Å være en 'god' sosialdemokrat.

1. Du må tro skatten er for lav, og kostnaden for bruk av minibank er for høy.
   
2. Du må tro at grunnen til at det finnes fattige land i verden er fordi vi ikke har gitt dem nok penger.
   
3. Du må tro at sykehus, syke/pensjonsforsikringer, skoler, universitet og veier er umulig uten stjålne penger.
   
4. Du må tro at tyveri er noe annet enn tyveri om flertallet i et demokrati vil ha statlig legalisert offentlig stjeling.
   
5. Du må tro at næringslivet er et nødvendig onde og at offentlig virksomhet er edel og gir velstand.
   
6. Du må tro at det for menn er minst like naturlig å putte tissen sin opp i andre menns anal, som det er å stifte heterofil familie.
   
7. Du må tro at tyveri er noe annet enn tyveri om tyven er snill og deler av sitt tyvegods.
8. Du må tro at det motsatte av streik, er lockout.
   
9. Du må tro at AIDS sprer seg som følge av manglende offentlige tilskudd.
   
10. Du må fremfor alt tro at dette innlegg er en del av en ultrahøyereorientert konspirasjon, og ikke en beskrivelse av virkeligheten.

17-mai - Stortingsvalg og Sosialdemokratisk Mafia

Ved jordbruksrevolusjonens begynnelsen oppfattet man sin rett til å eie det man selv hadde tatt i sin besittelse, fra det tidspunkt da en hadde tatt grunnen - eller den naturlig frambragte ting - i bruk. Uten opphold kunne man derfor starte opparbeidelse og akkumulering av kapital i forvissning om at man eide grunnen, all den tid man holdt den under opparbeidelse, eller til man valgte å selge denne inklusive den opparbeidede kapital til en annen. Den annens eierrett var kun begrenset av hvorvidt han vedvarte å opparbeide kapitalen. En ødegård var fritt vilt. Også de produktene man frembragte ved sitt eget arbeid og ved den kapitalen man hadde opparbeidet for å øke sitt arbeids produktivitet, anså man som sitt. Om man samarbeidet med andre og gjorde avtale om å utføre et arbeide for en annen, så anså man også dette arbeidet som sitt eget. Derfor hadde man rett til å kreve en gjensidig frivillig godtgjørelse for samarbeidet, eller å avstå fra å yte arbeide om man ikke var fornøyd med den motytelse det ga. Men så skjedde det noe. En gjeng banditter med alt annet enn edle hensikter, la en slu plan om å bringe den naturlige eierrett til opphør og røve land og arbeide i sin vold. På Eidsvoll skjedde dette, hvor skurker fra hele landet laget en plan som skulle for utenforstående høres flott og fin... ..men det var bare i ordlyden. Det var seg slik at den gjengse mann på den tiden ikke forstod seg på vakre ord til slett spill og var ikke istand til å avsløre hva den nye uetikk ville lede til. Det var derfor ikke det store opprør imot bandittene å spore. Folk flest på den tiden kunne knapt lese, og iallefall ikke i formelle saker fant de noen sammenheng. Den vanlige mann forstod ikke på den tiden at resultatet av både hans opparbeidende grunn og hans arbeide på denne, var i stor fare. Det skulle ikke vare lenge før han var å regne som slave på sin egen grunn, og resultatet av sitt blodslit og svette skulle ikke lenger tilkjennes ham, men på nåde skulle han få beholde litt lommepenger. Til gjengjeld skulle han få kalle seg norsk, uten at han forstod riktig hva det betød, men visstnok skulle det være fint. * Heller ei skulle han få bestemme hva han ville handle, fordi det skulle bli til noe som heter skatt * hvor det idag fratas 80% av hans verdiskapning * hvor det er mafiabosser i Oslo og andre sentrale strøk som skulle bestemme hva resultatet av hans arbeide i hovedsak skulle brukes til. * Ikke skulle han få bestemme hvor meget skole sine barn skulle få, * og ikke skulle han få bestemme hva sine barn burde lære. * Heller ei skulle han få bestemme hvor meget helsetjenester han ville kjøpe. Det meste skulle avgjøres av mafiabossene i noe som fikk navnet Storting og regjering. Riktignok skulle menigmann få tillatelse å gi sin stemme, og på denne måte medvirke til hvilket mafiasystem som skulle råde og hvilke mafiabosser som skulle ha størst innflytelse. Det var et kløktig spill mafiabanden la opp til. Og, Det var ikke lett å forstå hvor det bar. Først var det ikke snakk om noen skatt eller avgift i det hele tatt... Men... efterhvert som tiden gikk, ble det ene "gode" forsett efter det andre langt frem i dagen. Det var ikke lett å stå imot forslagsstillerne. Og den som gjorde det ble effektivt plassert utenfor det "gode" selskap eller fikk vite hvilken dåre han var om han ikke forstod hvor god nyhet dette var. Det var lett å forstå at det er lurt å ha en oppsynsmann som skulle vokte på bolig og grunn om natta slik at tyver ville få en vanskeligere kamp, men det slo dessverre ikke inn den gjengse mann at slike lure tiltak ikke kun er mulig å gjennomføre ved bruk av legalisert tjuveri og tvang. --> Det slo heller ikke inn den gjengse mann at et slik tvangsmedlemskap hos oppsynsmannen er like meget tyveri som hva den tyven de skulle beskytte seg imot, bedriver. Det var den gang da appell til autoritet ble ansett som holdbar argumentasjon, og på den måte fikk man med seg flertallet. Når flertallet først var i lag med mafiabossene, ble så appell til majoritet ført inn i boken over holdbart argument. * Efter noen år var boken full av villfarelser (fallacies) * og logiske tankerekker var ikke lenger logiske tankerekker, men derimot uangripelig inkoherent rør. Når banden hadde herjet med befolkningen en stund, og holdt dem i sjakk ved å gi goder tilbake for det omfattende legaliserte tyveri, så skjedde det så at tyveri ikke lenger ble oppfattet å være tyveri. * Tyveri var nu blitt rettskaffent, * og rettskaffenhet var blitt urett. Slik er det psykopati smyger seg inn i hodet og overtar fullstendig over for et menneskes sjeleliv. Det klarer ikke lenger å skille mellom rett og galt, og i mange tilfeller erkjenner det heller ikke at rett og galt er målbare størrelser. * Idag har det kommet så langt at summen av alt statlig legalisert tjuveri og importvern og andre markedshemmende tiltak, utgjør 80% av gjennomsnittsnordmannens verdiskapning. * Han er til 80% slave for andre. Ikke fordi han ikke får noe igjen for sitt arbeide, men fordi han ikke får selv bestemme hvordan resultatet av sitt arbeide skal benyttes. Mafiabossene har nok igjen utviklet sin liste over villfarelser som de benytter for å rekruttere nye individer som ikke forstår hva som riktig kan kalles holdbart argument. Idag er det også noen få, som har klart å lure mafiabossene og trass hard beskatning likevel har klart å oppfylle mange av sine drømmer. Det er med frivillig handel de har oppnådd dette... Men trass det er deres legitime eiendom også efter mafians forståelse av saken, benytter skurkene i mafiaen deres rikdom som et oppslag i villfarelsesboken der de henter sine argumenter. * Appell til misunnelse er er det siste. Det å ha mange penger er i seg selv grunn til at mafiajævlene skal stjele av dem. Det subsidiære argument er at noen angivelig har bedre nytte av dem - som om det er hva som bestemmer hvem som moralsk har rett til hva. Mafiaskurkene, deres lakeier og andre idioter tror de diskuterer politikk. - Men det var jo ingen som motsatte seg mennene på Eidsvoll, ikke i nevneverdig grad iallefall, sier en av de som sitter nær bandelederen i Drammensveien 1. - Som om urett blir rett av at ingen tør å sette livet på spill når mafiaskurker truer med utrustede hester og geværer. - Men flertallet er jo for at staten skal ta fra innbyggerne uten deres samtykke, sier en annen av bandelederens nære. - Som om urett blir rett av at mange er for urett. - Som om psykopatene virkelig mener noe med dette argument... Fordi... - hadde de det kunne psykopatene enkelt ha ført bevis for at det virkelig er flertall for 80% skatter, avgifter osv. Fra imorgen kunne myndigheter erklære at alle slike er frivillig, og videre gjøre det klart at alle statens lakeier som krever inn avgifter skylder å gjøre klart at det er frivillig. Både vi og psykopatene vet at statens inntekter ville reduseres til under null i løpet av en halv uke. SÅ KOM IKKE HER Å BABLE OM FRIVILLIGHET, LØGNAKTIGE PSYKOPATE JÆVLER! - Men hvordan skal vi få til helsetjenester, veibygging, forsvar imot indre og ytre fiender, om vi ikke skal finansiere disse tjenester med legalisert tjuveri? - Som om urett blir rett av at mange ser det problematisk å finansiere visse tjenester uten ved bruk av legalisert tjuveri. Psykopater forstår ikke at vi ikke skal ha noe av tjenester som ikke er realiserbare uten å begå andre grov urett. - Men hva med de svake, hvordan skal de klare seg hvis vi ikke stjeler til dem? - Som om det er så mange svake at man må stjele 80% av de ikke-svakes verdiskapning... - Som om det er rett å stjele bare fordi noen er svake... - Som om det er de ikke-svakes skyld for at noen er svake... - Som om det er bevist at de som ikke klarer å fø seg, vil gå under i et rettskaffent samfunn! Løgnere og bedragere og andre psykopate jævler bruker alle tenkelige uholdbare argumenter for å bane vei for å holde frem med sitt psykopatsamfunn! - Men det er din plikt å gi tilbake for alt det mafiastaten har gitt deg, av helsetjenester, skolegang, transport/vei og beskyttelse. - Dette er spikeren i kista som gjør det umulig for sosialdemokraten å flykte fra det faktum at det er et regulært mafiasystem han i virkeligheten støtter... - Et samfunn hvor han skal ha betaling for tjenester, som for det første er tvangspålagt, og dessuten har psykopatene i mafiaen sørget for at et rimelig alternativ ikke finnes. --> Dessuten sier mafiapsykopaten med dette at han i egenskap av å være i flertall, av denne grunn, eier det geografiske området Norge, og det til tross for at mafiapsykopaten og hans lakeier slett ikke har medvirket til å opparbeide grunnen og tjenestene ved frivillige midler. Denne innvending bør være tilstrekkelig for å føre innvenderen øyeblikkelig frem til retterstedet og gjøre kort prosess. Det finnes i realiteten to sider i politikken. Psykopater og rettskafne. Psykopatene er de som appellerer til autoritet, majoritet, føleri og svada i fravær av holdbar argumentasjon for sine standpunkter. * Disse er oftest for statlig legalisert tjuveri. * De er for å frarøve folk rett til å styre sine egne liv, særlig når de ikke lever sine liv på den måte som mafiaskurkene i myndighetene ønsker. * De skal helst utrustes med hjerneprotese, hvor de ikke skal kjenne noe ubehag, ingen sult, ingen frost. Frihet er mye mindre viktig hevder psykopatene... Mye mindre viktig enn å leve et bedagelig liv... Og! Vi må tro dem, der de lever av midler som andre har produsert... og ei heller noensinne har mottatt lønn som ikke er en følge av statlig legalisert tjuveri. Disse patetiske idioter påkaller vårt følelsesliv der de forklarer at de: * virkelig sliter i sin offentlige stilling for de penger de mottar, * og videre forteller de at de antagelig ville fått mye bedre betalt om de valgte en stilling i frivillig næringsliv.... Dette tror de knapt selv på. * Individer av deres tankegods er fullstendig ubrukelig i frivillig næringsliv hvor det ikke er tillatt å tvinge mennesker å handle deres tjenester, * hvor det ikke er anledning å tvinge frem egen suksess ved å ramme andre med urett. De som har forsøkt å gå fra offentlig skurkevirksomhet til frivillig næringsliv forteller om en mental omstilling så stor at den til å begynne med kjentes umulig. Men med mot lot det seg gjøre å jage alle psykopattakter på flukt hver gang de møtte motgang og ble fristet til å foreta snarveier. - Vær også klar over at brorparten av bedriftene i det såkalte "frivillige næringsliv" i realiteten er å betrakte som offentlig virksomhet og lever i hovedsak under samme kår ved at deres oppdragsgivere i all hovedsak er stat og kommune. Rundt regnet idag er det * 1/3 som "arbeider" i offentlig virksomhet, * 1/3 som arbeider i "frivillig" næringsliv der kundene i hovedsak er stat og kommune, og til slutt * 1/3 som arbeider i reel frivillig virksomhet der all handel begås mellom frivillige. Skjønt, også i sistnevnte er det unntak, da det er endel lover som hemmer markedet slik at det ikke kan kalles frivillig virksomhet... Og det til tross for at det ikke dreier seg om noen som leverer varer eller tjenester til det offentlige. De rettskafne på sin side holder som sin hovedhypotese at mennesket skal i størst mulig grad * få handle frivillig, * uten tvang fra andre, * all tid de selv ikke utsetter noen for tvang. * At all ubenyttet grunn er til fri bruk for den som vil starte opparbeidelse, -unntatt grunn som er under marginal opparbeidelse, men av mange, liksom stier, beiteområde og des like. Slike skal regnes som friareal for alle å benytte. * At det ikke gir noen rett til å stjele, bare fordi de er sultne. * At ubehagelige ting reduseres som følge av frivillig handel og avtaler. * At de som ikke for en tid klarer seg selv, retter seg imot sine medmennesker for hjelp, ikke som et krav, men som appell til deres gode vilje og troen på et medmenneskelighet også vil komme giveren til gode. Altså diametralt ulikt det kalde harde samfunn som psykopatene fremelsker, der Hvermann Psykopat peker imot sosialsenteret når noen er i vanskeligheter... ..totalt blottet for engasjement i hvorfor det har gått noen ille... ..eller hva de kan gjøre for å få den uheldige opp av grøfta. Det går mot valg, stortingsvalg, og du skal holde deg langt faen unna valgurnene, fordi de eneste valg du der kan velge mellom, er * sosialistisk djevelskapens psykopati-samfunn eller * "moderat djevelskapens psykopati". Den eneste måte du kan med presisjon vise hvilken avsky du har imot enhver form for tvangs og tyveri-samfunnet er ved å avstå fra å legitimere dette faenskap ved å gi det din stemme. Heller ikke -blank- stemme vil yte dine meninger rettferdighet om også du, i likhet med meg, hater den ondskap mafiaskurker har satt i scene. * Med blank stemme legitimerer du nemlig et demokrati som ikke er begrenset med at ingen beslutning er gyldig, om den rammer noen med tvang eller tjuveri. * Den beste måte å rydde faenskapet av veien er ved å misjonere det til alle du kjenner og ikke kjenner, så ofte du kan! Norge er fylt til randen av resurser. * Det er nok arbeide til alle. * Alle er istand til å lage noe, * eller utføre en tjeneste andre finner så nyttig at de er villig til å betale for den. Slike tjenester finnes det ubegrenset av. Det gjelder bare for den enkelte å kvele sin egen arroganse, sin egen blyghet, og finne frem til den tjeneste eller den ting, og sørge for å gå ut til menneskene for å presentere den. Det er bare din arroganse, selvmedlidenhet og påtatte blyghet som kan stoppe deg fra suksess. * La deg ikke lure av psykopatene å tro at det er noe liv å leve hva de tilbyr deg. * Tro ikke for et sekund på at du vil finne deg godt til rette i en stilling som du vet finansieres med rappa midler. Du vil aldri kunne tilgi deg selv på dødsleiet for alt det du ikke gjorde fordi den selvhøytidelige narr som bor i deg, stoppet deg fra å gjøre det. At du er en selvhøytidelig narr og vil ikke ydmyke deg selv ved å presentere hva du kan tilby av tjenester for andre, gir ikke deg noen rett til å leve på andre via en offentlig stilling, eller på annen måte leve på andre uten deres samtykke. Det var bedre for deg selv, at du bandt et anker om halsen og senket deg selv i havet. Heller ikke du selv vil finne livet ditt noe verdt om det er på denne måte du har gått igjennom livet. Heller ikke 17-mai er noe å feire for et rettskaffent menneske. Hva skal vi vel feire? * At vi er barn av viking (betyr: skurk), * at vi er barn av mafiaen som startet på Eidsvoll?, * at samfunnet slik det er, er basert på statlig legalisert tjuveri, * hvor et kvalifisert flertall manes frem til å stemme på et skurkesystem hvor der ligger klare undertoner om at det er økonomisk vinst for den gjengse å hente på å støtte et slikt skurkesystem? Er du en etnisk nordmann, et rettskaffent menneske skal du om du kan reise til Stömstad (eller annet sted borte fra bermen som feirer sitt faenskap) fra 16 til 18 mai, holde deg langt unna valgdagen 12 september 2005 og så ofte du har mulighet til det proklamere for dine omgivelser at du ønsker deg et samfunn hvor det å ha samfunn med andre mennesker har frivillighet som sitt fundament. Med vennlig hilsen om bud om godt valg til alle, fra brygga i Sverige, både 16, 17 og 18 mai, samt 12 september! (Ikke fordi Sverige er det grann' bedre, men fordi vi må begynne et sted, og da er det naturlig å begynne med det verste og nære) Chris Joy Ultralibertarianer PS: Som Ultralibertarianer oppfatter jeg selvfølgelig all form for patent og åndsverklover som tjuveriinspirert faenskap, og derfor står det deg fritt til å benytte hele eller deler av dette innlegg i enhver sammenheng du måtte ønske, når du måtte ønske, uten samtykke fra noen, og uten å referere til kilden, men om du ønsker å benytte meg som kilde, føl deg fri til å gjøre så. Jeg mener hvert ord jeg har skrevet, og i den rekkefølge de opptrer. Det er ikke mulig for et menneske å gjøre krav på åndelige ting, da mennesket har ikke noe verktøy eller egenskap som gjør dette mulig. Mennesket kan bare gjøre krav på å eie hva som åndelige idéer manifesterer seg i fysisk, men ikke det åndelige i seg selv. Derfor eier jeg ikke de idéer som jeg i dette innlegg har presentert. Merk: Innlegget kan være avkortet i visse fora hvor det er publisert pga. begrensninger i antall tegn. I slike tilfeller forekommer innlegget over flere innlegg, men fremover- og bakover-referanse.) PS2: Om du ønsker å publisere dette innlegg på VG-nett sine debattsider? Vær da klar over at dette allerede er gjort trass du ikke finner det igjen der. Da jeg publiserte det, ble det slettet efter ca. en halv time... ..Og. Den ferske konto som publiseringen var knyttet til ble uten forvarsel stengt. VG-nett må således betraktes som et uegnet sted for de som virkelig ønsker debatt om politisk filosofi. Antagelig har VG-nett's bevisst valgt å ansette meningskontrollerende venstreradikale skrullinger for nettopp å stagge den debatt dette innlegg er bærer av Hvorfor? Fordi det kommer i konflikt med den politiske linje avisen har besluttet å ha. Det er ingen tilfeldighet at VG-nett debatt kan synes å være tilholdssted for drittunger. Ledelsen i VG har gjort et bevisst valg... ----- Artikkelen er skrevet av Chris Joy

