"Det ville være en god ting hvis hvert eneste triks kunne få et åpenbart passende navn, slik at når en mann brukte et bestemt triks, så kunne han straks bli irettesatt for det." --Arthur Schopenhauer i "The Art of Controversy".
Definisjon
Tankefeil er argumenter som er besnærende og som folk ofte bruker, men som er feilaktige. Det er noe tilforlatelig, besnærende eller bedragersk ved dem, som gjør at det ikke er lett å se at de er uholdbare. De snarer appellerer til psykologiske og emosjonelle grunner snarere enn til gode, rasjonelle og logiske grunner. (Se mer om definisjon av tankefeil).
Engelsk: (logical) fallacies.
Eksempler
Noen eksempler vil gi en pekepinn om hva for slags dyr tankefeil er.
Eksempel 1: "Jeg hadde hatt influensa (A) lenge, og så prøvde jeg et gammel kjerringråd om å drikke eddik (B), og da ble jeg frisk. Så eddik hjelper mot influensa."
Her slutter man fra at noe følger på noe annet i tid, til at det er en årsakssammeheng fra det ene til det andre. Fra et faktum at "A kom før B" til slutning at "A er årsaken til B").
At noe kommer før noe annet i tid er ikke i seg selv noen grunn til å tro at det ene er årsak til det andre. Latinsk navn: "Post hoc ergo propter hoc", ofte bare "post hoc".
Eksempel 2: En annen vanlig tankefeil er å tro at man kan tilbakevise et argument ved å rette kritikk mot den som fremførte argumentet, i stedet for mot argumentet selv. Hvis en far argumenterer overfor sin sønn Per ni år at "Røyking er skadelig for helsa. Det er bla. påvist økt kreftfaren. lavere levealder... Derfor bør ikke du begynne å røyke". Per avviser så argumentet og svare med en anklagende tone at: "Jammen du røyker jo selv jo!".
Noe av det besnærende med denne feilen er at man påvise et brudd på liv og lære. Det etterlater et inntrykk av noe selvmotsigende eller feilaktig. Men i virkeligheten er Pers gjendrivelse av fars argument - en irrelevant innvending som retter seg mot Far. Et argument står og faller med om argumentet gir støttet til konklusjonen eller ikke. Hvem som fremfører et argument er i så måte irrelevant. Dette argumentet svært brukes ofte manipulerende i politikk, i stedet for reelle innvendinger. Latinsk navn: "Argumentum ad hominem tu quoque", eller bare "tu quoque" (du også). Et annen variant av denne feilen kalles "to feil gjør en rett", som når venstreintellektuelle og sektitallsradikalere opp gjennom det forrige århundret forsvarte totalitære kommunistiske regimer mot kritikk, ved straks å begynne å snakke om USA og USAs utenrikspolitiske synderegister. Argumentet var da at USA var "like ille", og at "dere" (som kritiserer kommunistiske regimer) er på høyresiden, og at dere derfor er hyklere når dere kritiserer kommunistiske diktaturer. Men dette er og blir irrelevant som en tilbakevisning av mord og terror i kommunistiske diktaturer, enten man skulle innrømme at USA var like ille eller ikke.
Eksempel 3: En annen tilforlatelighet er å tro at det er grunn til å tro på noe fordi ingen har motbevist det.
"Jeg tror engler finnes, fordi ingen har jo til nå klart å motbevise at de finnes." Navn: Appell til uvitenhet. En annen feil man kunne si blir begått her er å snu bevisbyrden.
Du finner en lang rekke oversikter over tankefeil i vår lenkesamling over: "Eksterne lenker..." Se nederst på side.
Studiet av tankefeil går helt tilbake til Aristoteles, og opp gjennom historien, har mange slike feil blitt dokumentert i lærdomstradisjonen fra antikken (artes liberales). Fra skolastikken går mange av dem under latinske navn, som "argumentum ad hominem", eller bare "argumentum ad hominem" (til personen), "post hoc", "tu quoque" for å nevne noen av de vanligste. [Andre eksempler argumentum ad misericordiam (spille på medlidenhet), ad populum (appell til folket, tale for galleriet), argumentum ad baculum (appell til makt). petitio principii og circulus in probando (sirkelargument)].
Tankefeil, eller (uformelle) feilslutninger som de også kalles, inngår i fag som uformell logikk, praktisk argumentasjon, argumentasjonsteori, kritisk tenkning..., og du finne en sånn rundt 150 typer av disse feilene. Tar vi med de formallogiske feilene, feilslutningene så blir det enda fler.
Man finne levninger av faget i skolefag som "språkbruksanalyse", som gjerne er innom emner som "autoritetsargument", "generalisering" osv., men uten noen nærmere drøfting. Og det er synd. For en for lettvindt tilnærming til dette emnet, danner grunnlag for misforståelser som at generaliseringer i seg selv er galt.
Studiet av tankefeil burde være en viktig del av vår kulturarv i et demokrati.
"La oss nå diskutere sofistiske gjendrivelser - dvs. det som synes å være gjendrivelser, men som i realiteten er feilslutninger i stedet."
Aristoteles diskuterer her 13 av tankefeil og klassifiserer dem på en måte som har senere forfattere mer eller mindre har kopiert, helt fram til våre dager. Man finner den igjen i Britannica i dag som skiller mellom formale, matrielle og verbale tankefeil.
Artistoles klassifikasjon har etter C. L. Hamblin's bok "Fallacies" (Methuen London, 1970) vært under kritikk under Hamblins merkelapp, "The Standard Treatment".
Formelle tankefeil er de egentlig logiske feilslutninger. Formelt logiske gyldige utsagn har den egenskapen at hvis premissene er sanne, så er konklusjonen sann, og da er argumentet holdbart. Et eksempler på formallogiske feilslutning er "non sequitur"-feil som bekrefte konsekventen (eksempel: hvis det snør, så er det kaldt. Utfra det kan vi slutte at siden det nå er kaldt, så snør det), eller benekte antesendenten (eksempel: Hvis du er i Oslo, så er du i Norge. Du er ikke i Oslo. Følgelig er du heller ikke i Norge). Slike feil blir behandlet i faget formal logikk.
Interessen for å holde denne kunnskapen og arven i hevd har vært vekslende opp gjennom historien. Men den dukker stadig opp igjen dukker opp igjen etter å ha gått i glemmeboken en periode.
