikerne må lage masse støy for at folk skal tro de er reelle. Sosialdemokratisk ideologi har vunnet en knusende seier, den korporative, blandingsøkonomiske stat støttes av alle partier (med små gradsforskjeller, OG med unntak av det meget lille partiet DLF).
Derfor tror politikerne at dialog og konsensus (en forutsetning for å oppretholde dagen korporative system) også er metoden å bruke overfor islam.
Virkelighetsvegringen er så sterk at man ikke skjønner hvorfor fred mellom Israel og palestinerne aldri kan oppnås gjennom nettopp dialog, forhandlinger og konsensus. For islam eksisterer ikke konsensus, islam betyr "underkastelse". Islam er en totalitær ideologi som eksplisitt forkaster demokrati som styreform, og i vårt avideologiserte politiske miljø får man ikke øye på denne betydelige ideologiske forskjellen. Man tror at denne åpenbare motsetning kan glattes over ved hjelp av dialog.

Vil De vinne et sikkert veddemål? Bare vedd på at USA under Bush ikke engang kommer i nærheten av fred mellom Israel og palestinerne. En såkalt tostatsløsning vil kun gi palestinerne bedre kort på hånden for sine angrep på fienden, tostatsløsningen vil kun resultere i at nok en terrorstat ser dagens lys.

Mulig Bush sikler etter fredsprisen, og han kan jammen lykkes, for den har gjerne en tendens til å bli tildelt folk som har mislykkes med ett eller annet "fredsprosjekt". Vi nevner bare "Arafat", det er merkelappen på denne skandalen av en pris. Som selvsagt deles ut av norske politikere.

Vi må bare så sterkt vi kan si følgende:
"NEI TIL TYRKIA I EU, NEI TIL ISLAMS EKSPANSJON I EUROPA".

FITNA, Geert Wilders film om islam er nå sluppet. Den lå på YouTube, men ble fjernet derfra. Vi regner med at tunge trusler fra islamistiske facister og terrorister førte til dette. Dette understreker særlig sterkt behovet for å avsløre islam og hva denne forskrudde religionen fører til av galskap: Islamistene gjennomfører sine trusler, de farer ikke med tomme ord. De dreper for fote, og de ledende ekstremistene blant dem (som regel imamene) hisser til hat og drap.

Vesten synes ikke å være i stand til å takle det psykologiske presset som dette fører til, og fremfor alt, der er ingen adekvate mottiltak.
Som Geert Wilders sa i et YouTube interviu: Vi har prøvd fornuft og dialog i årevis, men se hvor dette har ført oss!
Denne enkle obervasjonen synes ikke å ha trengt inn, særlig ikke blant de venstreorienterte. De tror fortsatt på såkalt dialog kombinert med ettergievenhet, og at islam skal få dominere vårt samfunn mer og mer i håp om at vi da skal få fred for dem.

Dagsavisen i dag har et indignert oppslag og en indignert leder om filmen. (Venstredsidens indignasjon er alltid påfallende når noe de ikke liker rammer dem i solar plexus)

Raymond Johansen
Statsekretær Raymond ("Brøyt Sjæl") Johansen får fullt referat i avisen, med ingressen:

Uklokt, løgnaktig og hatefullt. Regjeringen tar skarpt avstand fra den nederlandske politikeren Geert Wilders film om islam.

Igjen et klassisk venstreorientert utfall, et rent følelsesutbrudd uten større substans.
Vi resererverer oss forøvrig retten til å hate hvem vi vil, særlig slike som vil ruinere hele vår livsform og erstatte den med noe totalt uholdbart.

Heldigvis er det noen på Stortinget som kan si denne følelesepølen i mot. FrP's innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen er også (som Johansen) opprørt over filmen, men av helt andre grunner.
Vi har også sett de samme bildene, og er enig med Amundsen. Der er sterke bilder og tekster, og der er ingen ting ukorrekt.
Filmen gir en korrekt beskrivelse av de sider ved islam som vi har all grunn til å være skremt av.
Amundsen setter også Johansen til veggs når han ber statssekretæren gjøre rede for hva som er løgnaktig. Er det koran-sitatene? Er det de bildene som vises? Er de fabrikert eller manipulert?
Her blir nok den tidligere brøyte-byråden i Oslo svar skyldig.

Neste spørsmål er: Hvorfor skal det ikke være lov å ytre seg på denne måten? Har vi kun ytringsfrihet når alle aksepterer ytringenes innhold? Men da er det ikke ytringsfrihet, da er det er ytringstillatelse.
Ytringsfrihet er å fritt kunne si offentlig ting som andre blir provosert, krenket eller fornærmnet av. Så får sistnevnte heller ta til motmæle.

Men siden muslimer hele tiden gnåler om at de har krav på å ikke bli fornærmet, synes denne villfarelsen å ha sneket seg inn som en politisk korrekt sannhet. Muslimer er hevet over krenking av denne gjennomført fordummende religionen sin.

Skal vi akseptere dette? Absolutt ikke! Religioner har intet krav på beskyttelse mot kritiske ytringer i et fritt samfunn.

Denne filmen inneholder blodige klipp av terrorangrepene i NY og Madrid, og barbariske henrettelser i den muslimske verden.
(Hvor er alle dødsstraff-motstanderne nå?? Er ikke dette mat for Amnesty?)

Fimlen viser også flere koran-sitater akkompagnert av ekstremt voldelige bilder til musikk av Edvard Grieg (Åses død).

Vi blir også presentert for radikale islamister som ber Allah drepe alle ikke-muslimer.

Dette er Dagsavisens oppsummering av filmens innhold, og dette er korrekt nok. Men så kommer den store bommerten:

Ikke på noe tidspunkt sies det at voldshandlingene som blir vist er uttrykk for en ekstremistisk fortolkning av koranen.