Dagsaviser - deltakere eller tilskuere?

I sitt nyhetsoppslag om saken stempler Dagsavisen de altfor mye omtalte tegningen og tekstene som hang i kantina på politistasjonen i Trondheim sentrum, som "rasistiske" og "islamofobe" - og dermed også de privatpersonene som hang opp disse tekstene og tegningene. Det kan jo være kantinebetjeningn for alt hva Dagsavisen ikke vet. Men ikke bare det, Dagsavisen signaliserer også til sine lesere at dette stykket stigmatisering fra Dagsavisens side var en "innenriksnyhet", en nyhet, ikke en kommentar. Det sjokkerer nok imidlertid ikke noen. For det er lenge siden det tidligere Arbeiderbladet brydde seg med å skille mellom nyhet og kommentar.
Som det vel var Håkon Lie (?) som skrev i DNAs Håndbok for tillitsmenn, som partiet utga etter krigen. Her finner man et kapittel med tittelen. "A-PRESSEN ER VÅR BESTE AGITATOR, FORDI..." "...det er det daglige drypp som uthuler steinen. (...) ...objektivt informasjonstoff og subjektivt agitasjonstoff blandes slik at det ene vanskelig kan skilles fra det andre.(...)" (Jeg gjetter på at den Ap-håndboka som disse sitatene er hente fra, er en bearbeidet versjon av Håkon Lies bok fra 1934 med tittelen "Agitasjon og propaganda: håndbok for tillitsmenn i de norske arbeider-organisasjoner"). Dette da bare for å vise at oppløsningen av sjangergrensene i norsk journalistikk ikke er noe av ny dato, og også er noe politikere har stått bak.
Dagsavisen kobler også denne påståtte "rasismen" og "islamofobien", med striden om Muhammed-karikaturene, og hevder at det var muhammedkarikaturer som var hengt opp i kantina. Videre kobler avisa saken opp mot den tragiske hendelsene der en innvandrer ble drept i forbindelse med en pågripelse på samme politikammer. Er det noe Dagsavisen gjør i et kynisk forsøk på å hisse opp en allerede oppildnet stemningen? er dette noe Dagsavisen gjør for å spille på paranoiaen i muslimske miljøer? Eller for å forholde seg til den spekulasjonen ved å bruke Dagsavisens egen mentalitet mot Dagsavsisen, så kan Dumskapens Akse her og nå høytidelig slå det fast som en nyhet og et faktum at: DAGSAVISEN HISSER OPP STEMNINGEN OG SPILLER HEMNINGSLØST PÅ PARANOIANE I ISLAMISTISKE MILJØER I NORGE. Og dette kan vi i ironisk ro og makt slå fast som Sannheten med stor S bare på premissser av Dagsavisens eget nyhetsbegrep. En av de "rasistiske tegningen og tekstene" som Dagsavisen viser til i sitt oppslag var dette berømte "unnskyld at jeg er til"-diktet, som vistnok opprinnelig var et leseinnlegg i en dansk avis. Det blir i avisen karakterisert som "Muhammed-karikatur med en tekst med rasistisk innhold". "Teksten er identisk med en kjede-e-post som ble sendt rundt etter at Muhammed-tegningene første gang ble publisert", fortsetter avisen. Jeg husker jeg selv mottok dette diktet som epost. Og jeg reagerte ikke sånn på det som Dagsavisen slår det opp som nyhet. Jeg tenkte verken "muhammed-karikatur!", "rasistisk!" eller "islamofobt!". Og i motsetning til hva Dagsavisen skriver, så tror jeg ikke Dagsavisen ville hatt noe problem med å trykke diktat om det hadde vært et leserbrev som var kommet til Dagsavisen og ikke til en dansk avis. Og jeg er overbevist om at Dagsavisen ville ha trykket det uten å tenke søren også, nå er vi i Dagsavisen rasistiske og islamofobe og Muhammed-karikaturtrykkere, som trykker dette. Jeg kjenner ingen som ville ha tenkt at dette var jamme "Muhammed-karikaturer", "rasistisk" og "islamofobt" gitt. Men det er altså det Dagbladet definerer det som selveste virkeligheten i i sine nyhetsspalter. Hva er det forresten å være "islamofob". Er det det å være negativ til en millitante islamisme som har begått 9000 ulike terroristhandlinger rundt om i verden siden 9/11? Jaja. Vi har i alle fall vårt å slite med her i landet. Men jeg mottok altså også denne famøse eposten for en tid tilbake, der da en bekjent sendte meg diktet. Han tenkte vel mer at diktet var et godt argument mot det hykleri som bla. Dagsavisen har stått for når det gjelder Muhammed-tegninger etc. Men nå tenker han vel at "fillern også!", jeg skulle aldri ha sendt det diktet til mine bekjente, for nå tenker sikkert flere av dem at jeg i alle hemmelighet kansje har skumle og skremmende og farlige og rasistiske og islamofobe holdninger. Men, sånn kan det gå når man setter journalister til å definere virkeligheten for oss. Journalister er desverre den eneste samfunnsgruppen som har så mye makt at den kan anklage hvem som helst for nær sagt hva som helst, enten det er offentlige personer eller ikke, uten å behøver å føle noen som helst forpliktelse til å begrunne sine anklager. Journalistene har spørremonopol i samfunnet. De bestemmer hvem som skal få hvilke kritiske spørsmål om hva, samt hvem som skal unntas for kritikk (herunder dem selv). Og så har de en enorm definisjonsmakt. Makt til å definere hva som er virkelig, uten noen gang å behøve å argumenterer for eller svare for sine definisjoner av virkeligheten. Og denslags klappjakt på privatpersoner som avisen egentlig driver her, det kan jo da når som helst ramme hvem som helst av oss. Dermed får vi en kafkaverden der alle til slutt går og føler at de er skyldige uten å vite hva de har gjort seg skyldig i. Og alle føler at de har en mistanken på seg. Du kan jo knapt snakke med innvandrere lenger uten å tenke at kansje vedkommende mistenker meg for å være rasist og det som verre er. Og dette ikke minst fordi avisene ikke lenger ser grunn til å holde tvilen oppe, eller la tvilen komme tiltalte til gode, eller tillater seg å ha noen diskusjon på de partsinnlegg de slår opp som nyheter. Det gjelder å bare oppløse skille mellom nyhet og kommentar, kontroversielt og dokumentert, fakta og synsing, og så er det bare slå fast og definere virkelighet etter sin lyst. Problemet er jo at når avisen avvikler den kritiske distansen til hva forskjellige folk påstår og har av utspill og versjoner, så er det ikke lenger grunn til å stille kritiske spørsmål om hvordan aktørene begrunner sine versjoner. Det som jo skjer er jo at avisene i stedet for å stille seg på avstand og stille kritiske spørsmål, bare definerer virkeligheten slik en av partene opplever det. Det er ikke noe rom for dialog og tvil i Dagsavisens deltakende nyhetsrapportering. Det rare her er at en av de avisens som har markert seg sterkest som tilhenger av dialog med islamister og terrorister, den har en måte å skrive på som vitner om det motsatte av vilje til dialog. Dette blir det en veldig skjevhet og ensidighet av. Men det passer vel da både redaksjoner og lesere. De fleste aviser i Norge er startet som partiaviser, og nordmenn har jo da tradisjonelt lest aviser for å få bekreftet sine fordommer. Hva ellers skulle de lese nyhetsaviser som er utgitt på vegne av et politisk parti, for. Men når den kritiske distansen blir borte i nyhetsrapporteringen, så fører det til at det kritiske er noe avisene glatt hopper bukk over. Og her står de jo ganske gritt bare de tilsløre sine kilder slik at leserne ikke selv kan vurdere og forholde seg kritisk til avisense dommer. Og når avisene bare definere virkeligheten for oss på nyhetsplass, så er det jo som om avisene hadde overtatt den kritiske funksjonen som det er meningen at folk skulle bruke sine egne hjerner til å utøver. Det er jo dette som er noe av det farlige og skremmende ved den utvikling vi ser i dag, fra de som forvalter vårt offentlige liv. Det klamme deltakerperspektivet som preger norske journalister måte å forholder seg til konflikter på, er en sikker oppskrift på å forsterke konflikter. Når en av partenes versjon blir slått opp som nyhet, mens den andre parten ikke får noe forsvar, eller ikke får fram sine versjon av virkeligheten. Avisene burde jo lære litt av det mer nøkternt rapporterende BBC. Der seriøse brittiske journalistene prøver å ha en kritisk distanse som tilskuer til kampen om virkeligheten, så er norske journalister ivrige deltakere i fortolkningskampen.