At denne kunnskapen stadig gjennopplives, kan ha sin grunn i at den er noe av det beste midlet vi har mot irrasjonalistiske og manipulerende væremåter.
En mulighet forklaring er at interessen for studium av tankefeil dukker opp i tider preget av stor politisk uro, som på 1600-tallet og på slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
En god grunn til å ta vare på denne arven og å la den forbli en viktig del av vår almendannelse, er at det er lettere å beherske denne kunnskapen enn å tilegne seg såpass kjølighet i vurderingen av argumentasjon og kunnskap i formell logikk at man kan klare seg med det.
Og for de av oss som deltar i den offentlig og politisk debatt, bør ville det jo være en god ting hvis almenheten ikke lot seg narret av slike feil. Det kjedelige med å være narret av en tankefeil er at man selv blir en talsmann for dem. Man blir smittet av det som et memetiske virus. De tankefeil du blir narret av, de vil man selv innbille seg er gode argumenter eller måter å tilbakevise noe ved, og dermed blir man en "replikator" av dem. I en kultur hvor man oppnår en gevinsten ved å bruke slike feil, så vil folk bruke dem. De feil et folk selv blir narret av, og det det selv kan slippe unna med, det vil bli brukt og misbrukt.
Ønsker du å fremme fornuft og et siviliserte offentlig liv, kan du bidra ved å være med å ta var på denne arven, ved å gjøre deg i stand til å avsløre slike feil.
Imidlertid er det sånn med alt som kan brukes, at det også kan misbrukes. Derfor må studiet av tankefeil skje på et grunnlag av den etiske holdning som skal til for å ville unngå misbruk. Dét handler også om karakterdannelse, personlig vekst og utvikling. Man må ikke minst begynne med seg selv. Et studium av tankefeil bør derfor bygge dels på er innforlivet med de intellektuelle dygder og standarder, normer og protokoller, som skal til for å ville unngå slike feil, og dels på en selvkritikk (se lenkene "Eksterne lenker" og "Did you know that you are prone to these egocentric tendencies?" nedenfor). For eksempel kreves det karakter og selvinnsikt å unnlate å gripe til en slik feil selv om det fører til et en kommer dårligere ut av en debatt. Se det var tre ting som skulle til for å bli et myndig menneske!
Monty Python - The Argument Clinic
Definisjoner - tankefeil
Fallacy
The Penguin® English Dictionary - Penguin. 1. a false idea:
the popular fallacy that scientists are illiterate. 2. in logic, an argument
failing to satisfy the conditions of valid inference.[Latin fallacia, from
fallac-, fallax deceitful, from fallere to deceive].
Fallacy
The New Dictionary of Cultural Literacy, Houghton Mifflin
Company®. A false or mistaken idea based on faulty knowledge or reasoning.
For example, kings who have divorced their wives for failing to produce a son
have held to the fallacy that a mother determines the sex of a child, when
actually the father does. (See sex chromosomes).
Fallacy
Chambers 21st Century Dictionary - Chambers Harrap Publishers
noun (fallacies) 1. a mistaken notion. 2. a mistake in reasoning that
spoils a whole argument. See also logic, syllogism. [from Latin fallax
deceptive.]
Fallacy
Roget's II: The New Thesaurus - Houghton Mifflin Company®
noun 1. An erroneous or false idea: erroneousness, error, falsehood,
falseness, falsity, untruth. 2. Plausible but invalid reasoning: casuistry,
sophism, sophistry, speciousness, spuriousness.See correct, true.
Fallacy
A Dictionary of Philosophy, Macmillan® - Macmillan Publishers
An argument involving an invalid, rather than a valid, form of reasoning. For
example, it would be fallacious to argue: given that 'All Communists claim to
repudiate racial discrimination', and given that 'Dr. Smith claims to repudiate
racial discrimination', then it must follow that 'Dr. Smith is a Communist'.
For, although the conclusion may be true, it cannot validly be deduced from
those premises. The argument is thus one token of the type traditionally
labelled the fallacy of the undistributed middle. The word 'fallacy' is often
used loosely in general language to characterize any supposed error, and a clear
distinction must be made between this general usage and the strictly logical
usage in which its function is to distinguish one particular kind of
error.
In logic, an invalid inference. ‘All cats are mammals, Fido is a mammal;
therefore Fido is a cat’ is a fallacy, easily confused with the valid ‘All cats
are mammals, Fido is a cat; therefore Fido is a mammal’. An argument can of
course be valid but have a false conclusion, or be invalid and have a true one.
In everyday speech the word fallacy is used much more generally to denote a
mistake or error. See deduction, induction (logic), inference.
Fallacy
Collins English Dictionary - HarperCollins
noun plural -cies 1. an incorrect or misleading notion or opinion based on
inaccurate facts or invalid reasoning. 2. unsound or invalid
reasoning. 3. the tendency to mislead. 4. Logic an error in reasoning that
renders an argument logically invalid. [from Latin fallcia, from fallax
deceitful, from fallere to deceive].
Fallacy
The Penguin Dictionary of Psychology - Penguin
An argument involving logically invalid or improper reasoning and, by
extension, a conclusion reached by such fallacious reasoning. Note that the
meaning of the term depends on the reasoning and not on what is reasoned.
Although fallacies usually lead to false conclusions they do not do so by
definition; it is quite possible to reach a valid conclusion by faulty
means.
Fallacy
The American Heritage® Dictionary of the English Language -
Houghton Mifflin Company
n. pl. fallacies. 1. A false notion. 2. A statement or an argument
based on a false or invalid inference. 3. Incorrectness of reasoning or
belief; erroneousness. 4. The quality of being deceptive. [Alteration of
Middle English fallace, from Old French, from Latin fallcia, deceit, from fallx,
fallc-, deceitful, from fallere, to deceive.]
Fallacy
The Companion to British History, Routledge
Aristotle classified fallacies as 1. material, or misstatements of
facts: 2. verbal or misuse of words: 3. formal or contrary to logic:
or 4. accidental or proceeding from the general to the particular. This
system made its way into Christian thought.
J.S. Mill classified them into fallacies 1. of simple inspection including
prejudices; 2. of observation; 3. of generalisation; 4. of
ratiocination or induction; 5. Of confusion including ambiguity.