Nei dette er korrekt, men her har Dagsavisens journalister (Sturla Smari Hansen/Erik Selmer) et åpenbart kunnskapshull: Koranen er iflg koranen selv ikke åpen for fortolkninger. Alt som står skrevet i denne boken er ment bokstavelig, og skal følges bokstavelig.
Koranen er ikke skrevet av mennesker men av Allah selv, og er åpenbart til menneskene gjennom profeten.

Det er dette som er muslimenes svøpe: De forutsettes ikke å utøve intellektuell kritikk, de har ingen anledning til å vurdere innholdet, de skal kun adlyde.
Dette fører til at hele kulturen blir undermåls, den er anti-intellektuell, bakstreversk og stagnert. Det er kun gjennom å tenke kritisk stille og spørsmål ved "vedtatte sannheter" at
verden når frem til ny erkjennelse, og dermed går fremover. Innen islam er imidlertid koranen den eneste tillatte vei til erkjennelse, derfor går det fryktelig galt for dem.
Et nesten karikert eksempel på dette er fra en TV-debatt i Irak, der en person forvarer et utsagn om at jorden er flat fordi det står i koranen. Velbekomme, dette er morsomt. Eller tragikomisk?

Kritikerne av Fitna hevder at filmen kun finner sin like i Hitlers "Der ewige Jude", en anti-jødisk propagandafilm. Dette er igjen et gedigent eksempel på venstreintellektuell utskjellingstaktikk, ad hominem og begrepssamrøre.
Hverken statssekretæren eller disse kritikerne kan påvise løgner i Fitna, mens Der ewige Jude er full av løgner.
Deres eneste halmstrå er at Fitna kun viser "en ekstrem koran-tolkning". Men dette er rent tøv. Når ikke alle muslimer følger de radikale imamenes retorikk er det ikke fordi de har tolket koranen i en annen retning, det må være fordi de har tatt inn over seg at verdiene i den vestlige sivilisasjon er langt bedre enn det barbariet som råder i de land som er styrt av islamister. De må faktisk i ytterste diskresjon ha valgt bort de mest outrerte utsagn i koranen. Og dette gjør man ikke uten risiko!
Så her er et uforutsigbart problem: Dersom de radikale imamenes fremmarsj fortsetter (de bygger moskeer og tar kontrollen over område etter omtåde med moskeen som base, og på den måten undertvinger de seg de muslimer som bor innenfor en gitt radius. Dette er som nazistenes organisering av Gau-et, ledet av Gauleitere som var lokale diktatorer) hvor lenge går det da før "den vanlige muslim" må velge mellom sin egen moderasjon i forhold til koranenes krav om militant adferd, og imamenes hat-budskap? For å forstå hva vi i realiteten står overfor må vi identifisere dette som en stor risiko, men de fleste gjør ikke det.
Vi sier bare: Følg med i ekspansjonen av moskeene!

Akademia
Dagsavisen gir spalteplass til professor Daniel Heradstveit, en typisk venstreorientert apologist i det akademiske miljø. Disse finnes det alt for mange av, og det burde snart tas opp til seriøs debatt om norske studenter bør tilbys andre ting enn det denne venstremafiaen har å by på under dekke av akademisk tenkning.

Heradstveit prsenterer en skikkelig begrepssamrøre:

Wilders er gratispassasjer på ett av de viktigste prinsippene i vestlig sivilisasjon, ytringsfriheten
Nemlig. Her har vi en typisk fortrengning av et godt begrep til fordel for et ondt, destruktivt og totalitært begrep.
Det gode begrepet er ytringsfrihet. Meningsinnholdet i frihet er "fravær av tvang". Ytringsfrihet er også å tillate ytringer som andre ikke liker. Ytringsfrihet er frihet til å fremsette krenkende eller fornærmende ytringer. Men dette er en symmetrisk frihet, de som rammes har full anledning til å ta til motmæle så mye de vil.
Men dette er ikke Heradstveits begrep, hans begrep har et annet innhold. Han påstår at Wilders driver ytringsfriheten ut i det ekstreme, hvorpå det går over i sin "motsetning". Hva han mener med dette får vi ikke vite noe særlig om.
Verdiene vi vil bygge på må utøves med skjønn. Her virker det som om skjønnet er lagt helt til side.
Men Heradstvit kommer ikke nærmere inn på hvordan man skal utøve slikt "skjønn", og hvem som skal fastsette hva som er "skjønnsmessig korrekt". Dog er dette lett å gjennomskue:

Wilders skyver ytringsfriheten foran seg og later som han er fanebærer for en god sak. Med det oppnår han stor oppmerksomhet om seg selv, men ødelegger våpre relasjoner til den islamske verden og skader Vesten generelt.

Altså: Wilders er en egoistisk navlebeskuer som bryter med sosialistenes hellige ku, nemlig konsensus. Dette er en ganske subtil ad hominem konstruksjon. Han argumenterer ikke mot innholdet i Fitna - er det korrekt? Viser det sannheten? Hvorfor skal islam kunne forlange å skjule sannheten - hvilken god grunn vil Heradstveit gi oss her?
Nei, han benytter i stedet klassisk sosialistisk utskjellingsteknikk
kamuflert i et liksom-akademisk resonnement.

Heradstveits frihetsbegrep når det gjelder ytringer er "tillatelse", ikke "frihet". Men han kaller det frihet, og prøver dermed å ødelegge begrepets opprinnelige innhold. Han forlanger å være dommer over det skjønn som utøves, og når dette skjønn brytes tiltar han seg retten til å drive primitiv utskjelling dekket bak en professortittel. Han ville nok helst sett at det professorale, venstreintellektuelle akademia var forvaltere av det man kan og ikke kan tillate seg av ytringer.

Han prøver rett og slett å fortrenge det gode frihetsbaserte begrep ytringsfrihet, og i stedet definere inn det onde, totalitære begrep ytringstillatelse, der man ikke kan si hva man vil uten å konsultere folk som Heradstveit.

Våre lesere har sikkert lagt merke til at dette har vært en gjennomgående tone fra venstresiden i den debatt vi har hatt om ytringsfrihet og islam.