Dumskapens akse mottok en festlig epost i dag

Ja, nå er det jo riktignok riktig at også konservative regjeringer har operert med store budsjettunderskudd. Men det blir feil når sososialdemokratene tror det er en innvending mot den kritikken de får for det.
 

-----Original Message-----
From: xxxxxxxxxx 
Sent: 29. august 2006 04:57
To: xxxxxxxxxxxxx
Subject: Jeg koser meg - ond latter



Leste wikipediaartikkelen Social democracy i Wikipedia nå. I et avsnitt under overskriften

Criticism of social democracy la jeg inn det med rødt nedenfor:

"Economic conservatives and classical liberals argue that social democracy interferes with market mechanisms and hurts the economy by encouraging large budget deficits and restricting the ability of entrepreneurs to invest as they see fit. Social democrats, committing the fallacy of argumentum ad hominem tu quoque, might respond to this argument by observing that conservative right-wing governments have also built up large budget deficits in recent years, notably the Reagan and Bush, Jr. administrations in the USA and the Thatcher government post-1987 in the UK. Classical liberals, following the work of Friedrich Hayek, Ludwig Von Mises and others, reject the characterization of these regimes as classically liberal in nature at all. Classical liberals also assert that what much of the left criticizes as capitalism is actually a state-mediated corporatist system, closer to fascism than free-market capitalism. The modern (American) liberal critique of social democracy is centred on its willingness to restrict the political and legal rights of the individual in favour of a perceived social good.

 

Hohoho! Jeg koser meg! OOOOOOOOOOOOOOOOOOND LATTER!

Skal bli spennende å se hvor lenge den står. Hehe. Tipper at det blir slettet og at det

kommer inn på discussion-siden etter hvert og av sosialdemokratene der blir

opptatt av å forsvare seg med nebb og klør mot anklagen. Snusfornuften lenge leve!

Skrell, skrell, skrell, skrell

--

mvh

xxxxxxxxxxx

 

Egoist Per, Altruist Pål og Psykopat Espen...

Per, Pål og Espen er de tre eneste mennesker i verden. De bor på hver sin eiendom som grenser inntil hverandre. Per er en flittig mann. Han dyrker frukter, korn og lager nyttige ting for seg selv. Hvert år får han store avlinger, og er istand til å legge tilside et overskudd av sitt arbeide. Pål og Espen liker å leve livet i glade dager, og nyte det som naturen til enhver tid gir dem, uten anstrengelser. De latterliggjør Pers bestrebelser, og mener det er unødvendig. De foretrekker å strekke seg efter frukter fra trærne på sine eiendommer, men å bidra til større avlinger selv, vil de ikke. Et år er det dårlig med frukter på trærne. Det er uår. Pål og Espen begyner straks å sulte, og noe lager har de ikke å ta av. De bestemmer seg for å be om å få mat av Per. Per vil ikke dele sin mat da han ikke tror han har nok til seg selv om det skulle bli dårlig høst neste år også, og avslår Pål og Espens tigging. Pål og Espen er svært sultne og slår seg ikke til ro med dette og planlegger å stjele maten til Per om natten. Per aner at noe er i gjære og stiller seg på vakt for å forsvare maten sin. Når Pål og Espen kommer i nattens mørke griper Per dem på fersk gjerning da de skal til å ta for seg av maten hans. Han truer dem med å la maten hans ligge, og forsvinne bort fra sin eiendom. Pål og Espen svarer at han skylder dem å dele brodelig av det han har. Per advarer dem en gang til om straks legge ifra seg hva som er hans, og forsvinne vekk ifra hans eiendom. Pål og Espen vet ikke noen annen måte å stille sin sult enn å få en andel av Pers mat, og gjentar at Per skylder dem å dele, fordi de er hans venner. De skal til å gå avgårde med det de mener er sin rettmessige andel av maten til Per. Per overmanner da Pål og Espen, og ødelegger all maten de var iferd med å ta ifra ham. Han forklarer dem videre at han ikke aksepterer deres adferd, og forteller at han heller vil ødelegge sin mat heller enn å akseptere tyveri, og byr dem å stikke til skogs og lete efter mat der. Pål og Espen er svake og våger ikke utfordre Per, men følger hans råd om å stikke til skogs. Høsten går, og vinteren kommer og straks er våren der igjen. Per har med det lille han hadde igjen av sin mat klart å overleve vinteren. Han har ikke sett snurten til Pål og Espen siden den høstdagen de forsøkte å stjele fra ham. En vårdag kommer både Pål og Espen for å se til ham. De er svært magre, men ser ikke syke ut. Per spør dem om de har kommet tilbake for å sørge for å dyrke sine eiendommer. Pål og Espen dro på skuldrene, og svarte at de tvilte på at det ville komme to uår på rad. Sommeren gikk og høsten kom og den skulle vise seg å bli dårlig, omtrent like dårlig som forrige år. Når vinteren kom og trærne var tomme for frukter på eiendommene til Pål og Espen, bestemte de seg for å planlegge å ta sin andel av Per sin avling. Og denne gangen skulle de overumple Per. De skulle ikke la seg ta på fersk gjerning slik som året før. De skulle ikke la Per sin umoralske mangel av brorskap stoppe dem. De skulle jammen ta ham. Per forstod at noe var på gang. Han visste at Pål og Espen ikke hadde forberedt seg til vinteren. Det trærne hadde gitt av frukter var slutt. Han bestemte seg for å starte å holde vakt over sin eiendom allerede fra første natt. Det gikk flere netter før Per hørte skritt like ved matlageret. Han bestemte seg for å vente til tyvene hadde tatt for seg av maten. Han skulle ikke gi dem mulighet til å unnskylde seg med at de var i et annet ærende enn å stjele. Når Pål og Espen kommer ut med hver sin sekk med mat, ser de rett inn i øynene til Pers spyd. Han ber dem straks om å sette fra seg maten og forsvinne vekk fra hans eiendom. - "Det er ikke rettferdig, sier Pål og Espen i kor", - "det er ikke vår skyld at vi er dårlige til å avle mat", sier Pål. Per gjentar, "legg ifra dere maten og forsvinn herifra". - "men, men vi har krav på å spise oss mette vi også", svarer Espen Pål og Espen ser på hverandre. Det er som de tenker det samme begge to. Han vil ikke drepe oss, vil han vel? De svarer hverandre, uten et ord, neida, han er bare litt brysk. De ser på Per og viser med sine øyne at de ikke tror at Per vil bruke spydet sitt. De tror det er bare en tom trussel. - "Per, la oss få lære deg å leve livet", " la oss få lære deg det vi kan, vi har lært oss å leve livet og være glade, og det kan også du få del av". "Da vi var ute i skogen lærte vi hvor hyggelig man kan ha det med få midler" - "Legg ifra dere det som tilhører meg, og forsvinn herifra" - "men, det er for din skyld vi er her for å dele --- vi vil så gjerne at du skal få den erfaring vi har", "vil du ikke sitte ned med oss og høre hva vi har å fortelle?" - "Nei", svarte Per. "Dette er siste advarsel, legg ifra dere det som tilhører meg og forsvinn herifra" "Men det er urimelig" roper Pål og Espen i kor. "Vi vil deg ikke vondt, hvorfor truer du oss". Per tenker tilbake på forrige året da han hadde sultet mer eller mindre gjennom hele vinteren. Han hadde spart på maten, og hadde ikke kunnet unne seg mer enn to måltider om dagen. Han visste hvor meget han hatet deres måte å leve, han hatet det inderlig. Han hadde aldri sagt det, men det var slik han mente. - "Per", spurte Espen. Per hørte ikke. Han visste at dette var beslutningens time. Han kunne ikke gi efter nå. - "Per", spurte Pål, "svar oss da". Per hørte fremdeles ikke. Det eneste han så var maten han trengte til vinteren i hendene på tyver. - "La oss gå", sa Pål, "ja, han hører oss ikke, han hater oss", Svarte Espen. Pål og Espen tok de første skritt for å komme seg hjem med sitt utbytte. I samme stund kjører Per spydet hårdt inn i brystet til Pål. Det trenger mellom ribbenene og ut på den andre siden. Pål faller over ende. Espen griper fatt i fruktsekken med begge hender og legger på sprang. Per hever rolig opp slyngen, legger en passende sten i tøystykket, roper "Espen - slipp sekken!". Espen snur seg tilbake men gjør ikke tegn til å slippe sitt utbytte. Stenen fra slyngen farer gjennom luften på vei imot Espen. Like efter høres et dunkelt slag når stenen knuser Espens skalle. Kroppen faller straks i bakken og lander over fruktsekken. Per drar kroppene bort til et hull i bakken han allerede dager i forveien hadde gjort istand til dem. Han slipper først Espen ned i hullet, så Pål. Uten antydning til anger eller dårlig samvittighet fylles hullene igjen med jord og stein. Per blir stående å se på graven, griper seg til pannen og kjenner med ett hvor sliten han er. Han sovnet fort den natten, og det var en deilig søvn. Han drømte om mennesker lik ham selv, som skulle komme til ham ifra drømmene og tilbringe livet sammen med han, og de alle, hadde lyst til å gjøre nytte for seg selv uten å ramme andre med tvang.

Hva er Prisen For Standpunktene Til En God...