Close inspection suggests that the two philosophers were farther apart in
time than substance.
Fallacy
The Columbia Encyclopedia - Columbia University Press
In logic, a term used to characterize an invalid argument. Strictly speaking,
it refers only to the transition from a set of premises to a conclusion, and is
distinguished from falsity, a value attributed to a single statement. The laws
of syllogisms were systematically elaborated by Aristotle, and for an argument
to be valid, it must adhere to all the laws; to be fallacious, it need only
break one (see syllogism). The term fallacy has come to be used in a somewhat
wider sense than the purely formal one. Informal fallacies are said to occur
when statements are ambiguous or vague as to the logical form they represent, or
when a multiplicity of meaning is present and the validity of the argument
depends on switching meanings of a word or a phrase in midstream.
Fallacy
Encyclopædia Britannica Article
In logic, erroneous reasoning that has the appearance of soundness. Among
numerous types of logical fallacies that have been noted, some of the better
known are: post hoc ergo propter hoc (“after this, therefore,
because of this”), in which something is assumed to be the cause of something
else merely because it was antecedent in time; ad hominem (“against the man”),
attacking an individual rather than establishing pertinent facts; and circulus
in probando (“arguing in a circle”; also called petitio principii, “begging the
question”), attempting to demonstrate a conclusion by means of premises that
presuppose that conclusion.
Informal fallacy
The Cambridge Dictionary of Philosophy - Cambridge
University Press
An error of reasoning or tactic of argument that can be used to persuade
someone with whom you are reasoning that your argument is correct when really it
is not. The standard treatment of the informal fallacies in logic textbooks
draws heavily on Aristotle’s list, but there are many variants, and new
fallacies have often been added, some of which have gained strong footholds in
the textbooks. The word ‘informal’ indicates that these fallacies are not simply
localized faults or failures in the given propositions (premises and conclusion)
of an argument to conform to a standard of semantic correctness (like that of
deductive logic), but are misuses of the argument in relation to a context of
reasoning or type of dialogue that an arguer is supposed to be engaged in.
Informal logic is the subfield of logical inquiry that deals with these
fallacies. Typically, informal fallacies have a pragmatic (practical) aspect
relating to how an argument is being used, and also a dialectical aspect,
pertaining to a context of dialogue-normally an exchange between two
participants in a discussion. Both aspects are major concerns of informal
logic.
Fallacy
Engelsk - Norsk ordbok, Clue® International Corporation
(fæ-lã'shæs) adj.1. Containing fundamental errors
in reasoning 2. Misleadning: deceptive. -fal•la´cious•ly *syns: FALLACIOUS, FALSE,
ILLOGICAL, INVALID, SOPHISTIC, SPECIOUS, SPURIOUS adj. core meaning : containing fundamental errors in reasoning <a fallacious
argument> <fallacious logic>
Fal•la•cy
WEBSTER'S II New Riverside University Dictionary
(fæl'ã-se) n., pl.-cies. [Lat. fallacia,
deceit < falax, deceitful < fallere, to deceive.] 1. A false notion. 2. A statement or argument
based on a false or invalid inference. 3. Incorrectness of
reasoning or belief. 4. The quality of being deceptive.
Fallacy
1911-utgaven av Encyclopedia Britanica
((Lat. fall-ax, apt to mislead) the term given generally to any
mistaken statement used in argument; in Logic, technically, an argument which
violates the laws of correct demonstration.
Fallacy [Lat. fallere, to deceive]: Ger. Beweis-Fehler, Schluss-Fehler, Fallacie; Fr. sophisme; Ital. sofisma. Fallacy is any violation of the conditions of proof, any failure
to conform to the laws of valid reasoning.
As each condition of proof may be violated, the only complete description of
fallacy would be given as an enumeration of the forms assumed by such
violations. Concrete reasoning, involving generally a complex of such
conditions, does not adapt itself readily to such detailed scrutiny; but the
attempts to classify systematically the varieties of fallacy in concrete
reasoning have not been very successful, and have generally involved a certain
confusion between two distinct principles of division:
(1) the nature of the circumstances inducing fallacy;
(2) the logical condition violated.
In the traditional treatment,
which is an inheritance from Aristotle's logic, the former principle appears
mainly in the case of so-called verbal fallacies. The discussion of fallacy
having mainly a practical end, a classification which assigns a place to the
more common and important types of fallacy is the most useful. The main groups
in such a classification seem to be: --
(1) Formal Fallacies, violations of conditions which are stated in
terms of non-significant symbols -- such, e.g., are the errors which arise from
misinterpretation of the relation between a positive and a negative proposition,
especially when the terms are complex, or confusion between contraries and
contradictories; violation of the rules of conversion and contraposition;
violation of the syllogistic rules, the most important being undistributedmiddle and illicit process; violation of the
rules of hypothetical syllogism, of which Aristotle's fallacy of the
consequent is the best known.
(2) Verbal Fallacies, those which depend on, or involve a double
interpretation of, the parts of the reasoning, and which are possible by reason
of the ambiguity of words or verbal expressions. Under this class come
Aristotle's fallacies in dictione, though it has to be noted that what he
called composition and division are really verbal or grammatical fallacies, and
do not correspond to what modern logicians include under that term.
(3) Real Fallacies, those which arise from a confused conception
either of the contents of the evidence put forward, or of the relation between
that evidence and the conclusion taken to be proved by it, or of the bearing of
the conclusion reached on some thesis or issue contemplated. Such confusion of
thought may conveniently be further specified as in deductive or in inductive
reasoning. Of the deductive, the main types are:
(a) what may be called composition and division, for
the error involved is a confusion of thought regarding the different relations
of whole and part, of which the numerical is only one, though perhaps the most
important;
(b) what may bear the Aristotelian title fallacies of
accident, resting on confusion of thought regarding the true relation of
absolute and relative, abstract and concrete, general and specific or
individual, unqualified and qualified, whether in terms or assertions;
(c) petitio principii, begging the question; assuming as
ground of proof what is in fact the probandum, or what can only be proved
jointly with the probandum. Circulus in probando or in
demonstrando, argument in a circle, a form of this fallacy, is generally
characterized and facilitated by the interpolation of several intermediate steps
between the identical assertions. Hysteron proteron (usteron proteron) is a name for one variety of such a circle.