Herdstveit viser seg som en mester i sosialistisk utskjelling når han presterer dette:

Han betegner Wilders som en ytringsfundamentalist med vikarierende dagsorden


Hva er en ytringsfundamentalist? Hvem skal avgjøre hvor grensen går her? Jo, den venstreintellektuelle mafia som Heradstvit selv er medlem av. De ønsker seg monopol på å stemple de de ikke liker som "fundamentalist".
Den som har vikarierende dagsorden er Heradstviet selv, og hans dagsorden er å hindre ytringsfrfihet. Derfor legger han så mye arbeid ned i å omdefinere begrepet og gjøre det om til Orwellsk nytale. Sosialister liker ikke frihet, og jo mer man må kjempe for å få ytre seg mot det totalitære, jo bedre for dem.

Vi vil til slutt nevne den såkalte islamekspert Kari Vogt. Vogt frykter at filmen vil føre til ytterligere polaisering mellom Vesten og den muslimske verden.
Hvis det skjer, er det etter vår oppfatning det beste som kun skje.
Hvorfor skal vi slikke islam oppetter ryggen og knele for dem?
De har intet, absolutt intet å tilføre oss i Vesten. Vi er dem intellektuelt, teknologisk og moralsk fullstendig overlegne, så hvorfor skal vi bry oss med bakstrevere? Ingen grunn overhodet.
Vår moralske overlegenhet må bli gjenstand for en separat kommentar, men den kan absulutt gis en sterk begrunnelse.

Vi personlig ønsker slett ikke noen sameksistens med muslimer, vi tåler knapt synet av dem, disse fordummede koran-marionettene.

Vogt ranter videre:
Dette er en "dårlig film" (dårlig - fordi?), men den føyer seg inn i rekken av krenkelser av muslimer.
(Ja, disse forfulgte uskyldighetene skal selvsagt slippe å bli konfrontert med seg selv - vår anm)

Man velger å fremstille islam som en blodtørstig og krigshissig religion. Wilders bruker islamske svovelpredikanter og terroraksjoner til å gi et umenneskelig bilde av en av verdensreligionene.

Å kalle Vogt for islamekspert blir vel det samme som å kalle Johan Galtung for Cuba-ekspert. Han var den eneste NRK fant frem da Castros avgang skulle kommenteres.
Og Kari Vogt er stort sett det man klarer å hoste opp når Fitna og annet diverse muslimbråk skal kommenteres.
Spørsmål til Vogt: Betyr det faktum at islam er en verdensreligion at islam er menneskelig? Hva er menneskelig med offentlig halshugging og hengning i islamistiske teokratier? Eller er det kanskje ikke islam som rår her? Vi bare lurer. Dette minner om vestlige kommunisters tåkelegging av Stalins deportasjoner og massedrap, dette var ikke rettferdiggjort i marxistisk teori. Vi hevder at marxistisk kollektivisme la et førsteklasses grunnlag for Stalin.

Det er dypt å beklage at denne venstreintellektuelle akademiske bøtteballetten *) har media som sitt mikrofonstativ til spredning av tåkelegging, desinformasjon og løgn om den største trussel det frie Vesten har stått overfor siden Hitlers invasjoner.
Man lurer på om de er for dumme til å forstå hva de ser, eller om de virkelig håper at verden skal gå islams vei. Dette bør vi prøve å finne ut av.

*)
Vi benytter her vår soleklare ytringsfrihet til å uttrykke forakt for disse folkene som ikke engang ser ut til å forstå at islam ikke vil ha noen dialog, de ønsker ikke å bli "integrert" i betydningen "bli som oss", de vil ha oss som dhimmier. Vi håper Vogt, Herdstveit og deres likesinnede blir krenket, såret og fornærmet over at noen ikke tror på deres liksom-akademiske fraser, at de i stedet har avslørt sin totalitære agenda.
Islams endelige mål er maktovertagelse enten i egne enklaver der muslimer er dominante, eller så i hele stater i Vesten. Man må være blind og døv for ikke å se dette som et svært sannsynlig scenarium.
Man må nesten være "islam-ekspert" for ikke å forstå det.

Høyskatteregimene hater konkurranse fra land med lavere skatter, og særlig fra skatteparadiser som også skjuler identiteten til kontoinnehavere og eiere av selskaper. Sistnevnte står kun offentlig frem med navnene til såkalte "nominee directors".

Sosialister (og en del konservative) hevder at høye skatter er en grunnleggende forutsetning for å drive velferdsstaten - fra vugge til grav. De er helt ensporet på dette, og hvis noen pirker borti dette, blir det bråk. Vi nevner Venstres Lars Sponheim som eksempel, da han tok til orde for lavere skatt for selvstendig næringsdrivende. Dette førte til det rene Armageddon i AP's rekker. De tok frem sine aller største kaserollelokk og skramlet ivei, her skulle åpenbart de onde åndene skremmes bort, samt selvsagt, deres formastelige budskap måtte overdøves.
Så da tar man i bruk skjellsord i stedet for argumenter ("Populistisk" og "Useriøst" osv har lite med arguemntasjon å gjøre)
Ja, man kan faktisk avlese en temmelig klar adferd i retning av "bortmaning av onde ånder" blant sosialistene, særlig når et parti som Venstre (som de sikkert håper å få med som parlamentarisk grunnlag etter 2009) rasler med skattelette-sabelen. Deres desperasjon er til å ta og føle på, skal man gjøre disse folkene virkelig indignert, skal man bare gjøre som Sponheim.