..Sosial-Demokrat...? Her om dagen, stod det å lese i Aftenposten MED FETE typer hvordan et "super-idiotisk-svin-av-en-kapitalist-jævel" (min fortolkning mellom linjene...) "lurte og svindlet" uskyldige mennesker ved å ta betalt for en tjeneste som kjøperen frivillig gikk med på å betale... I dette syndefulle tilffellet var det snakk om en "korrupt" jævel av en Australier, som hadde gått bort og gjort noe så inne i hampen DUMT, som å kjøpe seg en virtuell øy i et dataspill (nærmere bestemt, spill på en server ute i cyberspace - eller veven om du nå insisterer på at alt skal være så jævlig på norsk...) OG, om ikke det var nok (firkanta i øya som han sikkerrrrt også varrr...) - så hadde tufsen betalt omlag 215 tusenlapper for faenskapet... "Hvor lett er det egentlig å lure folk, rappe penga fra'rem somom'rem var no'n små drittonger..." Vel, for den som vet å lese mellom linjene i en avis - og klarer å rydde mellom skrulleri og det de faktisk ønsker å få deg til å mene (a'la "det er de daglige drypp som uthuler stenen osv...) - kan få mye spennende ut av å lese de daglige drypp av tomhet og intetsigelser, som presenteres som om de var STORE... ...viktige nyheter... Vel, artikkelen var i og for seg interessant den, og godt ville det vært om det ikke hadde vært for undertonene... (Hvor utrolig er ikke det, i et land som skryter av sin journalistikk, der journalistene SÅ GODT SOM uten UNNTAK, ikke klarer å LA VÆRE Å fikle med de faktiske virkeligheter...?) OG... IKKE NOK MED DET... Nå hadde til og med denne jævelen av en "korrupt" australier ...TIL og MED... regulert den hælvetes øya han hadde kjøpt seg.. (sikkert stjært penga den grisen, ikke sant)?:=? Og, nå bedrev han å lurte andre "uskyldige" jævler, og solgte det verdiløse skrotet sitt til andre tullinger som lot seg lure... (NEI, her må kontroll til, ikke sant)?:=? Og ikke nok med det... Dyrt var'e å kjøpe tomt av typen også... (Urettferdig, ikke sant... Her kommer han, og bare kjøper noe slikt, for igjen å loppe deg for dyrebare kroner, i stedet for å gi're te'ræ helt gratis...) Det er slitsomt, og det er ikke til å ta feil av. Og du kan nesten stille klokka etter timingen på dryppene. (Så: Hvorfor bruke klokke)?:=? Vel, så lenge jeg så bort i fra alt det som "nesten" ble sagt mellom linjene, så var denne artikkelen fra Aftenposten - VIRKELIG en interresant artikkel. Ikke minst i studiet av menneskerasen, og dens kamp for en mening i en ellers FULLSTENDIG meningsløs tilværelse. Men, i det minste... Denne form for tidsfordriv - plager ingen andre - og DEN ER 100% FRIVILLIG! (...yepp, som jeg indikerte mellom linjene til å begynne med, så kommer det til å bli en del fremmed ord både i denne teksten, og ikke minst utover RESTEN AV HELE DENNE SAITEN... Venn deg til det, eller leave!) Nåvel. Jeg leste faktabiten av artikkelen med STOR iver og interesse, da jeg faktisk - om noe spesielt - syntes fenomenet var interessant - SAMT DET FAKTUM AT DENNE AUSTRALIEREN NOK HAR GJORT SEG ET KJEMPEVARP! Men, av gammel sedvane, så drøpp det så fra avisen de sedvanlige hyl, skrik og jammer om "regulering" - "forby" - "svindel" og hva annet har du... Tiden gikk, og jeg tenkte ikke mer på saken før... ..Jeg nærmest ved en tilfeldighet besøkte dette domenet: www.TingOgTank.com for å sjekke noe... Og, i forbifarten kom jeg til å lese et par av overskriftene på siten... Og - Riktig nok! Der stod det å lese i FETE typer, hvordan en stakkars "uskyldig" gamer hadde blitt tilbudt 4 tusen spenn av en eller annen kjeltring av en jævel - å kjøpe spill-karakteren denne guttungen hadde brukt uker på uker på uker... ..kanskje måneder av sin dyrebare(?) tid å bygge opp... Videre kunne den nå så oppildnede og forbannede... mildt sagt forulempede leser (på guttens vegne selvfølgelig), lese hvordan denne unge samfunnets gode støttespiller - ( SELVFØLGELIG ) - i RETTMESSIG harme og ærlige samfunnsånd - "STOLT og TAPPERT" - hadde avvist en slik tjuvaktig SPEKULATIVT - OPPORTUNISTISK... bedervet - satanisk uforskammet - utbyttersk tilbud... Helvete heller! Det finnes ikke straff nok i Hades, som slike mennesker burde uttsettes for.... (har jeg rett...? eller har jeg rett....?) Og... Dersom alle og enhver (med masse penger, selvfølgelig... igjen...) skulle bare få lov til å komme her, spre rundt seg med kroner... (og tru'rem var'no) - og tru'rem bare kunne vifte med 4 lapper så sku'rem få gjørra' som'rem ville - og (til og med...) få kjøpe seg inn i 're hardbarkka' milljjø' av SERRIØSE' spellere....??? ...HVA FAEN TRU'RU SKU' SKJE MED MILJJØ' DA...? NEI, slik URETTFERDIGHET MÅTTE VI BEKJEMPE MED ALLE MIDLER... OG FOR EN HVER PRIS (- KOSTE HVA DET KOSTE VILLE...) For, som sagt, dersom slik urettferdighet skulle få lov til å florere villt, så ville nok ikke bare forskjellene mellom folk øke... MEN, spillmiljøet for de "seriøse" ville trues med sin sikre undergang. Nåvel... En ung gutt (og en reporter) VIRKELIG med de GODE intensjoner, verdier og moral I ORDEN... Men... Og her kommer jeg tilbake til vignetten - som presentert i min overskrift på denne artikkelen... Hva er Prisen For Standpunktene Til En God Sosial-Demokrat? Eller, med andre ord: HVOR MYE ER INTEGRITETEN - OG SANNHETEN I MENINGENE TIL EN GOD SOSIAL-DEMOKRAT ****VIRKELIG**** VERDT? For, som antydningen antyder, slikt no' ække' ikke billi'... Jeg vet ikke hva, men jeg tror neppe det var hverken hensikten, eller planlagt... men med ett så tok samtalen mellom de 2 crusaderene av noen rettmessige samaritanere enn annen - om ikke (u)-ventet dreining... For, akkurat som sin store helt Karl Marxx, så finnes det vel ingen som er så sykelig opptatt materielle goder (å karre mest mulig til seg selv) som nettop denne gjengen med kjeltringer. Nei! Det er INGEN TING I VEIEN FOR AT DE ØNSKER Å KARRE TIL SEG MEST MULIG TIL SEG SELV (akkurat som alle oss/de andre) - MEN, DET EKLE ER HVOR ENKELT HELE PLOTTET av pk-aktig-skinnhellighet ER Å GJENNOMSKUE... Ikke MINST - HVOR BILLIGE - OG IKKE MINST - LITE GJENNOMTENKTE - OG LITE ÆRLIGE DISSE DÅRLIG KAMUFLERTE - SÅKALTE MORALPRINSIPPER ER... Så, jeg spør atter en gang: Hva ER INTEGRITETEN - OG SANNHETEN I MENINGENE TIL EN GOD SOSIAL-DEMOKRAT ****VIRKELIG og I SANNHET**** VERDT? Men, først tilbake til vår lille fortelling, så sett deg godt tilbake, og sug inn... For, plutselig dreide samtalen i en annen retning... Og guttungen - eller snarere ten-åringen - ble spurt om det ikke var slik at nå... ...ganske nylig... ..Så hadde en annen guttunge fått solgt sin spill-karakter på samme, eller tilsvarende cyber-spill - for hele 30.000 spenn... Jo... Det stemte.... (virkelig heldig for ham...) Men, hva om du hadde fått 30 lapper for din figur da, hadde ikke det vært morsomt...? "Åhhhh... HÅÅÅ HÅÅÅ.... Jo... "Ola DOINNNKKKK" er ikke værre enn at når det drypper noen smuler på ham selv... i all hemmelighet... så er alt bare fryd og gammen... (...så lenge ikke naboen ser'e, og så lenge Ola selv få're, å'rre itte drøpper noe ta're på nabo'n... Nei, ren jævla nabo'n han er et grisete svin...) Og... Med ett ble både øyne og skritt på både reporter og guttunge en smule vått... Hååå håååå... træ'dve tusen spenn... Håååå hååååå (doiiiinkkkk), ja det hadde vært noe det... He, he... Ja hadde jeg fått et slikt tilbud jeg også (og ikke bare 4 lapper) ... he,he... ja da hadde jeg nok måtte tenkt meg om en gang til tru'r jeg... Hvorpå både den glade reporter, og den forsmådde guttungen ble henvist, som om i trance - inn i det uoppnåelige paradis, der man fritt vasser i alle goder - som man later som er så forferdelige - ( i alle fall, når det skjer med andre enn en selv...) Så, dersom du har en hjerne - kapabel til å forstå et slikt enkelt spørsmål, så spør jeg igjen... (og ja... disse daglige dryppene med SEPTIKKVANN, som er ment for å uthule steinen med sin ulidelige stank av drit... De "pissess me OFF! SÅ INNE I HELVETE OG LITT TIL..." Så, i min ignoranse og arroganse, så spør jeg derfor igjen: Hva ER VERDIEN PÅ INTEGRITETEN - OG SANNHETEN I MENINGENE TIL EN GOD SOSIAL-DEMOKRAT ****VIRKELIG og I SANNHET**** VERDT? I dette tilfellet var altså denne verdien - både for guttunge og den politisk korrekte skolerte reporter på omlag en 30 tusen kroner... Så... Neste spørsmål blir da... Hva er så prisen for din integritet... Arne Yri

Kapitalist i samtale med sosialist

K - Hvis du hadde to hus, ville du gitt bort det ene til noen andre?
S - Åja, det ville jeg gjort. (noe hus hadde han ikke)

K - Hvis du hadde to hytter, ville du ha gitt bort det ene til noen andre?
S - Ja det er klart. (noen hytte hadde han ikke)

K - Hvis du hadde to båter, ville du gitt bort den ene til noen andre?
S - Absolutt. (noen båt hadde han ikke)

K - Hvis du hadde to biler, ville du ha gitt den ene bort til noen andre?
S - Jeg kan ikke kjøre to biler, så ja, det ville jeg gjort. (noen bil hadde han jo ikke)

K - Hvis du hadde to sykler, ville du gitt bort den ene?
S - Ånei det ville jeg ikke gjort. (Det hadde seg slik at to sykler, det hadde han)

Signaturen Ummagumma i Aftenposten Debatt

Nasser Gasser Grynte Gris

Hvis det nasser som en gris... ..Gasser som en gris... ....grynter som en gris... ...endog....? ...nøffer som en... ..GRIS... ..så er det i all sin sannsynlighet også... ..den bedervede gris av en politisk korrektifisert... ...avstumpet korrumpert.. sosialdemokratisk faen - som det ser ut til å være. ..slaktetiden er nær... Nyt den her på www.dumskapensakse.com

Politisk korrekt

«Vi er godt på vej til, takket være en intolerant og hysterisk holdning i de helliges samfund, at kriminalisere det store flertal af skikkelige mennesker, som hverken er racister eller fremmedhadere, men som ikke desto mindre må finde sig i at blive tilsvinet med disse skældsord, som nu tankeløst efterplapres af enhver mediepapegøje.»
— Prof. Bent Jensen

«Multiculturalists, feminists, and a variety of other left-wing bigots have destroyed scholarship and turned education into a campaign against Western civilization. They seduce the minds of the young and fill them with shame of their country. These home grown terrorists in academic garb are a more dangerous enemy than the Taliban and Bin Laden.»
— Paul Craig Roberts, Senior Research Fellow, Hoover Institution

«De, der siger, at danskerne er racister, er de mænd, som laver foreninger og kritiserer for at få penge og kontorer. Vi skammer os over dem. Danskerne er ikke racister.»
— Behice Gükdemir, Jyllands-Posten

«Today, they are teaching students what to think — political correctness. Instead of knowledge, students are given "self-esteem," so that they can vent their ignorance with confidence.»
— Thomas Sowell

«A democratic despotism is like a theocracy: it assumes its own correctness.»
— Walter Bagehot