To this head may also be referred that frequent source of fallacy in indirect
reasoning on concrete matters -- incomplete disjunction, or inadequate
enumeration of alternative possibilities.
(4)Ignoratio elenchi, irrelevant reasoning, where the argument,
sound, it may be, in itself, is supposed to establish a conclusion which is not
that drawn from the premises used. Of this a number of special forms have
received special names: argumentum ad hominem, ad populum, ad
verecundiam, ad baculum, involving identification of the truth of a
thesis with the character or consistency of its supporter, with its conformity
to popular prejudice, with the moral elevation and purity of purpose of its
advocates, or with the power of overcoming its antagonists by physical force.
More subtle forms are those of shifting ground, objections, partial refutation, proving too little or too much.
Inductive fallacies, being violations of the conditions of inductive proof,
can best be arranged as attaching to the several steps whereby a universal
relating to concrete fact is formed, applied in explanation, and tested. Such
fallacies have a considerable resemblance to those of deductive reasoning. There
are few current technical designations of them. The most important varieties
are: neglect of negative instances (including all types of
non-observation): undue simplification, depending on neglect of points of
difference and on intrusion of the subjective into the objective, and involving
as cases oversight of plurality of causes and of the multiformity or complexity
of both causes and effects; post hoc ergo propter hoc, the substitution
of coexistence or mere temporal sequence for cause and effect; insufficient
enumeration of conditions operative, of successive stages in a process, or
of alternative possibilities of explanation; insufficient verification; false analogy.
Literature:
The epoch-making treatments of fallacy have been:
(1) that of ARISTOTLE, in the Sophistici Elenchi (cf. ed. by E. Poste, with
full notes and translation, 1866);
(2) BACON'S survey of the Idola, in Nov. Org., Bk. I;
(3) WHATELY'S, in Bk. III of his Logic;
(4) MILL'S in Bk. V of his Logic.
The Aristotelian doctrine is well stated and illustrated in DE MORGAN,
Formal Logic (1847), and in N. K. DAVIS, Theory of Thought (1880).
An excellent treatment of the whole subject from the practical view of
logic, as a preservative against error, is given in A. SIDGWICK, Fallacies
(1883).
A very elaborate classification and helpful treatment is in WELTON, Manual
of Logic, ii (1896).
There are also excellent remarks, though confined to fallacy in one special
field, in BENTHAM, Book of Fallacies (1824).
Bullshitting
Klipp fra innlegg på Aftenposten debatt: "Harry G. Frankfurt, professor emeritus i moralfilosofi ved Princeton University, ble i en alder av 75 år plutselig en berømt bestselgende forfatter med den lille boken "On Bullshit".
Professorens anliggende er, som tittelen antyder, å drøfte begrepet "bullshit": Hva det betyr, hvorfor det er så mye av det og på hvilken måte bullshit er noe annet enn løgn.
Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. Det eneste bullshitteren er opptatt av, er hva han kan oppnå med å si det han sier. Resultatet av utsagnet er det eneste viktige. Det betyr at bullshit faktisk kan medføre riktighet, men ikke nødvendigvis - og det er heller ikke poenget.
"Bare denne manglende interessen for sannheten - denne likegyldigheten til hvordan ting virkelig er - dette anser jeg som bullshittens essens", skriver Frankfurt i boken. Han mener forøvrig at bullshit er en trussel mot hele vår sivilisasjon."
Kilder: Harry Frankfurts lille perle av en bok kan i sin helhet leses her (.doc) | Om Harry G Frankfurts bok om Bullshit | Videointervju med Harry Frankfurt | Neil Postman's essay Bullshit and the Art of Crap-Detection - former for bullshitting | Wikipedia
Debating with Amateurs - a tip!
Stefan Molyneux en en canadisk forfatter, snakke-radiovert for sin egne filosofisk podcast-radio, med mange hundre sendinger, som kan på www.FreeDomainRadio.com
Stefan er av yrke en programmerer og entreprenør. Han har bla studert filosofi, økonomi, historie, og har en mastergrad fra University of Toronto. Han har også studert ved National Theatre School of Canada, og ved universitetene York og McGill. Han har bodd i Irland, England, Afrika og Canada. Han er nå bosatt i Toronto.
Did you know that you are prone to these egocentric tendencies?
The Human Mind Is Naturally Prone To the Following Egocentric Tendencies
"egocentric memory (the natural tendency to "forget" evidence and information which does not support our thinking and to "remember" evidence and information which does)
egocentric myopia (the natural tendency to think absolutistically within an overly narrow point of view)
egocentric infallibility (the natural tendency to think that our beliefs are true because we believe them)
egocentric righteousness (the natural tendency to feel superior in the light of our confidence that we are in the possession of THE TRUTH)
egocentric hypocrisy (the natural tendency to ignore flagrant inconsistencies between what we profess to believe and the actual beliefs our behavior imply, or inconsistencies between the standards to which we hold ourselves and those to which we expect others to adhere)
egocentric oversimplification (the natural tendency to ignore real and important complexities in the world in favor of simplistic notions when consideration of those complexities would require us to modify our beliefs or values)
egocentric blindness (the natural tendency not to notice facts or evidence which contradict our favored beliefs or values)
egocentric immediacy (the natural tendency to over-generalize immediate feelings and experiences--so that when one event in our life is highly favorable or unfavorable, all of life seems favorable or unfavorable as well)
egocentric absurdity (the natural tendency to fail to notice thinking which has "absurd" consequences, when noticing them would force us to rethink our position)
Eksterne lenker - tankefeil, kritisk tenkning etc.
For den som ikke er stø i engelsk, begynn med Magne Reitans "Logikk og argumentasjonsteori" (Reitan behandler tankefeil i bokas kapittel 6).
Det ser ut til å være mer eller mindre det eneste som er på på Norsk på nettet.
MEN! Idéehistorikeren og filosofihistorikeren Trond Berg Eriksen sin oversettelse av Madsen Piries tankefeilbok er utgitt på nytt, og tilgjengelig i bokhandelene. Boka har fått tittelen "Har du sagt A, har du sagt A - Slik avslører du språklig manipulering" (Cappelen, 2005). Den engelsk tittelen er "The Book of the Fallacy". Boka gjennomgår 76 forskjellige tankefeil.