En skatterapport fra Sverige
stiller spørsmålet: Bør det svenske skattesystemet være en rollemodell for resten av verden?
Klikk her for lenke til rapporten
Rapporten er skrevet av Dr. Sven Larson, som er tilknyttet CF&P Foundation som Research Fellow. Larsons paper er det første i en serie som skal undersøke ulike skatteystsmer rundt om i verden,
Denne studien er meget omfattende og viser hvordan skattetrykket har økt i Sverige siden 50-tallet, da velferdsstaten for alvor begynte å ta form. Man hadde kanskje ikke trodd det, men Larsom finner faktisk visse positive trekk ved det svenske skattesystemet.
Imidlertid peker han på at de høye skattesatsene er kostbare for svensk økonomi, de reduserer den økonomiske veksten og underminerer jobbskapingen.

Der er flere kommentarer til Larsons studie, og vi vil trekke frem et par.
Daniel Mitchell fra Heritage Fondation:
Sweden is losing jobs and capital to other nations because of punitive tax rates effect on productive behavior. This new paper is a thorough indictment of the tax system used to finance Sweden's welfare state.

Veronique de Rugy, American Enterprise Institute
Sweden used to be one the world's richest nations, but has fallen in the rankings since the enactment of welfare state policies. Without steep reductions in marginal tax rates on work, saving, investment, and entrepreneurship, it is difficult to envision a positive future.

CF&P Foundation vil publisere flere rapporter av denne typen, og neste rapport(er) vil ta for Slovakia, Hong Kong, Russland, Irland, Frankrike, UK og Sveits.

Daniel Mitchell i Heritage er kanskje den som klarest uttrykker hva dette egentlig dreier seg om:
Høye (punitive) skattesatser har negativ effekt på produktiv adferd.
Gang på gang får vi dokumentert hvordan høye skatter og økte skatter ødelegger for produktiv adferd, mens skattesenkninger entydig vil fremme slik adferd.
For ikke-sosialister og anti-kollektivister vil dette overhodet ikke være noen overraskelse. Vi setter individers rettigheter i sentrum, rett og slett fordi vi finner det umoralsk å hindre individet i å realisere seg selv, både økonomisk og på annen måte. Det er selvrealisering som er drivkraften, ikke altruisme - av sosialistene også kalt "solidaritet". De som setter sin lit til solidaritet for sin egen overlevelse setter sin lit til at andre bidrar til eget beste, mens rasjonell egoisme (som springer ut av menneskenaturen) forutsetter at man selv bidrar til eget beste på langsiktig vis. Dette forutsetter utveksling av verdi mot verdi mellom likeverdige parter under total frivillighet. Dette betyr at sosialistenes beskrivelse av denne situasjonen, nemlig "jungelens lov" er bannlyst. I jungelen er det de sterkeste som spiser de svakeste, rett og slett ved å forsyne seg.
Da er det ikke snakk om likeverdige parter. Vi vil bruke staten til å
sørge for likeverdighet i verdiutvekslingen, og slå hardt ned på initiering av tvang, det være seg svindel, utpressing, eller annen kriminell adferd der den "sterkeste" spiser den "svakeste" bare fordi han "kan".
Slik adferd vil ikke fremme våre mål for et sivilisert og harmonisk samfunn, og slik adferd skal knuses ettertrykkelig.

Dermed tar Dyrk Mammonm påskeferie, og våre lesere ønskes derfor riktig god påske. Ta tid til rekreasjon og avslapning, dere har fortjent det.

Norske media er tause som graven når det gjelder den pågående skattelrevolusjon rundt om i verden. Dette er et hovedkriterium på sosialistisk infeksjon, man tør ikke for sitt bare liv å fortelle om virkeligheten, så man stenger den ute. Slik drev man på i Sovjet-unionen og det daværende kommunistiske Øst-Europa også. Dessuten hadde man et massivt propagandaapparat hvis oppgave det var å spre vrengebilder av Vesten. I dag spres det vrengebilder av "markedsliberlismen".

Island er farlig nær oss, og en del av Norden. Derfor er det antagelig ekstra viktig å ikke kommentere Islands skattepolitikk:
Islands bedriftsbeskatning lå på 18% flatt (den norske er på 28% flatt) og nå setter Island ned satsen til 15%. På 80-tallet lå denne skattesatsen på 50%. Island er blitt kjent som "den nordiske tiger" pga. sin raske økonomiske vekst. Hvor mange har hørt om denne? Hvor mange vet at Islands reduserte skattenivå har en åpenbar finger med i spillet her? Markedsliberalistisk politikk har generert en velstandsøkning som man tidligere bare kunne drømme om, og dette er bemerkelsesverdig i en nasjon hvis hovedinntekt er fra fiskerier. Altså: En nokså ensidig økonomi.
Arbeidsinntekter har en noe høyere skatt på 36% flat rate, men der er 10% flat rate på kapitalinntekter.
Island har imidlertid ikke tenkt å hvile på sine laurbær, og reduksjonen i bedriftsskatten fra 18% til 15% er et uttrykk for dette.

På tross av en noe for høy personskattesats går det definitivt rette veien på Island, og med den suksessen de kan notere seg i islandsk økonomi er det grunn til å forvente ytterligere lettelser i stats-åket.
Islandske borgere nærmer seg raskt en leilendingsfri tilværelse ,der staten ikke gjør krav på store (og økende!) deler av deres produksjon.

Men det brer seg uro i visse sirkler ettersom flere land nå innser at individets rolle i verden er å skape verdier og beholde disse, og ikke arbeide som leilending under staten. Vi vil presentere et utmerket eksempel på den angst som nå kommer til uttrykk:

London School of Economics er ikke akkurat velkjent som en forpost i kampen for et fritt samfunn. Institusjonen er i heller samlingssted for kollektivistiske/sosialistiske sosialøkonomer som åpenbart setter høye skatter og samrøreøkonomi (også kalt blandingsøkonomi) opp som et ideal.