«Bekæmpelse af racisme er efterhånden blevet arbejdsløse venstrefløjspolitikeres beskæftigelsesterapi. De bruger begrebet terroristisk til at tyrannisere politiske modstandere med. Den rendyrkede racisme findes så godt som ikke i Danmark. Men jagten efter den er blevet en hel besættelse. Hvis der dukker nogle få eksemplarer op på uforfalsket racisme, opleves det nærmest som en lettelse. Så er der igen noget at bekæmpe og beskylde andre for, samtidig med at ens eget selvværd kan vokse.»
— Kultursosiolog Mehmet Ümit Necef

«Freedom of the mind requires not only, or not even especially, the absence of legal constraints but the presence of alternative thoughts. The most successful tyranny is not the one that uses force to assure uniformity, but the one that removes awareness of other possibilities.»
— Allan Blom (1930-1992), The Closing of the American Mind, 1987

«Alas, how many have been persecuted for the wrong of having been right?»
— Jean-Baptiste Say

What Is Political Correctness? Political Correctness (PC) is the communal tyranny that erupted in the 1980s. It was a spontaneous declaration that particular ideas, expressions and behaviour, which were then legal, should be forbidden by law, and people who transgressed should be punished. (see Newspeak) It started with a few voices but grew in popularity until it became unwritten and written law within the community. With those who were publicly declared as being not politically correct becoming the object of persecution by the mob, if not prosecution by the state. The Odious Nature Of Political Correctness To attempt to point out the odious nature of Political Correctness is to restate the crucial importance of plain speaking, freedom of choice and freedom of speech; these are the community's safe-guards against the imposition of tyranny, indeed their absence is tyranny (see "On Liberty", Chapter II, by J.S. Mill). Which is why any such restrictions on expression such as those invoked by the laws of libel, slander and public decency, are grave matters to be decided by common law methodology; not by the dictates of the mob. Clear Inspiration For Political Correctness The declared rational of this tyranny is to prevent people being offended; to compel everyone to avoid using words or behaviour that may upset homosexuals, women, non-whites, the crippled, the stupid, the fat or the ugly. This reveals not only its absurdity but its inspiration. The set of values that are detested are those held by the previous generation (those who fought the Second World War), which is why the terms niggers, coons, dagos, wogs, poofs, spastics and sheilas, have become heresy, for, in an act of infantile rebellion, their subject have become revered by the new generation. Political Correctness is merely the resentment of spoilt children directed against their parent's values. The Origins Of Political Correctness A community declines when the majority of its citizens become selfish, and under this influence it slowly dismantles all the restraints upon self-indulgence established by manners, customs, beliefs and law: tradition. (See the law of reverse civilization) As each subsequent generation of selfish citizens inherits control of the community, it takes its opportunity to abandon more of the irksome restraints that genius and wisdom had installed. The proponents of this social demolition achieve their irrational purpose by publicly embracing absurdity through slogans while vilifying any who do not support their stance. The purpose of the slogan is to enshrine irrational fears, or fancies, as truth through the use of presumptuous words, so public pronouncement: Dissembles the real nature of the claim Identifies any dissenters as enemies of the truth Acts as an excuse for any crimes committed in its name For example the slogan Australia is Multicultural is a claim that: Different cultures are compatible. People who contradict this claim are blinded by prejudice against other cultures. People who contradict this claim are trouble-making bigots, which makes them enemies of the community, if not humanity, and deserving persecution. All of which is an attack upon truth, clear thinking and plain speaking. From Bourgeois To Racist Naturally as the restraints shrink the rebellion grows ever more extreme in nature. When the author of Animal Farm wrote an article in 1946 about the pleasures of a rose garden, he was criticised for being bourgeois. George Orwell mentions this in his essay A Good Word For The Vicar Of Bray, published in the Tribune, 1946. The term bourgeois was then a popular slogan meaning having humdrum middle class ideas— The Oxford English Dictionary 3rd Edition, 1938 — which is just a blatant attack upon tradition. Outright Assault Upon Tradition Now, in the late 1990s, the results of being bourgeois (retaining traditional notions), is being labelled racist, sexist etc. and risk losing your job, your reputation, being jostled in the street, being subject to judicial penalty and death threats. And it is this very extremity of reaction that has won media attention and the name Political Correctness, though the reaction will become even more unpleasant with the next generation. Parental Values Always Attacked The inevitable scapegoat for people impatient of restraint must always be parents, because these are society's agents for teaching private restraint. So the cherished notions of the parents are always subject to attack by their maturing offspring. This resentment of tradition was observed in his own civilization by Polybius (c. 200-118 BC), the Greek historian, who said: "For every democracy which has enjoyed prosperity for a considerable period first develops through its nature an attitude of discontent towards the existing order,.." Tyranny Grows Once a community embraces tyranny the penalties can only grow in severity. This gradual increase is easily seen by the example of Toastmasters. As the members of the club became more concerned about the delights of socializing and less concerned about the disciplines of public speaking, they became more intolerant of citizens who were earnest about learning the art of rhetoric. Once those members who did their duty by truthfully pointing out the shortcomings in another member's performance were just labeled as negative or discouraging; later this became a risk of being socially ostracized. Now (since 1998) unpopularity can result in being permanently ejected from the club by a majority vote. Australian Experience Of PC Tyranny In my country the tyranny erupted with the persecution of public figures such as Arthur Tunstall for uttering truths that had become unpopular, either directly in a speech, or indirectly by telling jokes. The maiden speech of the Federal Member of Parliament for Ipswich contained so many disliked truths that the rabble escalated the ferocity of their attack and extended them to her supporters, introducing terror into Australian politics. Anyone who watched the TV coverage (1997/8) of Pauline Hanson's political campaign will have seen the nature of her opponents; a throng who looked and behaved more like barbarians than citizens of a civilized community. And any mob that chants "Burn the witch" (when she spoke outside an Ipswich hall after she had been refused entry) leaves no doubt as to their intent or character. Widespread Throughout The Community Revealing the extent of the mob's support, their sentiments (suitably refined) were enthusiastically echoed by the media and the administration. And in an unprecedented act of cooperation, all the political parties conspired to eject Ms Hanson from the federal parliament in the election of October 3rd 1998. This was revealed by the how-to-vote cards of the parties contesting the seat of Blaire, which all placed Ms Hanson last. This was a public admission by both the major parties that they would rather risk losing the election than allow this forthright woman to keep her seat in parliament. International Experience Of PC Tyranny And it is not just in Australia but in every western democratic country popular demands have been made for restrictions on expression. Bowing to the clamour of the electorate, politicians in these countries have enacted absurd laws. The Australian community wide declaration of irrational hatred displayed by the persecution of Pauline Hanson, paralleled the Canadian experience of Paul Fromm, director of the Canadian Association for Free Expression Inc., and the examples of the national soccer coach of England and a prominent public servant in Washington, USA confirm that the hysteria is everywhere. The Inevitable Result Of Political Correctness By using the excuse of not upsetting anyone, the politically correct are demanding that people behave like the fool who would please everyone; that everyone must become such a fool! All must accept the notions of the Politically Correct as truth, or else! This is the same mentality that inspired the Inquisition and forced Galileo to recant; the same mentality that inspired the Nazis and obtained the Holocaust. Once expression gets placed in a straitjacket of official truth, then the madness that occurs in all totalitarian states is obtained. Life, in private and public, becomes a meaningless charade where delusion thrives and terror rules. Examples Of Denying Freedom Of Speech Evidence of this effect is amply demonstrated by the Soviets, who embraced Political Correctness with the Communist Revolution. The lumbering, pompous, impoverished, humourless monster this Nation became is now History. And it should be remembered that in 1914 Tsarist Russia was considered by Edmund Cars, a French economist who then published a book about the subject, to be an economic giant set to overshadow Europe. The SBS television program "What Ever Happened To Russia", which was broadcast at 8.30 pm on 25th August 1994, detailed the terrible effect the Bolshevik's oppression had on their empire. And SBS further detailed the terrible crimes inflicted upon the Russians by their leader Stalin, in the series "Blood On The Snow" broadcast in March 1999. An Old Witness Helen, a member of Parramatta writers club in 1992, was a citizen of Kiev during the Red Terror, and described living with official truth and the constant threat of arrest. Knowing the content of the latest party newspaper was critical to avoiding internment, as public contradiction, either directly or indirectly, meant denouncement to the KGB. If you complained about being hungry when food shortages were not officially recognized, then you became an enemy of the state. If you failed to praise a Soviet hero, or praised an ex-hero, then again your fate was sealed. The need to be politically correct dominated all conversation and behaviour, as failure meant drastic penalty. Uncertainty and fear pervaded everything, nobody could be sure that an official request to visit Party headquarters meant imprisonment, torture, death, public reward or nothing important. Living with such a terrible handicap naturally destroyed all spontaneity of thought or action, rendering the whole community mad. The awful effect this had upon Helen's sanity was made clear when she escaped to Australia. Here she encountered the free press, which had an unpleasant impact upon her. One day she read The Australian newspaper which happened to carry two separate articles about Patrick White, one praising, the other denigrating, this well known writer. Poor Helen found herself turning from one to the other, which was she to repeat as correct? She nearly had a nervous breakdown. Political Correctness Is Social Dementia Unless plain speaking is allowed, clear thinking is denied. There can be no good reason for denying freedom of expression, there is no case to rebut, only the empty slogans of people inspired by selfishness and unrestrained by morality. The proponents of this nonsense neither understand the implications of what they say, nor why they are saying it: they are insane. Social Decline Grows Worse With Each Generation Political Correctness is part of the social decline that generation by generation makes public behaviour less restrained and less rational. -- Philip Atkinson, The End Of Western Civilization

Pyramidebygging.

"Hvis du putter NOK 10.000.- inn i vårt selskap, så vil du garantert få det femdoble tilbake innen tre måneder". Dette er en helt grei og efterprøvbar påstand. Lignende påstander får banker og andre kreditt-selskaper høre hver dag, når folk ber om lån til hus, bil og andre ting som folk ønsker seg før de har penger til å kjøpe det. Bankene har intet problem med å tro på slike løfter, skjønt, jeg tror de vektlegger evne til å stille sikkerhet i større grad. Hva er så den tilsynelatende sammenheng mellom økt profitt og senket krav til sikkerhet? Svaret er svært enkelt. Det er en venn som lover deg det femdoble. Hver gang denne vennen før har bedt deg om lån så har han betalt tilbake. Dessuten er han snill. Han har spandert øl på deg ved flere tilfeller. Du verdsetter vennskapet, og dere deler mye fritid sammen. Efter langvarig omgang med hverandre, og mangfoldige eksempler du har opplevd som viser at vennen er til å stole på, vurderer du det som utidig å be om sikkerhet. Da han lånte en femhundrings av deg fikk du dem tilbake, og en pils med på kjøpet. Hvorfor er det annerledes når han lover deg femdobling av pengene dine, spør du deg selv. Pyramidebygging og Multilevel Marketing (MLM) går i hovedsak ut på systematisk å bedra sine venner. At lovnad om femdobling av pengene på kort tid har gitt glitter i øynene på folk, med påfølgende frikobling av kritisk sans, forandrer ikke på den saken. Hver eneste deltager vet glimrende godt at det hele er forbundet med svært stor risiko å tape, men i overtalelsesøyeblikket er ververen ensidig opptatt av å fokusere på de positive sider av saken, altså stikk i strid med rasjonelle prinsipper. Det finnes ikke en eneste deltager som kan påstå at han er uskyldig. Hver eneste deltager vet meget godt, både før og efter, at han er en bedrager. At han nekter for dette bør ikke overraske oss. Det ligger til et bedragersk sinne å nekte. --- Det er svært vanskelig å definere hva vi forstår med "pyramidespill". Noen benytter et begrep som krever at det for hver eneste transaksjon av penger den ene vei må gå en transaksjon av varer, tjenester eller penger den andre vei. Denne definisjon tjener ikke lenger til å identifisere hva som er pyramidespill og hva som ikke er det, fordi de fleste pyramideselskaper i dag dekker seg bak et ferniss av varer og eller tjenester. Jeg vil gjerne komme med mitt private bidrag, der jeg beholder ovennevnte definisjon fullt ut, men legger til at om det ikke stilles sikkerhet for innskutte penger, så skal det kalles pyramidespill. Mange vil nok føle seg urettferdig omfattet av denne pyramidespilldefinisjon, slike som mener de trenger usikrede lån for å skape noe. Det får så være. Derfor må vi foreta en gjendriving. Det er en noe streng definisjon, da noe av det vi forstår med pyramidebegrepet har forsvunnet, om en mekaniker som har tatt opp et usikret lån til en maskin som skal dreie bolter, skal bli omfattet av pyramidespill, trass i at denne bolten ikke inngår i et system hvis av største viktighet sprer seg inn i en verving som i imperialistisk ånd må vokse eller dø. Det problematiske er at pyramide-spillbyggere stadig kommer opp med oppfinnsomme idéer som gjør det vanskelig å henge med i å fange dem med en generell begrepsavgrensning. Det siste er såkalte "fiktive" aksjer. Altså, aksjer som ikke refererer til noe av verdi, som kan kalles verdi efter visse økonomiske normer. Det som gjør dette svært problematisk er at økonomi ikke er eksakt videnskapelig, og hvis vi da ikke klarer å frikoble fiktive aksjer fra vanlige aksjer, vil vi pr. definisjon ikke mestre å komme frem til en presis avgrensning av hva pyramidespill er. Det finnes ingen måte å frikoble fra aksjer, og derfor må vi rett og slett gi opp. Vi kan bare ha en vag forestilling om hva pyramidespill er, og det er stor grunn til å tro at det i fremtiden vil bare vil bli vanskeligere og vanskeligere å identifisere slike selskaper. Om vi følger pengene og bryr oss mindre om de prinsipper som gjelder når pengene skifter eier, blir saken enklere. Penger som ikke er sikret skiller seg fra penger som er sikret. Således er vi tilbake til mitt første forslag. Jeg vil aldri noen sinne delta med mine penger om de ikke på noen måte ikke er sikret. Ikke så meget for sikkerhetens skyld faktisk, men fordi om den jeg gir pengene må gi avkall på noe lett omsettelig om han ikke klarer å oppfylle lovnad om avkastning, og trass i at disse lett omsettelige ting ikke til fulle gir dekning for innskytelsen, så vet jeg at dette er et incitament om å lykkes å gi meg min profitt. Dette incitament synes å være ikke-eksisterende i pyramidespill. Jeg synes vi bør være svært forsiktige med å kalle folk idioter bare fordi de har latt seg lokke med profitt. På den ene side har mennesker idag blitt innprentet med at profitt er hva som betaler for å leve (og dette er bra), men på den annen side har skolen gitt liten eller ingen grunnleggende forståelse av hva som skiller en god og dårlig investering. Vi kan kalle pyramidespillerne for bedragerske, onde psykopater som ikke går av veien for å skaffe i opprør sin vennekrets og familie, men idioter er de ikke. -- Chris Joy, på no.samfunn.politikk.diverse