Fra forlagets omtale: "Vi påvirker og påvirkes gjennom språket hver eneste dag, hjemme, på jobb, blant familie, venner og kolleger, foran TV-skjermen og i butikken. Denne boken viser hvordan du blir manipulert av andre naive eller lumske språkbrukere. De er overalt, og du er også en av dem bevisst eller ubevisst. Madsen Pirie, tidligere professor i logikk og filosofi, samler på tankefeil. Tankefeil er språklige eller logiske knep som lar påstander eller oppfatninger se ut som noe de ikke er. Felles for dem er at de inneholder en brist som det ikke alltid er så enkelt å se. Her finner du tankefeilene ryddig sortert og forklart med treffende eksempler og vittige kommentarer. Og alle virker så forunderlig kjente ... Trond Berg Eriksen, professor ved Institutt for kulturstudier, har tilrettelagt teksten og forsynt boken med et opplysende forord. Så er det opp til deg å bruke din nyvunne kunnskap til å avsløre andre eller til å perfeksjonere deg som språklig manipulator!"
Definisjoner
Først noen nyttige ordlister til definisjoner av de ord og uttrykk som du vil treffe på de eksterne lenkene fra denne siden.
Se også egen artikkel med liste over definisjoner av begrepet "tankefeil" (eng. fallacy; (informal) logical fallacy) fra diverse oppslagsverk. Se også Britannicas artikkel om fallacy
Tankefeil er argumenter som på en besnærende måte gir inntrykk av at det gir argumentativ støtte til et standpunkt, uten å gjøre det.
Argumentet behøver ikke å være eksplisitt uttrykt. Men på den annen side behøver ikke alt som ser ut til å være ment som argument å være ment som argument. Og om du mener at noen begår en tankefeil, så er det opp til deg å påvise det.
En vanlige misforståelsen er at det å skjelle ut noen er en tankefeil av type ad hominem / "personangrep". Men for at noen skal være en tankefeil så må det minst være et argument eller forsøk på å tilbakevise et argument (under henvisning til personlige eller andre ting som er irrelevante for din vurdering av om premissene gir støtte for standpunktet).
Magne Reitans lærebok Logikk og argumentasjonsteori. Denne boka blir brukt som kompendium i argumentasjonsteori ved NTNU. Og Magne Reitan har altså her lagt denne ut gratis. Kapittel 6 inneholder Reitans behandling av tankefeil. Reitan bruker uttrykket Feilslutninger og fallgruver om det. Se også Reitans Lenkesamling for logikk og argumentasjonsteori.
The Fallacy Files Omfattende liste over tankefeil - kategorisert, definert, beskrevet, og forklart. av Gary N. Curtis.
Trond Berg Eriksen (TBE) har oversatt en bok om tankefeil til norsk. Det er Madsen Piries "Book of the Fallacy: A Training Manual for Intellectual Subversives". Norsk tittel er "Språklig manipulering : øvingsbok for intellektuelle sabotører". Er ikke i trykk, men kan lånes på bibliotek. Imidlertid har bokas forfatter opprettet siten Logical Fallacies - The Adam Smith Institute (denne nettsiden er nå tatt ned).
Material Fallacy tutor, Robert Harris lærerik beskrivelser og eksempler fra det praktiske liv på en hel drøss tankefeil. Godt egnet for nybegynnere. Les igjennom instruksjonene først, og ta så testene: [1] [2] [3] [4].
Arthur Schopenhauer i "The Art of Controversy" - debatt forfaller ofte til ren kranglekunst - eller "kunsten å få rett selv om man har feil", som Schopenhauer ironisk uttrykker det. Schopenhauer behandler her en rekke overtalelsetriks utfra tanken at "det ville være en god ting hvis hvert triks kunne få et passende navn, slik at når en mann brukte et bestemt triks, så kunne han straks irettesettes for det.
britannica.com applied logic. Når du kommer til siden klikker du i menyen til venstre "Kinds of fallacies", og finner da stoff om Material fallacies, Verbal fallacies, Formal fallacies.
Logical fallacies: A behavioral approach to reasoning av Edmund Fantino, Stephanie Stolarz-Fantino, og Anton Navarro. (The Behavior Analyst Today, 2003, Vol4. Issue: 1) side 109-117. "Important phenomena in the area of judgment and decision making may be profitably studied with behavior-analytic techniques. We discuss three examples of such research: base-rate neglect, in which people ignore critical background information in favor of less reliable case-specific information; the conjunction fallacy, in which people report that the conjunction of two events is more likely to have occurred than one of the events alone; and the sunk-cost effect, in which people are unwilling to abandon a course of action which has already incurred substantial cost."
Kritisk tenkning
philosophy of education i Britannica. Se del 6 av denne artikkelen, som gir en kort beskrivelse av utviklingen av faget.
A Practical Guide to Critical Thinking - By Greg R. Haskins "This paper presents a concise introduction to critical thinking. It is intended as a handy tool to help anyone develop sound reasoning and arguments, or to evaluate the validity of any claim". Se forøvrig The Sceptic Dictionary Critical Thinking Mini-Lessons.
Critical Thinking Web en læringsressurs i kritisk tenkning og logikk utviklet av Dr. Joe Lau ved University of Hong Kong og Dr. Jonathan Chan ved Hong Kong Baptist University.
Critical Reflections - Webstedet Critical Reflections sitt forsøk på å svare på hva og hvorfor om kritisk tenkning, bør ikke leses i stedet for Peter A. Faciones mer grunnleggende 16 siders innførinsartikkel i hva kritisk tenkning er: Critical Thinking, What it is and why it counts
Bestill lesestoff om kritisk tenkning fra Foundation for Critical thinking.Thinker's Guides Series. Guidene er skrevet av Dr. Richard Paul og Dr. Linda Elder.
Se liste over intellektuelle dygder i wikipedia-artikkelen dygds-epistemologi
Idealet om det kritisk tenkende, myndige mennesket er vanskelig. Det er ikke bare å ha evner, kunnskaper og ferdigheter. Du må også ville det. Du må ville tilegne deg og forplikte deg på intellektuelle dygder og standarder slik at du kan forholde deg til informasjon og argumentere på en selvstendig og autoritativt måte.