Professor Willem Buiter ved LSE har i en artkkel i Financial Times nylig identifisert opptil flere fiendtige jurisdiksjoner og markert dem som en trussel mot verden.
Noen av disse bør utsettes for sanksjoner, andre bur behandles mer resolutt og rett og slett invaderes og annekteres.
Det bemerkelsesverdige her er at prof. Butler ikke nevner land som
Iran, Nordkorea, Cuba, Saudi Arabia, Turkmenistan og Venezuela.
Disse statene utgjør ingen trussel, siden han overhodet ikek nevner dem. Nei, ondskapens akse inkluderer land som Liectenstein, Jersey, Luxembourg, Andorra, Guensey, Sveits og Monaco.
Disse landene tiltrekker seg kapital fra høyskattelandene fordi de har lave skatter og respekterer individuelle rettigheter.
Dette gjør det noe vanskeligere for politikerne i land som Tyskland og Frankrike å kjøpe seg stemmer for andre folks penger.

Buiters ønskede aggresjonsnivå varierer etter hvilken motstand han forventer. Monaco og Liectenstein bør utsettes for et skattemotivert Anschluss iflg professoren, men hhv. Frankrike og Østerrike.
Han er ikke fullt så djerv når det gjelder Sveits, for der vil han nok møte serøis militær motstand. Alle føre menn er med i sveitsisk militia og samtlige har automatvåpen.
Professoren nevner (selvsagt ikke) USA, selv om stater som Nevada og Delaware er utmerkede skatteparadiser for ikke-amerikanere.
Allerede her ser vi denne "akademikerens" manglende evne til konsistent logisk tenkning.
Professoren gir en lengere utredning om hvordan OECD og EU bør gå frem, bl.a. for å fastsette Luxembourgs skattelov - for dette kan de ikke få lov til selv.
Isle of Man, Jersey og Guernsey skal iflg ham uten videre dikkedarier innlemmes i UK og underlegges UK engelsk lov.

Dessverre er et mange akademiske institusjoner som betaler lønn til slike sosialistiske fantaster, og lar dem leve et liv fritt for risiko for påvirkning utenfra. De må være godt beskyttet siden de uten risko kan gjøre seg til talsmann for stalinistiske- eller naziztiske metoder.
Vi kan selvsagt le av Willem Buiter, det er fristende. Men at mange i de byråkratiske festningene innenfor EU spisser ører nå, er det neppe tvil om. Så latteren sitter ikke helt løst.

Norske mmedia er tause som graven når det gjelder den pågående skattelrevolusjon rundt om i verden. Dette er et hovedkriterium på sosialistisk infeksjon, man tør ikke for sitt bare liv å fortelle om viekligheten, så man stenger den ute. Slik drev man på i Sovjet-unionen og det daværende kommunistiske Øst-Europa også. Dessuten hadde man et massivt propagandaapparat hvis oppgave det var å spre vrengebilder av Vesten.

Island er farlig nær oss, og en del av Norden. Derfor er det antagelig ekstra viktig å ikke kommentere Islands skattepolitikk:
Islands bedriftsbeskatning lå på 18% flatt (den norske er på 28% flatt)
og nå setter Island ned satsen til 15%. På 80-tallet lå denne skattesatsen på 50%. Island er blitt kjent som "den nordiske tiger" pga. sin raske økonomiske vekst. Hvor mange har hlrt om denne? Hvor mange vet at Islands reduserte skattenivå har en åpenbar finger med i spillet her? Markedsliberalistisk politikk har generert en velstandsøkning som man tidligere abre kunne drømme om, og dette er bemerkelsesverdig i en nasjon hvis hovedinntekt er fiskerier. Altså: En nokså ensidig økonomi.
Arbeidsinntekter har en noe høyere skatt på 36% flat rate, men der er 10% flat rate på kapitalinntekter.
Island har imidlertid ikke tenkt å hvile på sine laurbær, og reduksjonen i bedriftsskatten fra 18% til 15% er et uttrykk for dette.

På tross av en noe for høy personskattesats går det definitivt rette veien på Island, og med den suksessen de kan notere seg i islandsk økonomi er det grunn til å forvente ytterligere lettelser i stats-åket.
Islandske borgere nærmer seg raskt en leilendingsfri tilværelse ,der staten ikke gjør krav på store (og økende!) deler av deres produksjon.

Men det brer seg uro i visse sirkler ettersom flere land nå innser at individets rolle i verden er å skape verdier og beholde disse, og ikke arbeide som leilending under staten. Vi vil presentere et utmerket eksempel på den angst som nå kommer til uttrykk:

London School of Economics er ikke akkurat velkjent som en forpost i kampen for et fritt samfunn. Institusjonen er i heller samlingssted for kollektivistiske/sosialistiske sosialøkonomer som åpenbart setter høye skatter og samrøreøkonomi (også kalt blandingsøkonomi) opp som et ideal.

Professor Willem Buiter ved LSE har i en artkkel i Financial Times nylig identifisert opptil flere fiendtige jurisdiksjoner og markert dem som en trussel mot verden.
Noen av disse bør utsettes for sanksjoner, andre bur behandles mer resolutt og rett og slett invaderes og annekteres.
Det bemerkelsesverdige her er at prof. Butler ikke nevner land som
Iran, Nordkorea, Cuba, Saudi Arabia, Turkmenistan og Venezuela.
Disse statene utgjør ingen trussel, siden han overhodet ikek nevner dem. Nei, ondskapens akse inkluderer land som Liectenstein, Jersey, Luxembourg, Andorra, Guensey, Sveits og Monaco.
Disse landene tiltrekker seg kapital fra høyskattelandene fordi de har lave skatter og respekterer individuelle rettigheter.
Dette gjør det noe vanskeligere for politikerne i land som Tyskland og Frankrike å kjøpe seg stemmer for andre folks penger.