Sosialdemokratene har i all hemmelighet altid vært elitister

Skremmende å se hvor hjernevasket sosialdemokratene er. Se den debatt som Haugesunds Avis legger opp til med sin rapportering om Karmøy FrPs gode meningsmålinger, under overskriften: "Et anti-intellektuelt gjørmehull". Sosialdemokratene har i sin forfengelighet åpenbart slukt hele denne demagogiske propagandaen rått - hele denne irrasjonalismen der man i stedet for å diskutere politikk, går til angrep på FrPs velgere. Det er hva som fortjener å bli tatt på alvor i en sosialdemokratisk offentlighet! Noe galt i et offentlig liv når brønnpissing blir opphøyd til den høyeste fornuft. FrP-"kritikerne" er tydeligvis overbevist om å tilhører en elite her i landet, men de skjønner ikke noe så elementært som at det er brønnpissing de farer med. De tror det er god argumentasjon! For i bakvendtland der kan alt gå an. Det politiske establishment har i virkeligheten bevisst gått inn for å knekke FrP ved å gå til angrep på partiets velgere. Det gjelder å fornedre og nedverdige dem, og gjøre det flaut å fremstå som FrP-er. At dette er strategien, det gikk jo fram at det strategidokument som ble lekket i forbindelse med den "intellektuelle" retorikkeksperten ved Bergen Universitet sitt bidrag til hvordan Jens Stoltenberg skulle knekke Siv Jensen, ved å få henne til å fremstå som en "surprom". Her fremgikk det også at Ap i sin propaganda skulle kjøre på å gjøre det flaut å være FrP-er. Se forøvrig Aftenpostens oppslag om saken fra den 17.03.06: "Her er Arbeiderpartiets Fr.p.-strategi" Veldig intellektuelt, hva! Fy flate! Det er jo til å spy av! Hva som er et antiintellektuelt gjørmehull, ja et intellektuelt pervertert gjørmehull, det går jo klart fram av den toppen av et isfjell som her ble avdekket. Men det jo tydelig at folk er så opptatt av å pleie sin forfengelighet at de gulper i seg denne propagandaen med søkke og snøre. Dette gymnasiale for ikke å si antiintellektuelle oppgulpet, det vil de innbildt intellektuelle, og alle som har klart å innbille seg at de tilhører en særlig elite her i landet, så gjerne tro på. Men POLITIKK HANDLER OM VALG MELLOM ALTERNATIVE POLITISKE TILTAK, OG INGEN BAKVASKELSE ELLER MISTENKELIGGJØRING KAN ROKKE VED DET! Det er det folk skjønner. Det er bare idioter som tror at det å kalle noen for et "antiintellektuelt gjørmehull" - uten å føle noen som helst forpliktelse verken på om det er sant, eller på å begrunne sine anklager, er argumentasjon. Altså Ap-folk må jo nå snart begynne å lære seg å skille mellom karakteristikker og argumenter. Jeg mener, en hvilken som helst idiot kan jo når som helst slå opp i ordbok å finne alle de skjellsord han måtte ønske. Rasjonelle mennesker skjønner selvsagt at dette er brønnpissing. Søk på nettet og lær alt dere kan kommer over om "poisoning the well". Alle som innbiller seg at de tilhører en elite bør beherske noe så elementært. "Half the harm that is done in this world is due to people who want to feel important. They don't mean to do harm -- but the harm does not interest them. Or they do not see it, or they justify it because they are absorbed in the endless struggle to think well of themselves." — T. S. Eliot, The Cocktail Party

Sosialdemokrati, den 'snille' ondskap.

Først lurer og tvinger vi deg til å ta imot helse, skole og beskyttelse for dine barn.

Derefter gjør vi dine barn til slaver under staten resten av livet ved bruk av skatter, avgifter og tyranniske lover og regler.

Der er ingen prinsipielle forskjeller mellom hvordan mafiaen og sosialdemokratiet opererer.

Når Bush snakker om ondskapens akse, bør han i redelighetens navn ta med sitt eget land USA FØRST OG FREMST, fordi det er der han selv holder til, derefter bør han ta med Norge, Sverige, Danmark og resten av landene i hele verden der et flertall tillater seg selv å stjele fra innbyggerne, tillater seg selv å tyrannisere innbyggerne med regler som ikke begrenser hva som er objektivt galt, men regler for reglenes skyld.

Når terrorister dreper 3000 mennesker i to skyskrapere er dette for bagateller å regne, målt mot alle de mennesker USA dreper ved sine påtvungne erstatningsregler innen helsevesenet, som sørger for at sykehusopphold blir betydelig dyrere enn hva de ellers kunne vært om sykehusene selv kunne bestemme hvilken erstatningspolicy de ville legge seg på.

På samme måte er det for bagateller å regne når terrorister dreper 3000 mennesker i to skyskrapere, målt mot det norske sosialdemokrati når det sørger for sykehusmonopol og frastjeling av 80% av folks verdiskapning og overlater folk til å dø i helsekø hvor de ikke har noe alternativ å søke hjelp hos, fordi i Norge råder det monopol i helsevesenet, og til utlandet kan de ikke reise fordi de pengene som eventuelt kunne vært benyttet til helsehjelp der, de har staten stjålet.

Hvis Bush mener noe med sin "ondskapens akse", starter han med å bombe sin egen offentlige administrasjon sønder og sammen, derefter fjerner han alle de tyranniske lover som gir adgang for staten å stjele og tvinge, der ingen har gjort noe objektivt galt. Når han har utryddet den legaliserte ondskap i eget land, må han gjerne komme til Norge og bombe norsk offentlig virksomhet sønder og sammen, og fjerne det legaliserte tjuveri kalt skatt, og fjerne de regler som begrenser individets frihet til handling, sålenge det ikke selv rammer andre med tvang eller skade.

Bush! Når du kommer til Norge, start med å sende en bombe rett inn i Stortinget når alle med sete der er samlet. Det finnes ikke ett uskyldig menneske på taburettene. Jeg lover deg!

Chris Joy

--

Jeg har ikke så meget å fortelle Eder. Jeg er et
meget enkelt menneske. Det eneste jeg mener er
å eie meg selv. Konsekvensen er at jeg også eier
mitt produkt. Hvilket følges av at jeg er imot
tvang. Forstår du dette, og erkjenner dette, er
ikke jeg lenger interessert i livsfilosofi eller
politiske tema i det hele tatt. Da kan vi heller
snakke om siklemus og annet snask, fordi da er
fundamentet i orden.
[Chris Joy Juni 2002]

Sosialdemokratismen, ungdommen og døden

Mens man i tidligere tider dyrket verdier - som visdom, klokskap, lykke etc. - så dyrker sosialdemokratene "ungdommen". En moral som har sitt høyeste uttrykk i "opprør" og "gatekamp". Og det er et symptom på den sykdommen til døden som sosialdemokratene lider av - i sammen med andre sosialister, fascister, nasjonalsosialister, kristne, muslimer, jøder, hinduer etc. Det er i grunn bare buddhismen som har klart å være nogenlunde renslig og redelig, når det gjelder de dypeste spørsmål i livet.

Mens andre sosialister har hatt veldig, veldig, veldig stor tro på abstaksjonen "arbeiderklassen", eller "den ariske rasen", så har altså sosialdemokratene veldig, veldig, veldig, veldig stor tro på ungdommen.

De fascistoide voldelige "opprøret" vi ser i Tyskland nå om dagen - med gatekamper, og sosialistmobbens truende og livsfarlig atferder overfor sine omgivelser - er i grunn ikke noe reelt opprør. Det er bare et uttrykk for den som er dypest indoktrinert i den europeiske sosialdemokratiske maktelitens dypeste kampmetafysiske ideologi og moral: Du skal gjøre opprør! Ja, det er nesten så politisk kamp og engasjement har blitt et mål i seg selv.

Det er ungdommen som er de rene og ranke som skal gå ut i sin tid, og dø om så det gjelder. Da blir livt ei så trist, døden ikke heller. Fra den perverse og antisosiale narsissisten Rousseau har de jo den tanken at det er "samfunnet" det er noe galt med, og at ungdommen, de er de mest upåvirket, og ubesudlet av det. Og fra det følger sosialdemokratisk ordsråks"visdom" om sosialist i ungdommen, konservativ i aldredommen.

Underforstått, jo eldre vi blir jo urenere blir vi. Det er altså ikke visdom, klokskap, realisme, eller bittert tilkjempet livserfaring ... som gjør at folk blir "konservative" - les: at de mister noe av sin sosialistiske barnetro - etterhvert som de blir eldre. Nei, det er det at når folk blir eldre, så er det det at de blir satte og konservative. Jo eldre vi blir jo mer påvirket blir vi av "samfunnet", og det er jo det som det er noe galt med.

Det er da det gjelder at ungdommen "gjør opprør" - og holder idealismens flamme tent.



Det er jo den høyeste plikt og moral for verdensreddere og prototerrorister som Jonas Gahr Støre, Johan Galtung og Petter Nome.

For sånne folk er det en fremmed tanke som aldri vil slå ned i dem, at det er de selv er en del av problemet. Nei, de opplever seg liksom liberalteologiske protestanter som de som befinner seg på den grønne gren, og at det er de som skal "redde verden", fra oss andre "egoister" og "materialister" og "individualister" og "markedsliberalister" og "kapitalkrefter" og faens hans oldemor.

I stedet for å bare innse at de skal dø, og hva det betyr for oss eksistensielt sett, så velger de denne formen for sosial parasittisme - der de dyrker seg selv ved å sloss mot og fornedre og ydmyke oss andre, utfra sin protestantiske etikk - som sin eksistensielle livsstrategi og livsløgn.

Ikke bare er livet komplett meningsløst, men du skal også ha sosialister, kristne, islamister og andre små onde jævler som har et helt umiddelbartnaivt forhold til sin overbevisning om at det er "De Andre", som er problemet.

Men feilen med dem er i bunn og grunn den samme uredeligheten i forhold til døden, som vi finner hos den sosialdemokratiske kampdikteren Nordahl Grieg, i dikt "Til Ungdommen".

Kringsatt av fiender,gå              Ubygde kraftverker,
inn i din tid!                       ukente stjerner-
Under en blodig storm-               skap dem,med skånet livs
vi dig til strid!                    dristige hjerner!