Å begi seg på en sånn gallei det innebærer også å ta et oppgjør med seg selv og sine egne feil, sin egen egosentritet. Det innebærer selvkritikk i forhold til i hvilken grad man selv lever opp til idealer om redelighet osv. Og selverkjennelse kan være tøft og kan kreve en brutal og nådeløse redelighet overfor seg selv. Se for eksempel Bjørn Stærks blogg der han forteller litt om sin desillusjonen og sine kvaler etter å ha vært warblogger for krigen mot Saddam i flere år. Bjørn Stærks kan i så måte være et forbilde for oss alle på dette området.
Definisjon intellektuelle dygder: De trekk i vårt tankeliv som er nødvendig for å kunne handle (gjøre det rette) og tenke korrekt (velbegrunnede oppfatninger), eller de trekk i tankeliv og vår karakter som er essensielle for den and character essential for en upartisk rasjonalitet (fairminded rationality); de trekk som skiller den sneversinnede og interessebestemte tenker fra den åpensinnede, sannhetessøkende kritiske tenker.
Disse intellektuelle trekk er uavhengige. Hver av dem kan best utvikles i eleven i sammen med de andre. De kan ikke påtvinges andre; de må kultiveres gjennom oppmuntring og eksempel. Men eleven kan komme til å oppnå en dyp og forpliktende forståelse for disse prinsippene ved å analyseree sine erfaringer med dem (...) De omfatter intelleketuell følelse av rettferdighet, intellektuell utholdenhet, intellektuell integritet, intellektuell ydmykhet, intellektuell empati, intellektuelt mot, (intellektuell) forlitelse på fornuft, og intellektuell autonomi. (Denne definisjonen er mer eller mindre direkte oversatt fra Critical Thinking Glossary)
Universal Intellectual Standards, av Linda Elder and Richard Paul, Foundation for Critical Thinking: Clarity, accuracy, precision, relevance, depth, breadth, and logic.
(I psykologi er egosentrisme det (utpregede trekk) å betrakte seg selv og ens egne meninger eller interesser som viktigst. En egosentrisk person er en som tror at alle andre ser (tingene) slik han selv ser dem, og ikke kan sette seg i andres situasjon).
Paideia Wikipedia: "To the ancient Greeks, Paideia was "the process of educating man into his true form, the real and genuine human nature." (1) It also means culture. It is the ideal in which the Hellenes formed the world around them and their youth. Since self-government was important to the Greeks, Paideia combined with ethos (habits) made a man good and made him capable as a citizen or a king. (...) The aristocratic ideal is the Kalos Kagathos; "The Beautiful and the Good." This idea is similar to medieval knights, their culture and the English concept of the gentleman.
Greek Paideia is the idea of perfection, of excellence. The Greek mentality was "to always be pre-eminent." Homer records this charge of King Peleus to his son Achilles. This idea is called arete. [gresk for dygd, red.] "Arete was the central ideal of all Greek culture."
Erkjennelsesteoretisk spørsmål om sikker viten. Hva er vitenskap? Utvikling av alment anerkjent vitenskaplig metode. Enhetsvitenskap eller hver vitenskaplig spesialdisiplin, sin vitenskapsteori?
Med kilder menes opprinnelsen til en opplysning, hvor man henter sin informasjon fra.
Primære kilder - ideelt sett ufortolket informasjon eller rå, opprinnelig informasjon: artefakter; for eksempel orginale historiske tekster (Aristoteles skrifter er primærkilden til kunnskap om Aristoteles filosofi).
Sekundære kilder - gjengivelse, sitat, avskrift, oversettelse, referat ... av primære kilder. Dette innebærer generaliseringer, analysis, syntese, fortolkning, vurdering for ikke å glemme at feil kan ha sneket seg inn: Vitenskaplig avhandling (paper), artikkel i vitenskaplig journaler og tidsskrifter. Platons skrifter regnes som en god sekundærkilde til Sokrates, der platon gjengir det Sokrates skal ha sagt. De er produkter av Platons omgang med primærkilden Sokrates.
Tertiære kilder - gjengivelse, sitat osv. (videreformidling, oppsummering, utdrag, popularisering) av stoff fra sekundære kilder: Leksikon, lærebok, populærvitenskaplige artikler. Bok om Sokrates basert på Platons skrifter.
Primærkilder kan for eksempel være levninger fra et arkeologisk funnsted; det faktiske og opprinnelige utsagn uttalt av et intervjuobjekt overfor en journalist.
En sekundærkilde: arkeologs vitenskaplige artikkel om funnet; Journalisten som i en reportasje refererer til det opprinnelige udsagn i sin gjengivelse, sin fortolkning av det sagte.
Tertiærkilde: populærvitenskaplig omtale av den vitenskaplige artikkelen, eller sammendrag av den vitenskaplige artikkelen, leksikonartikkel etc. til debattinnlegg om eller kommentar som gjengir det utsagn som journalisten gjengir i sin reportasje.
Altså ikke mystifiser dette: Når det for eksempel dreier seg om tekst, så er den sekundære kilden den som siterer (gjengir osv) den primære kilden, mens den tertiære er den som siterer sekundære kilder.
LET us now discuss sophistic refutations, i.e. what appear to be refutations but are really fallacies instead. We will begin in the natural order with the first...
Aristoteles - Sofistiske gjendrivelser
Artistoteles bok "Sofistiske gjendrivelser" [Sophistical Refutations (De Sophistici Elenchi)] kan leses online.
Ifølge Routledge The Companion to British History, klassifiserte Aristotle tankefeilene som følger: "material, or misstatements of facts,verbal or misuse of words; formal or contrary to logic; accidental or proceeding from the general to the particular".
Dette har i all hovedsak vært det som har preget tenkningen om dette fram til C. L. Hamblins bok Fallacy kom ut i 1970.
Aristoteles Inndeling Av Tankefeilene (? - merk dette oppsettet er jeg litt i tvil om, og den er ikke komplett)
I den senere latinske diskusjonen fra og med senmiddeladeren (på 1200-tallet blir Aristoteles)og senere la man til under irrelevant konklusjon (Ignoratio Elenchi) til andre feil | |----- |----- ignoratio elenchi | |----- |----- |----- argumentum ad hominem | |----- |----- |----- ad populum | |----- |----- |----- ad verecundiam | |----- |----- |----- ad ignorantiam | |----- |----- |----- ad baculum
De tradisjonelle tankefeilene som Damer analyserer grupperes etter hvilket kriterium de bryter. Damer får derfor en noe annen taksonomi / logografi / begrepsmessig struktur enn det du er vandt til.