Buiters ønskede aggresjonsnivå varierer etter hvilken motstand han forventer. Monaco og Liectenstein bør utsettes for et skattemotivert Anschluss iflg professoren, men hhv. Frankrike og Østerrike.
Han er ikke fullt så djerv når det gjelder Sveits, for der vil han nok møte serøis militær motstand. Alle føre menn er med i sveitsisk militia og samtlige har automatvåpen.
Professoren nevner (selvsagt ikke) USA, selv om stater som Nevada og Delaware er utmerkede skatteparadiser for ikke-amerikanere.
Allerede her ser vi denne "akademikerens" manglende evne til konsistent logisk tenkning.
Professoren gir en lengere utredning om hvordan OECD og EU bør gå frem, bl.a. for å fastsette Luxembourgs skattelov - for dette kan de ikke få lov til selv.
Isle of Man, Jersey og Guernsey skal iflg ham uten videre dikkedarier innlemmes i UK og underlegges UK engelsk lov.

Dessverre er et mange akademiske institusjoner som betaler lønn til slike sosialistiske fantaster, og lar dem leve et liv fritt for risiko for påvirkning utenfra. De må være godt beskyttet siden de uten risko kan gjøre seg til talsmann for stalinistiske- eller naziztiske meotoder.
Vi kan selvsagt le av Willem Buiter, det er fristende. Men at mange i de byråkratiske festningene innenfor EU spisser ører nå, er det neppe tvil om. Så latteren sitter ikke helt løst.

Forbundskansler Angela Merkel har gått til angrep på fyrstedømmet Liectenstein. Denne gangen bruker hun ikke Tigertanks, Messerscmidt, Stuka og Henkel, eller infanteri med jernheler og MG34. Hun har valgt mer subtile metoder enn hennes forgjenger med imperialistiske ambisjoner.
Skjønt "subtile metoder", vi vil kalle dem ved sitt rette navn: Råtne metoder, metoder som det ikke finnes noe moralsk forsvar for.

Denne gangen er det snakk om skatteimperialisme. Forbundskansler Merkel ser ingen grunn til å respektere at den selvstendige staten Liectenstien har sine egne lover, vi snakker her om lover som beskytter bankhemmeligheten.

Merkel ga derfor sin etterretningstjeneste i oppdrag å sende spioner inn i landet, og de gjennomførte en skjult operasjon som gikk ut på å bestikke en bankfunksjonær til å overlevere opplysninger om tyske kontoinnehavere. Dessverre var denne råtne operasjonen vellykket,
og dette førte til at flere høyprofilerte tyskere ble raidet av sitt hjemlige skatte-Gestapo.
Dette er en nedrig aksjon, orkestrert av en korrupt, umoralsk forbundskansler, Angela Merkel.
Og parasittene i OECD jubler selvsagt. De bruker denne aksjonen for alt hva den er verd. For moralske mennesker er den intet verd, men for selv-tjenende byråkrater er den verd mye.
OECD's general-parasitt Angel Gurria uttalte at Liectensteins bankhemmelighet er et relikvium fra en svunnen tid.
Jaha, OECD skal altså ha en guddommelig rett til å avgjøre hvordan et lands banklovgivning skal innrettes? Vi kan jo sjekke Gurrias årslønn kanskje, og sjekke hvor mye skatt han betaler? Som vi vet mottar slike byråkratiske parasitter sin (betydelige) lønn skattefritt.
Hvorfor skal en OECD-byråkrat være unntatt skatteplikt? Fordi han kanskje ikke bor i hjemlandet? Men hva da med pensjonister som bor i Spania? Det er ikke bare Norge som nå mener at disse skal betale skatt til hjemlandet. Og siden disse ikke er toppbyråkrater, kan man bare iverksette massakren.

Kronprins Alois av Liectenstein anklaget Tyskland for å iverksette et angrep mot fyrstedømmet, og han erklærte at det var helt uakseptabelt å
å la etterretningsorganisasjonen BND betale over 4 mill. Euro til en tidligere bankansatt i Liectenstein for å få tak i opplysningene, illegalt etter Liectensteins lover.

Jeffrey Owens, OECD's spesialist på skatteparadiser uttalte at dette
bare ville få betydning på sikt om Liectenstein ville signere en avtale om utveksling av statteinformasjon med Tyskland og andre land.
Lite tyder på at fyrstedømmet vil gi etter for utpresserne, og de har så langt ikke latt seg affisere av kansler Merkels trussel om å sette foten ned for Liectensteins inntreden i Schengen-samarbeidet. Bravo!
Vi viser gjerne pass for å besøke Liectenstein.

En av Merkels forgjengere (han De vet, for noen år tilbake) benyttet også trusler og trakassering i rikt monn, og tok i bruk metoder som tydelig viste null respekt for andre staters suverenitet.

Det er nå grunn til å minne litt mer om historien: Tyskland har en stygg historie bak seg når det gjelder undertrykking av enkeltindividet. I 1930-årene iverksatte Hitler drakoniske lover som skulle forhindre tyske borgere fra å ha formue utenfor landets grenser.
og akkurat som i dag trampet også Hitlerregimet på sine suverene nabostater (særlig Sveits) for å få ut informasjon om tyske borgere.
Det er faktisk slik at nazistene snusing i og spionering på sveitsiske banker var hovedgrunnen til at Sveits gjennomførte en betydelig styrking av sine lover om bankhememlighet. Det finnes altså stater som tenker anstendig, og nekter å la enkeltindivider bli trakassert av parasittiske organisasjoner og regjeringer.

I dag er det en fallert tysk velferdsstat som er drivkraften, ikke anti-semittisme. Tysklads grådighet etter skattemidler (tatt fra verdier andre har skapt) kjenner tydligvis ingen grenser, og velferdsstaten i landet henger og blør.

Det grunnleggende spørsmålet, som ingen av de kollektivistiske parasittene stiller, er dette: Hva slags rett har en stat til å utøve press på og utøve tvang mot andre jurisdiksjoner for at de skal gi etter og påta seg rollen som skatteinnkrevings-filial?
Det er avgjorte grenser for samarbeid mellom stater. Mange stater nekter f.eks å utlevere utenlandske borgere til hjemlandet dersom de risikerer dødsstraff, ta det som et eksempel.
NB! Etter WWII nektet fyrsten av Liectenstein å utlevere russiske krigsfanger som hadde kommet seg inn i landet slik at de kunne bli "repatriert" hos Stalin. Dvs: Henrettet.
Dette var en meget anstendig beslutning, som Europa forøvrig ikke kan smykke seg med. Resten av Eurpoa sendte de løslatte soldatene hjem til eksekusjonspeletongen.