Kanskje spør du i angst,             Edelt er mennesket,
udekket,åpen:                        jorden er rik!
hvad skal jeg kjempe med,            Finnes her nød og sult
hvad er mitt våpen?                  skyldes det svik.

Her er ditt vern mot vold,           Knus det!I livets navn
her er ditt sverd:                   skal urett falle.
troen på livet vårt,                 Solskinn og brød og ånd
menneskets verd.                     eies av alle.

For all vår fremtids skyld,          Da synker våpnene
søk det og dyrk det,                 maktesløs ned!
dø om du må-men:                     Skaper vi menneskeverd
øk det og styrk det!                 skaper vi fred.

Stilt går granatenes                 Den som med høire arm
glidende bånd.                       bærer en byrde,
Stans deres drift mot død,           dyr og umistelig,
stans dem med ånd!                   kan ikke myrde.

Krig er forakt for liv.              Dette er løftet vårt
Fred er å skape.                     fra bror til bror:
Kast dine krefter inn:               vi vil bli gode mot
døden skal tape!                     menneskenes jord.

Elsk-og berik med drøm-              Vi vil ta vare på
alt stort som var!                   skjønnheten varmen-
Gå mot det ukjente,                  som om vi bar et barn
fravrist det svar.                   varsomt på armen!



Finnes det noe klarer og tydeligere uttrykk for og symptomene på eksistensiell angst på avveie? Jeg mener det er jo livsfarlig. Ifølge Rudolph Rummel myrdet sosialistiske regimer 148 millioner mennesker i det forrige århundret - og da er verken falne i strid eller nasjonalsosialismens myrderier tatt med.

Feilen med dem er at de ikke klarer å forlike seg med livet, verden og døden som den faktisk er. På samme måte er set med monoteismen, som har laget seg sin gud for å kunne oppleve livet som meningsfult, og dermed iscenesatte verden som en kamp mellom oss og dem, så har sosistene sine eksistensielle behov, som de tilfredstiller på en minst like parasittisk måte som andre troende. Der kristne måtte lage seg en Gud, iscenesatte sosialistene verden i narsissisten rousseaus og syfilitikeren og massemorderen Lenins ånd, en en verdensomspennende historisk politisk kamp, mot folk som er ærligere enn dem. Det er jo det som er så ille med både monoteististene og de som har utviklet en postmonoteistiske og moderne form for politisk religiøsitet og fanatisme. Deres livsløgn er at meningen med livet er at de sloss for sine nidbilder, skremmebilder og fiendebilder av oss andre, for å fyre opp under sitt eget perfide politiske engasjement. Det er jo ikke rart at sosialistiske regimer til nå har vært den største massemorderen i menneskehetens historie.

Når du først begynner å juge om døden, og susjettet for dine løgnhistorie er monoteismen, så måtte det gjøre et allerede elendig livet for milliarder av mennesker til et helvete på jord.

THE LIBERAL MIND, FOUR DECADES ON by Kenneth Minogue

[Preface to the Liberty Edition of The Liberal Mind] THE FRENCH THINKER Charles Peguy tells us that everything begins in mysticism and ends as politics. This was a way of describing the corruption of power, since by mystique he meant something idealistic which politics vulgarizes. Looking at the evolution of the liberal mind in the twentieth century, I am inclined to turn this idea on its head, but not to challenge its pessimism. Liberalism certainly began as a political doctrine seeking reform of entrenched traditions, but then commencing with T. H. Green and others in the late nineteenth century, a "new liberalism" began to advance its claim to moral superiority over other political doctrines. By the middle of the twentieth century, this liberal mind had become a network of thoughtful people beating their breasts over the purported iniquities of capitalism and Western imperialism. Their remorse was anything but personal, however. Rather, these liberals were thinking of themselves as the innocent part of a guilty whole. The prosperity of the West, they claimed to discover, rested upon the oppression of others. As the liberal mind came to dominate Western culture, it turned out to be marvellously fertile in discovering more and more abstract classes of people constituted by their pain, people whom "we" had treated badly. These included not only the poor, but also indigenous peoples, women, victims of child abuse, gays, the disabled—indeed, potentially just about everybody except healthy heterosexual white males. The first point I should make, then, is that I am criticizing the liberal mind, I am in no way implying that suffering is not real, nor that it is not a problem. Understanding begins with considering the generation of the basic premise of the liberal mind: that suffering can be understood wholesale, as it were, as the fixed experience of abstract classes of people. In 1963, when The Liberal Mind appeared, the young and the radical in the Western world were in a restive condition. The restiveness had two sides, one cynical, the other sentimental. The cynical side was irresistibly seductive. It was immediately conspicuous in the satire boom, in which hilarious parodists such as Tom Lehrer, Mort Sahl, and Lenny Bruce mocked censorship, respectability, prudery, the rule of old men, and the burdens laid upon us by the past. In Britain, the success of Beyond the Fringe had made Jonathan Miller and Dudley Moore famous figures, and the journal Private Eye was extending the range of political consciousness by turning gossip, preferably malicious, into an art form. A kind of Bohemian swagger was spreading as the rising numbers going on to universities conceived the notion that to think was to engage in an activity called "questioning" or "criticism." A new mood was rising everywhere in the volatile Western world. In the United States John F. Kennedy was president and Betty Friedan had set herself up as the spokeswoman of bored suburban housewives with college degrees. Many liberations had previously happened—among the flappers of the 1920s, for example, and in the moral relaxations of wartime in the 1940s—but they had led less to a propensity to enjoy the freedoms acquired than to a lust for acquiring more. In 1963, you might say, the Sixties were about to begin. Such is the background for a mea culpa: I loved all this, not wisely but too well. And in my defence, it can be said that mockery and derision have their place in political wisdom. What I did not immediately realize was that a political program which consisted simply of thumbing one's nose at the pomposities of the Establishment would devastate what we may, as a shorthand, call culture and morality. This is a realization that seldom comes young, or indeed cheap. Bertrand Russell spent most of his life exploiting—and thereby destroying—the pleasures of debunking what was coming to be sneered at as "conventional wisdom." It was only late in life that he remarked that human beings need piety and, he might have added, authority and reverence. All three attitudes are, to put the matter at its lowest, important elements in the repertoire of a fully human life. All can be destroyed when derision becomes formularized and, to compound matters, is further mechanized by the media and the entertainment industry. Sentimentality was cynicism's other side. Both attitudes dehumanize people by turning them into caricatures, but whereas the caricatures of the cynic generate hatred and contempt, the caricatures of the sentimentalist provoke tears. Both attributes are equally distant from the real world, and both are corruptly self-conscious. The cynic is proud of his acumen in not being taken in by the world, while the sentimentalist regards his tears as proof of a compassionate sensibility. Put the two attitudes together and you have melodrama: quite a distance from reality, indeed, but better perhaps than either attitude by itself. The politics of the liberal mind is a melodrama of oppressors and victims. It is said that Buddhist monks must learn to meditate on a skull in order to absorb fully into their souls the illusory character of human hopes and fears. Liberals engage the right mood by contemplating the experiences of those they take to be oppressed, in what I have called "suffering situations." You might think this an admirable altruism amid the selfish indifference of the mass of mankind, and there is no doubt that it has often been sincere and that it could at times mitigate some real evils. But the crucial word here is "abstract." The emotions are elicited by an image, as in the craft of advertising. The people who cultivate these feelings are usually not those who actually devote their time and energies to helping the needy around them, but rather a class of person—liberal journalists, politicians, social workers, academics, charity bureaucrats, administrators, etc.—who focus on the global picture. For some, compassion is, one might say, "all talk," while the feelings of those in the burgeoning army of so-called "non-governmental organizations" are closely related to a career path. As a cynic might say, there's money in poverty. The liberal mind turned the actual sufferings of the human race into the materials of cliché and stereotype, but that was the least of it. The "suffering situations" invoked by the literature played down the active character of the objects of their indignation and saw in them little but pain. Terms such as aid" or "help" logically entail the idea that the helper is seconding some independent endeavour of the person being helped. Aid to the Third World was thus often a misnomer, since it commonly took no account of what its supposed beneficiaries were actually doing or wanting, and merely provided materials which might help in making these people more like us. This is the main reason why much of it has been not merely futile but actually self-defeating, corrupt dictators in the early days of withdrawal from empire by Europeans demanded aid and loans "without strings" and they often got it—a process brilliantly analyzed by Peter Bauer in Dissent on Development (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1976). Today, the successors of those generous souls who agitated for giving money to the Third World are agitating for the "forgiveness" of the resulting debts that now hang heavily around the necks of the peoples of those countries. This is a campaign which suggests one more possible definition of the liberal mind—as a boundless enthusiasm for spending other people's money. But the logical point comes back to the basic unreality of the liberal mind: namely, a refusal to think in terms of real human beings. Instead, the generic man of liberal thought is like a window dresser's dummy—merely a vehicle for provoking hatred or tears. As the liberal mind has diffused itself through modern society, our understanding of real people engaged in real politics has weakened. Whole classes of people have been lost to an image of martyrdom. Yet the reality is that no societies in the history of the world have been as generous and compassionate, both to their own poor and to the unfortunate abroad, as those of the modern West. In order to sustain liberal sentiments, the poor had to be understood as merely fortune's playthings. Misfortune does indeed play a part in the complex thing we call "poverty." So, too, do the acts and omissions of the people themselves. In order to lock this partial account into place, poverty has had to undergo a variety of redefinitions. For one thing, it has been transmogrified into "relative deprivation," which assumes that happiness and well-being depend on having most of the things other people have. For another, it has been defined as living on half the average national income. This might be regarded as an a priori guarantee of the Christian contention that the poor are always with us, yet the object of liberal endeavour is to do something called "abolish" poverty, which on this definition would require something indeed miraculous: namely a complete equalization of incomes. This remarkable definition has the perverse effect of showing poverty on the increase in times of prosperity and on the decrease in times of depression when the average goes down. The sentiment of compassion for the poor has become an undercover device for equalizing social conditions, and millions have been taught that self-pity is a way of extracting wealth from other people. Sentimentality and cynicism are not only logically similar distortions of reality, but they also feed off each other. The sentimental response to the death of Diana, Princess of Wales, in 1998 found its cynical counterpart in the denigration of the rest of the Windsor family. Again, it has been one of the virtues of liberalism to defend what we might call its ideological clients against prejudice and denigration. Unfortunately, this virtue has not been a concern with good manners which deplore causing hurt to others as individuals. It has, rather, been an ideological program for saving some from prejudice by setting up a new class of abstract hate objects, such as racists, sexists, homophobes, and the like. It is strange that liberals who deplore the punishment of criminals coming from the "victim classes" will advocate specially enhanced punishment for those who commit "hate crimes," forgetting that a crime is an act, not a thought. One problem is thus that every advance by the liberal mind tends to leave us back where we started. Part of the explanation of this phenomenon is, no doubt, that the liberalism that has crystallized into the liberal mind exhibited a massive misunderstanding of the conditions of human happiness. It assumed that happiness depends on distributing benefits. The overprivileged have too many, the underprivileged too few. In the twentieth century, benefits have multiplied vastly for all, and no doubt removing them would cause great misery, but it is also true that this rise in prosperity has failed to deliver a proportional increase in happiness. Perhaps abundance resembles addiction: increase is needed just to sustain the level of pleasure. The idea that happiness depends on benefits is among the more influential illusions of the liberal mind. It can generate the further illusion that a better life is in the gift of the civil power. In the late twentieth century, a vocabulary of rights facilitated a ceaseless raid by democracy on the economy. Political philosophers have always recognized that human beings are creatures of desire, and that life was the pursuit of happiness. The desires they theorized led to choices, but the choices carried responsibility along with them; they were not mere "choices." Philosophers took for granted a conception of the point of human life which the liberal mind may well be destroying. The pursuit of happiness is not, on this view, the search for a shower of benefits. Rather, it involves the recognition that life itself is a mixed blessing, that its point is not the satisfaction of desire so much as an adventure in testing wherein what we most fear is sinking below our best, that truth comes by blows, and that failure and disappointment are as necessary to us as exhilaration and success. In the modern world, we know better how to control than how to endure. Technology increasingly takes the place of fortitude, and the liberal mind distances us from those from whom we have inherited our tamed pushbutton world. Worse yet, liberalism replaces history itself by a saga of oppression, a saga that makes its own sentimentalities even more mysterious than they are already. How could such a sensibility as the liberal mind have come out of such brutishness? Countries sometimes become disoriented and mistake their own real identity—as Italy did in the 19205 and 19305 when persuaded by Mussolini that it was a conquering imperialist power. National disorientation can be a fatal affliction, but with the liberal mind, we encounter something even more portentous: namely, a civilization busy cutting its links with the past and falling into a sentimental daydream. To revisit The Liberal Mind turns out to be something that provokes me to pessimism. In those optimistic days of yore I had confidence in the broad commonsense of my world. I wrote that the ideas of the liberal mind could never really dominate the thinking of any society, because "such institutions as armed services, universities, churches and cultural academies... have nonetheless a powerful impulse to generate non-liberal ways of thought" (pp. 43-44). So far as the armed services are concerned, it has been said, not entirely facetiously, that we shall soon need wheelchair access to tanks. In universities, the fact that the academic life requires active ability in students has been strongly qualified by a concern for irrelevancies such as sex or race. It is no longer just a matter of being intelligent. And the churches have largely given up any decent dogma in favour of finding a new role counselling and communalizing their diminishing flocks. What future then for saints, soldiers, and scholars? They have all been boiled down into the soup of "generic man." Fortunately, there is an awful lot of ruin in a nation, and the West is nothing if not a resilient civilization. So far we have been lucky, and our declinists wrong. I hope we shall be lucky again. Kenneth Minogue, Indianapolis, October 1999, from the Internet WayBack Machine

Tverrsnitt av en sosialistisk hjerne

Ungdommen bør læres opp til å forakte nynazister og sosialdemokrater

Hvorfor bør ungdommen læres opp til å forakte nynazister og sosialdemokrater?