T. Edward Damer inndeling
Inndelingen av tankefeil i T. Edward Damer's "Attacking Faulty Reasoning: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning " - er basert på hans tolv regler for effektiv og etisk intellektuell handling. Fore av de tolv reglene er brudd på fire kriterier for god argumentasjon.
relevansprinsippet
godtagbarhetsprinsippet
tilstrekkelighetskravet
gjendrivelseskriteriet
Tankefeil = Logical Fallacies | |- Brudd på relevansprinsippet | |---|- Relevansfeil | |---|---|- Irrelevant eller tvilsom autoritet | |---|---|- Appell til den alminnelige mening | |---|---|- Den genetiske feilslutning | |---|---|- Rasjonalisering | |---|---|- Trekke feil konklusjon | |---|---|- Bruke feil grunner | |---|- Irrelevant emosjonell appell | |---|---|- Appell til medlidenhet | |---|---|- Appell til makt el. trussel | |---|---|- Appell til persons omstendighet | |---|---|- Utnytting av sterke følelser | |---|---|- Bruk av smiger | |---|---|- Skyld ved forbindelse | |- Brudd på godtagbarhetsprinsippet | |---|- Lingvistisk forvirring | |---|---|- Semantisk flertydighet | |---|---|- Syntaktisk tvetydighet | |---|---|- feilaktig aksentuering | |---|---|- Utillatelig kontrast | |---|---|- Bruk av antydninger | |---|---|- Misbruk av vage uttrykk | |---|---|- Skille uten forskjell | |---|- Begging the question | |---|---|- Sirkelargument | |---|---|- Sirkulær spårkbruk | |---|---|- Sammensatt spørsmål | |---|---|- Ledende spørsmål | |---|---|- Sirkulær definisjon | |---|- Uberettiget forutseting | |---|---|- Fallacy of Continuum | |---|---|- Komposisjon | |---|---|- Divisjon | |---|---|- Falske alternativer | |---|---|- Er-bør-feil | |---|---|- Ønsketenkning | |---|---|- Misbruk av prinsipp | |---|---|- Mellomstandpunktsfeilen | |---|---|- Falsk analogi | |---|---|- Appell til nyhet | |- Brudd på tilstrekkelighetskravet | |---|- Manglende belegg | |---|---|- Utilstrekkelig utvalg | |---|---|- Ikke-representative data | |---|---|- Argument fra uvitenhet | |---|---|- Kontrafaktisk hypotese | |---|---|- Appell til populær visdom | |---|---|- Slutning fra navn eller beskrivelse | |---|---|- Umulig presisjon | |---|---|- Ensidig fremstilling | |---|---|- Utelate viktig belegg | |---|- Kausalitetsfeil | |---|---|- forveksling av nødvendige og tilstrekkelige betingelser | |---|---|- Kausal overforenkling | |---|---|- Post hoc | |---|---|- Forveksle årsak og virkning | |---|---|- Se bort fra felles årsak | |---|---|- Dominofeilslutningen | |---|---|- Spillerens feilslutning | |- Brudd på gjendrivelseskriteriet | |---|- Tankefeil med motbevis | |---|---|- Benekte motbevis | |---|---|- Se bort fra motbevis | |---|- Ad hominem feil | |---|---|- Utskjelling | |---|---|- Forgifte brønnen | |---|---|- Tu quoquo | |---|- Avledning | |---|---|- Stråmannsargument | |---|---|- Trivielle innvendinger | |---|---|- Avledningsmanøver (red herring) | |---|---|- Avledende humor/ latteriggjøring
Dette er en bok som legger et teoretisk grunnlag for debatten om tankfeil, og forklare dem som brudd på intellektuelle atferdsregler - normer for etisk og effektiv intellektuell atferd. Boka stiller opp tolv regler for god dialog. Fire av disse reglene er kriterier for god argumentasjon, nemlig
relevansprinsippet
godtagbarhetsprinsippet
tilstrekkelighetskravet
gjendrivelseskriteriet.
Damers teori er at tankefeil er brudd på en av disse fire reglene
Dels gir boka en omfattende analyse av hele seksti tankefeil - med en hel drøss eksempler, og den gir innføring i kritisk vurdering av slike argumenter. Men den er imidlertid ikke bare via negativa til god argumentasjon. På den negative vei gjennomgås forøvrig også tre metoder for å kritisere tankefeil: logisk dekonstruksjon, moteksempler, og absurde eksempler. Men på den positive veien gir boka råd om hvordan du utvikler god argumentasjon, og hvordan du gjennomføre en rasjonell dialog. Og det som fremfor alt gjør boka til noe mer enn en opplisting og gjennomgang av alminnelige tankefeil, er at den altså gir et teoretisk grunnlag for å kunne snakke, diskutere og påvise tankefeil (uformelle logiske feil).
T. Edvard Damers utgangspunkt er en oppstilling av tolv regler for effektiv og etisk intellektuelle atferd, en etisk "Code of Conduct for Effective Rational Discussion", etiske atferdsregler for effektiv rasjonell dialog.
De er tolv prinsipper for god dialog:
Feilbarlighetsprinsippet (falibillity): Partene i en dialog må begge anerkjenne at begge kan ta feil. Historien har vist at selv de beste av oss, og selv det vi har vært mest overbevist om har vært feil. Og, som Popper uttrykte det et sted: Selv om du er overbevist om at du har rett, så kan du ta feil og den andre kan ha rett. Og erkjenner du det, kan dere i sammen komme nærmere sannheten.
Prinsippet om sannhetssøking: Partene i en dialog må være forpliktet på å søke det standpunkt som er det sanne eller det mest velbegrunnede. Dette er også et prinsipp om intellektuell ydmykhet. Du må ta den annen på alvor, og være åpen for argumenter for og innvendinger mot alle standpunkt i debatten.