Et annet og vel så skremmende spørsmål er: Vi ser nå Angela Merkel opptre i fri dressur. Hun legger for dagen en mentalitet som vi ikke liker å bli minnet om. Vårt ønske er at tysk kollektivistisk imperialisme skal legges død for all fremtid. Men - he is dead, but he won't lie down. Tradisjonene videreføres, det rir et spøkelse gjennom Europa.

Makedonia innførte fra 1/1-2008 et nytt skatteregime med en av Europas laveste, flate skattesatser, nemlig 10%.

Følgende lenke peker til
Randall Jackson:Macedonia Making Tax Regime More Attractive to Investors
publisert av Taxanalysts.

Dette var en reduksjon fra "svimlende" 12% fra året før, så landet har altså gjennomført en reduksjon fra 2007, da flatskattesystemet ble innført.

Landets finansdepartement rapporterer at skatteinngagen i 2007 var 10% høyere enn i 2006, før systemet ble innført, og 24% høyere enn budsjettert.

Dette er en del av den observerbare virkeligheten som omgir oss. Vi må virkelig si at dette stiller de rødgrønne partiene i et meget dårlig lys, for der i gården prøver man nå å "selge" den ideen at skattene må økes etter 2009 dersom velferden ikke skal bli svekket.

Makedonia er selvsagt ikke alene om å kunne vise til dette resultatet
av en utflating av skatteskalaen samt en reduksjon av satsen. Dette viser seg hos alle de land som har revolusjonert sin skattepolitikk langs slike linjer.
Skatteøkninger vil utelukkende resultere i en ting: De som rammes vil bruke mer tid på å unngå den negative konsekvensen, i sdtedet for å drive produktiv virksomhet. De rødgrønne har antagelig ikke oppdaget dette, men hovedtyngden av arbeidsplassene i Norge tilbys av små og mellomstore bedrifter. Hvor mye skal disse tynes, da? Dessuten vil en skatteøkning komme til å ramme alminnelige lønnstinntekter aller hardest. De som vil drive valgkamp om dette tema har dermed et godt poeng, for her kan man sette opp regnestykker på hvor mye mer man kan tyne ut av "rikingene" deres realtivt settt skrinne antall tatt i betraktning.
Det er Ola og Kari som må bære byrden, og de kan ikke så lett pakke snippesken og reise sin vei, dette er primært noe de rike kan gjøre uten større konsekvenser.

Det er dessverre ønsketenkning å tro at velferdsstaten har en strålende fremtid. Vi ser særlig at helsevesenet nå bryter sammen, tross vårt høye skattenivå må sykehusene skjære ned stadig mer. Det er neppe overdrevet å snakke om krise.
Senest i dag kom det nyhetsmelding om at pasiener som henvender seg på akuttavdelingene ved sykehusene ikke får den behandling de har krav på, og må ofte vente i 5-6 timer før de i det hele tatt blir tatt inn til konsultasjon. Helsetilsynet påpekter at dette er brudd på lov om spesialist-helsetjenester, men hva hjelper det?

Den sosialdemokratiske lovkvernen går helt amok, det er ikke den ting det ikke finnes en lov mot, og svært ofte er det lover som skal "sikre" at folk får de tjenester de har krav på.
Vi ser gang på gang at slike lover bare er luftspeilinger, de har ingen reell betydning rett og slett fordi ingen blir stilt til ansvar.
På den ene siden reduseres helsebevilgningene, på den annen side har man et lovapparat som forlanger at de og de tjenestene ufravikelig skal tilbys den enkelte borger. Man kan le seg ihjel over disse folkene, hva er deres problem egentlig? Vi lurer sterkt på om det kan ha noe med IQ å gjøre, og evnen til å tenke logisk sammenhengende.

Det faktiske forhold er at sosialistene driver med lovnmakeri mot seg selv, for å "styrke" deres eget system som kommer fullstendig til kort.
Katten biter seg selv i halen, og respekten for lover i sin alminnelighet svinner hen. Hvorfor skal man ha respekt for lover når denne typen lover vedtatt gjennom politisk ønsketenkning bare ignoreres glatt? Signaleffekten er: Lover og reguleringer er i stor grad til for å bli ignorert. De er der som falmede symbolpolitiske plakater på nedlitte gjerder, intet annet. Sovjetstaten avtegner seg klarere og klarere, og de sosialistiske apparatsjikenes hjelpeløshet blir stadig mer iøynefallende. Og det tragiske er at de ikke vet hverken ut eller inn, de aner ikke hvor de skal sette inn støtet.

Det er bare ett middel som nytter, det er å frata staten ansvaret for å tilby helsetjenester til borgerne. Helsetjenestene bør privatiseres, privat kapital må inn i sykehusvesenet, og forsikringsbransjen vil da (i konkurranse med hverandre) utvikle helseforsikringer som dekker behandlingshehovet.

Dersom dette skal lykkes må skattene settes drastisk ned (ikke bare marginalt, men drastisk!) . Folk må selv beholde det de har tjent, og
Makedonias eksempel er vel verd et studium. De landene som følger denne filosofien vil bli de nye tigrene. De vil tiltrekke seg bedrifter og investorer, mens det overbyråkratiserte dinosauraktige EU med land som Tyskland og Frankrike i spissen vil slite stadig mer.