Verden full av æreløse skurker.

Tyv er den som bedriver tyveri. Tyveri er å ta fra annen hva som tilhører den annen, uten den annens samtykke. Staten t a r fra annen hva som tilhører den annen, uten den annens samtykke. Hva er staten da? [ ] Tyv [ ] Vet ikke [ ] Jeg er for dum i hodet til å forstå spørsmålet *** "Staten" refererer til de som støtter myndighetene, være seg ved å arbeide for den, stemme på den, eller på annen måte medvirke til å gi den makt til å tyrannisere befolkningen i sin helhet. "ta fra" og "tilhører" refererer til erkjennelsen av at hva individet gjør er handling som tilhører individet, med det korrelar at også hva handlingen avstedkommer tilhører individet. De som forkaster en slik eierrettsforståelse, diskvalifiserer seg selv fra å delta i denne tråd, da de innrømmer meg ubetinget rett til å ta livet av dem, da hverken deres kropp eller hva den lager kan tilhøre dem, og retorisk t a r jeg nu livet av alle slike skrullinger, slik at tråden ikke skal forsøples av noksagter. ----- Før du svarer på dette innlegg kan det være nyttig å lese igjennom følgende: 1) Dette er ikke en definisjonsdebatt. Det er ikke relevant hva tyv refererer til. Utover å befatte deg med spørsmålet skal du i høyden ta stilling til er hvorvidt du ønsker et samfunn som er basert på "ta fra annen uten dens samtykke", eller ikke. 2) Hvis du er en hjernevasket sosialdemokratisk tulling, og har store problemer med å se "tyv" benyttet i sammenheng med "staten", har du med dette tillatelse til å bytte ut enhver forekomst av "tyv" med "atyv" over den stiplede streken. Atyv er en person som bedriver Atyveri. Atyveri er definert slik: "ta fra annen uten dens samtykke". 3) En definisjon er ikke en gyldig definisjon om den gir visse subjekt unntak fra å omfattes av hva definisjonen avgrenser. Dette betyr at Atyveri er Atyveri, vilkårsløst hvem som er Atyven, være seg han heter Stefan eller Staten. 4) Atyveri er Atyveri vilkårsløst hva som skjer efter tyveriet. Dette innebærer at et Atyveri forsvinner ikke av at Atyven deler ut noe av sitt tyvegods efter at Atyveri er et faktum. 5) Atyveri er et meningsløst begrep uten eierrett. Hvem som eier noe må være den som har bevirket dette, eller holdt det under opparbeidelse når det handler om grunn. Eierrett blir et meningsløst begrep om råderetten til en eiendom følger av at man har registrert et dokument i et register eller har fått hjelp av skurkestaten til å beskytte eiendommen, da hverken registreringsformularet eller forsvaret har noe med eiendommen å gjøre. Således er eiendomsretten slik den er definert og underholdt av myndigheter en reinspikka selvmotsigelse. Man eier også noe om man gjør avtale om å handle av en annen som har holdt noe under opp- arbeidelse fra et tidspunkt det var ubenyttet, eller i handel i n-te ledd efter en som startet opparbeidelse, hvor opp- arbeidelse ble opprettholdt, fra da grunnen ikke var i bruk. Man kan også eie ting som andre bevirker ved å gjøre avtale om dette. Man kan ikke eie noe ved å bevirke dette noe med midler som er stjålet. Således kan ikke Staten kalle Norge sitt. 6) Avtale er en sammenkomst mellom to parter hvor det er gjensidig enighet om at noe skal skje. 7) Atyveri er Atyveri, vilkårsløst om Atyven har fått flertallet med på Atyveriet. Appell til flertall er villfarelse. Således er altså appell til demokrati en villfarelse. 8) Atyveri er Atyveri vilkårsløst hva Atyven har puttet inn i en bok han kaller lov, om så sin rett til å stjele. Appell til Atyvens lover for å forsvare Atyveri er sirkelargumentasjon. 9) Atyveri er atyveri vilkårsløst om autoritetspersoner innen statsvidenskap eller filosofi eller lignende påstår at det er umulig å ha samfunn uten atyveri. Appell til autoritet er en villfarelse. 10) Hvis du innrømmer at staten bedriver atyveri og er imot atyveri, kan du ikke komme ut av dette problem kun ved å si deg enig i at statens atyverier bør konverteres til frivillige innbetalinger og at de som betaler skal få nyte statens tjenester, mens de som ikke vil betale ikke får nyte tjenestene. Du må også innrømme at det tyvegods som inntil nu er blitt stjålet, må returneres til sine eiere eller deres efterkommere så langt dette er mulig, hvor det som ikke kan tilbakeføres til eierne enten defineres som u-eiet når det er grunn, eller selges, hvor fortjenesten skal fordeles til de som er frastjålet. Dette skal kalles oppreisning av ofrene. 11) Alternativet (det eneste) til legalisert tjuveri er fravær av legalisert tjuveri. De som appellerer til at det må finnes et alternativ før man erkjenner at noe må vekk, begår således en villfarelse. 12) Det kan ikke regnes som et gyldig argument for tyveri, at noen er sultne, mangler sted å bo eller er uten klær. Enten må tyveri være greit, og da for alle, eller så må det ikke være greit, og da for ingen. Menneskers omstendigheter er ikke relevant. Hvis tyveri ikke skal være greit, så kan det ikke være greit selv om det så med største formallogiske presisjon kunne bevises at jordkloden ville styrte inn i solen efter fem minutter efter at vi fjernet legalisert tjuveri. 13) Det kan ikke regnes som gyldig argument å påstå at staten "er" befolkningen, med videre resonnement som antyder at det ikke er mulig å stjele fra seg selv. For at "staten" skal være et konsistent begrep må staten inkludere de som medvirker til hva statens myndigheter foretar seg, være seg det gjøres ved arbeid for myndigheter, ved å stemme på myndighetenes overordnede eller på annen måte understøtter myndigheter. Videre må "staten" defineres slik at begrepet utelukker de som ikke understøtter staten, men ønsker den fjernet. Hvis vi definerer "staten" å omfatte de som ønsker "staten" fjernet, gjør vi begrepet meningsløst. 14) De som hevder "du er også en tyv, fordi du har tatt imot tyvegods fra staten. Du har blant annet kjørt på statens veier", rammer ingen andre med sin kritikk enn de som er for statens legaliserte tjuveri. Det ville nemlig ikke finnes noen statens tjuverifinansierte veier om det legaliserte tyveri ikke var bevirket. Det er dessuten ikke offeret som skal klandres for at det knapt er mulig å foreta seg noe som helst uten å berøre tjuvegods. 15) De som hevder at uten statens tyveri vil vi få det samme tyveri som staten har bevirket, bare bevirket av andre, sier i prinsipp at de foretrekker et system der tyveriet allerede er stadfestet fremfor et system som har et potensiale for tyveri. Slike innvendinger kan ikke komme fra en person som er imot tyveri. 16) Den som sier han er for tyveri, trenger å forstå at han også må være for tyveri vilkårsløst hvem som bevirker det. Enten må tyveri være iorden for alle, eller ingen. Forstår han ikke dette er han en prinsippløs skrulling har har med dette diskvalifisert seg fra denne samtale. Den som på den annen side sier han er for tyveri, og innrømmer at dette bør være iorden for alle, kan fylle inn følgende felter om seg selv: NAVN:............................................... ADRESSE:........................................ så vil jeg komme på besøk når han mist venter det, stjele armene ved å rive dem av kroppen hans, og stappe dem ned i kjeften hans. Mens jeg holder på med dette vil både han og jeg finne ut om han virkelig er for tjuveri, eller om dette kun er tilfellet når han gjemmer seg i skjørtene til skurkemamma staten. ADVARSEL: Svar til denne posting der det er åpenbart at forfatteren har ignorert denne oversikt av villfarelser og sirkelargumentasjoner vil ikke bli prioritert i videre oppfølging av denne tråd. -- Chris Joy, på no.samfunn.politikk.diverse

Morderiske slagord

Mer dokumentasjon på morderiske slagord i islamistenes demonstrasjoner. Faithfreedoms bildegalleri 1 | 2 Her er en avskrift av slagordene:

EUROPE, YOU WILL PAY. DEMOLITION IS IN ITS WAY! BEHEAD Those WHO INSULT ISLAM 'WHOEVER INSULTS A PROPHET KILL HIM' NEWSNIGHT GO TO HELL SLAY THOSE WHO INSULT ISLAM EUROPE IS THE CANCER ISLAM IS THE ANSWER EXTERMINATE THOSE WHO SLANDER ISLAM DEATH To FRANCE DEATH To NORWAY EUROPE YOU WILL PAY, YOUR 9/11 IS ON IT'S WAY!! FREEDOM GO TO HELL BE PREPARED FOR THE REAL HOLOCAUST EUROPE YOU WILL PAY BIN LADEN IS WAY EUROPE TAKE SOM LESSONS FROM 9/11 ANNIHILATE THOS WHO INSULT ISLAM!!! AS Muslims WE UNITE WE ARE PREPARED TO FIGHT

Nye trusler i demonstrasjon i Pakistan i dag:

Enemies of Islam, get ready for World War III

Fra demonstrasjoner i USA:

HELL WITH YOUR FREEDOM OF SPEECH WE DON'T NEED YOUR APOLOGIES FEAR THE UNSEEN ALLAH

Og her fra Nigeria: Mohammed-protest i Nigeria - 16 drept16 mennesker drept og 11 kirker, noen hoteller og 20 butikker er nedbrent. Det var resultatet etter protest mot Muhammed-karikaturene i Nigeria lørdag. Soldater ble satt inn og portforbud ble innført i den nordlige byen Borno i Maiguru-provinsen. Den arabiske forfatter Amir Taheri sin reaksjon:

"The Muslim Brotherhood's position, put by one of its younger militants, Tariq Ramadan--who is, strangely enough, also an adviser to the British home secretary--can be summed up as follows: It is against Islamic principles to represent by imagery not only Muhammad but all the prophets of Islam; and the Muslim world is not used to laughing at religion. Both claims, however, are false. There is no Quranic injunction against images, whether of Muhammad or anyone else. When it spread into the Levant, Islam came into contact with a version of Christianity that was militantly iconoclastic. As a result some Muslim theologians, at a time when Islam still had an organic theology, issued "fatwas" against any depiction of the Godhead."

Fleming Roses begrunnelse

Jyllandspostens redaktør Flemming Rose ga i Washington Post i går en svært godt, og lesverdig begrunnelse for hvorfor han valgte å publiserte de tolv tegningene av Muhammed. Why I Published Those Cartoons By Flemming Rose Sunday, February 19, 2006 Dette er som det ble påpekt av en blogger, et viktig dokument i den frie presses historie.

Et sentralt kjennetegn på et fritt samfunn, er at det er trygt å være upopulær.--Ove A. Vanebo