Det var underholdende å se bildet av en illsint Angela Merkel i møte med Liectensteins statsminister, der sistnevnte ville slett ikke gå inn på noen ordning med offentliggjøring av utenlandske privatpersoners formuesforhold i landet. Han ville ikke svekke privatlivets fred, og får oppbakking av landets tronarving. Bankhemmeligheten er landets være eller ikke være, dersom formuene trekkes ut herfra, kan det være slutten for fyrstedømmet. Og dette er en sterk motivasjon til å opprettholde sitt bastante nei til å la EU stikke nesen inn i bankene deres.
Den nå berømte DVD-en med fotokopi av navn på tyske toppfolk med skjult formue i Liectenstein er ganske sikkert et resultat av en Stasi-lignende operasjon mot Liectenstein, orkestrert av Angela Merkel.

Angela Merkel er såkalt konservativ, og hun bestyrer et søsterparti til det norske Høyre. Så ikke vær for sikker på hva vi kan vente av handling fra Høyre, når tåketalen har lagt seg. "Et sterkt Høyre" etter 2009 kan godt komme til å ta modell av Merkels CDU.

Forfriskende politisk ukorrekt!

Kos dere!

Sharia fiasko

Skal vi konfrontere parasittene på general Patton - vis? Her har vi kanskje en bedre metode enn å skrive bloggposter.

Angrip, angrip, angrip!

Finansavisen fra onsdag 13.02.08 har et typisk oppslag som viser hvordan sosialistene opererer.

Fra sommeren risikerer bedrifter å punge ut med et sekssifret beløp til fylkeskommunen hvis de forbryter seg mot ny meldeplikt

Vi trodde først nesten ikke våre egne øyne, men ved ettertanke ser vi jo selvsagt at dette føyer seg pent inn i sosialdemokratiets standard utpresningsfilosofi.

Hva er det nå man kan få bot for? Bedrifter med flere enn 30 ansatte skal nå ha plikt til å varsle fylkeskommunen ved innskrenkninger eller endeleggelser. Dersom plikten ikke overholdes vanker detg bot, og i lovforslaget er det fylkeskommunen som skal kunne fastsette tvangsboten.

"Dette er naturlig fordi fylkeskommunen har ansvaret for meldepliktsordningen og er dermed den nærmeste til å oppdage eventurlle brudd på lovverket" heter det i det dokument som næringsministeren leverte Stortinget før jul.

Om det er noen trøst skal allikevel næringsdepartementet fastsette
botens minimums- og maksimumsnivå.

Hva er så poenget med denne meldeplikten? Jo, det skal gi fylkeskommunen "drøftelsemulighet". Fylkespolitikere (eller kanskje helst fylkesbyråkrater) skal altså nå kunne blande seg opp i normale
bedriftsøkonomiske beslutninger, og det er lett å se hvilken livsfjernhet dette demonstrerer. Hva er det man tror man oppnår?
Man tror sikekrt at man skal kunne få inn et de facto forbud mot bedriftsnedleggelser - eller noe i den retning. Man begynner med å påby "drøftelse", og hva er det så å drøfte dersom en bedrift f.eks. er på konkursens rand og vil måtte innstille uansett etter litt tid?
Svært lite tror vi. Men gribbene er sikkert på jakt etter nedleggelser eller innskrenkninger i bedrifter som er "lønnsomme". Det skal ikke være eiernes sak å vurdere om lønnsomheten er god nok til å forsvare videre drift, da skal det komme trampende inn noen kunnskapsløse byråkrater i stripet dress armert med et lovverk, og så skal man være forpliktet til å forklare disse folkene hvorfor man velger å innskrenke eller legge ned. Man kan knapt tenke seg noe mer ørkesløst.
Overskudd er ikke det samme som lønnsomhet, for lønnsomheten må kunne måle seg med den avkastningen man oppnår gjennom alternativ anvendelse av kapitalen. Men ingen i AP,SV eller SP skjønner dette, det er et alt for vanskelig resonnement.

Den grunnleggende ideen bak dette er lett å få øye på. I Norge eksisterer ikke noen eiendomsrett. Vi har imidlertid en slags eiendomstillatelse, hvis rekkevidde er gjenstand for vilkårlige politiske besluyninger. Når man eier en bedrift og driver denne, er det fordi eierne skal stille arbeidsplasser til disposisjon, ikke fordi de skal søke avkastning på innskutt kapital.
Dette ligger rent filosofisk nær opp til sovjetstatens grunnideer, men dette kan ikke Stoltenberg ha forstått, slik han sutrer og bærer seg når f.eks. Thon og Hagen sier dette.
Man kan også hevde at dette ligger nær opp til den korporative stats grunnideer, dvs. faciststaten. Men nå er ikke forskjellen på kommunisntstaten og faciststaten av noen markant størrelse.

Så kommer neste problem: Arbeidsgivernes organisasjoner møter forslaget med hoderysten og skuldertrekk. Har de ikke forstått at de nå vil måtte tåle nok en frihetsinnskrenkning fra den sosialdemokratiske maktkvernens side? Vi blir nokså motfallen av denne åpenbare mangel på begreper hos eiere og investorer, så da får de nok som fotrjent.
Og hvor er "opposisjonen"? Har noen hørt noe fra dem i denne sakens anledning? Vi har ikke hørt noe. Så dette glir antagelig glatt igjennom i den alminnelige konsensus' navn.

Vår løsning er: Ikke invester i noen virksomhet i Norge. Gå heller til land med der næringsvirksomhet ikke er overvåket av politistaten, eller utpresningsstaten. De som allikevel velger å arbeide for parasittene får som fortjent. Det er ingen grunn til å tale deres sak, det er ingen vits i å kristiere systemet, for det preller fullstendig av.
Er det i det hele tatt noen grunn til å poste artikler f.eks. på en blogg som denne? Har en blogg som denne (og lignende blogger) noen misjon overhodet?
Vi er nå meget sterkt i tvil om det. Når de som rammes av den ene frihetsinnskrenkningen etter den andre ikke vil ta opp kampen og slå skikkelig ifra seg, hvorfor skal andre da stå på barrikadene og si noe som helst? Det må være bedre å prioritere sine ergrelser og legge opp et løp som gjør en mest mulig usynlig for den sosialistiske haistimen.