Prinsippet om klarhet:
Prinsippet om bevisbyrde: Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror
Prinsippet om velvilje (charity): Ved gjengivelse av den annens standpunkt eller argument skal du i stedet for å falle i fristelse til å gjengi din motparts stanpunkt på en vrangvillig måte - tolke vedkommende slik at vedkommendes standpunkt fortoner seg som absurd el. lignende - skal motpartens stanpunkt gjengis slik at det står sterkest mulig og i overenstemmelse med motpartens intensjon. Oppstår det tvil om hva motparten har ment, skal tvilen komme den annen til gode. På denne måten oppnår man å unngå skinndebatter. Og dette kan igjen betraktes som et uttrykk for dygden intellektuell ydmykhet. Et eksempel på en tankefeil under denne kategorien er stråmannsargument.
Prinsippet om relevans: Når man skal fremsette argumenter for eller mot et standpunkt bør en tilstrebe å kun sette fram grunner som er relevant for saken.
Prinsippet om gjensidig godtatte grunner: Når du argumenterer for eller mot et standpunkt, så bør du bruke grunner som begge godtar.
Prinsippet om tilstrekkelighet: En bør tilstrebe å gi grunner som er tilstrekkelige for å akseptere et standpunkt.
Prinsippet om gjendrivelse: Den som fremsetter et argument for eller mot et standpunkt, bør tilstrebe en gjendrivelse som er så effektiv som mulig, og svare på alle alvorlige innvendinger, og særlig mot det sterkeste argumentet for det konkurrerende standpunkt.
Prinsippet om avgjorthet: Diskusjonen skal anses avgjort når et standpunkt, når det er presentert en argument som bruker relevante og akseptable premisser som til sammen utgjør en tilstrekkelig grunn til å støtte konklusjonen og gir en effektiv gjendrivelse av alle alvorlige innvendinger. Altså, såfremt man ikke kan påvise at noen av disse betingelsene er møtt, sæ skal man akseptere konklusjonen, og anse diskusjonen for avgjort. Ved fravær av avgørelse, er man forpliktet til å akseptere den posisjone som har støtte av de beste av de gode argumentene som er fremført.
Prinsippet om utsatt avgjørelse: Når intet av de standpunktene som diskuteres blir forsvart med hell, da skal man utsette avgjørelsen av diskusjonen. Hvis man likevel må ta stilling skal man veie relativ risiko og ulempe.
Prinsippet om fornyet vurdering: Man er fopliktet til å gjenoppta diskusjonen dersom det viser seg at det er begått feil eller reist tvil om en posisjon.
Av disse tolv er det fire som utgjør kriteriet som et godt argument må oppfylle.
En tankefeil er et brudd på et eller flere av disse kriteriene. (En ad hominem invending er for eksempel både et irrelevant argument - en irrelevant innvending er en innvending der premissene ikke støtter konklusjonen - og bryter prinsippet om gjendrivelse.)
Teorien er at når du begår en tankefeil så bryter du mot en eller flera av de fire av de tolv atferdsreglene for rasjonell dialog, som utgjør kriteriene for god argumentasjon.
(Lat. fall-ax, apt to mislead), the term given generally to any mistaken statement used in argument; in Logic, technically, an argument which violates the laws of correct demonstration.. An argument may be fallacious in matter (i.e. misstatement of facts), in wording (i.e. wrong use of words), or in the process of inference. Fallacies have, therefore, been classified as: I. Material, IL Verbal, III. Logical or Formal; II. and III. are often included under the general description Logical, and in scholastic phraseology, following Aristotle, are called fallacies in dictione or in voce, as opposed to material fallacies in re or extra dictionem.
I. Material. The classification widely adopted by modern logicians and based on that of Aristotle, Orgcinon (Sop/iistici elenchi), is as follows:(i) Fallacy of Accident, i.e. arguing erroneously from a general rule to ~a particular case, without proper raga.rd to particular conditions which vitiate the application of the general rule; e.g. if manhood suffrage be the law, arguing that a criminal or a lunatic must, therefore, have a vote; (2) Converse Fallacy of Accident, i.e. arguing from a special case to a general rule; (3) Irrelevant Conclusion, or Ignoratlo Elenchi, wherein, instead of proving the fact in dispute, the arguer seeks to gain his point by diverting attention to some extraneous fact (as in the legal story of No case. Abuse the plaintiffs attorney ). Under this heart come the ,so-called argumentum (a) ad hominem, (b) adpopulum, (c) ad baculum, (d) ad verecundiam, common in platform oratory, in which the speaker obscures the real issue by appealing to his audience on the grounds of (a) purely personal considerations, (b) popular sentiment, (c) fear, (d) conventional propriety., This fallacy has been illustrated by ethical or theological arguments wherein the fear of punishme~it is subtly substituted for abstract right as the sanction of moral obligation. (4) Peiitio principii (begging the question) or Circulus in probando (arguing in a circle), which consists in demonstrating ,a conclusion by means of premises which presuppose that conclusion. Jeremy Bentham points out that this fallacy may lurk ,in a single word, especially in an epithet, e.g. if a measure were condemned simply on the ground that it is alleged to be un-English ; (~) Fallacy of the Consequent, really a species of (3),. wherein a conclusion is drawn from premises which do not really support it; (6) Fallacy of False Cause, or Non Sequitur, ( it does not follow ), wherein one thing is incorrectly assumed as the cause of another, as when the ancients attributed a public calamity to a meteorological phenomenon; (~) Fallacy of Many Questions (Plurium Interrogationuin), wherein several questions are improperly grouped in the form of one, and a direct categorical answer is demanded, e.g. if a prosecuting counsel asked theprisoner What time was it when you met this man? with, the intention of eliciting the tacit admission that such a meeting had taken. place.
II. Verbal Fallacies are those in which a false conclusion is obtained by improper or ambiguous use of words. They are generally classified as follows. (I) Equivocation consists in employing the same word in two or more senses, e.g. in a syllogism, the middle term being used in one sense in the major and another in the minor premise, so that in fact there are four not t/ire~ terms ( All fair things are honorable; This woman is fair; therefore this woman is honorable, the second fair being in reference to complexion)..., (2) Amphibology is the result of ambiguity of grammatical structure, e.g. of the position of the adverb only in careless writers ( Be only said that, in which sentence, as experience shows, the adverb has been intended to qualify any one of the other three words). (3) Composition, a species of (1), which results from the confused use of collective terms ( The angles of a triangle are less than two right angles might refer to the angles separately or added together).
(4) Division, the converse of the preceding, which consists in employing the middle term distributively in the minor and collectively in the major premise. (5) Accent, which occurs only in speaking and consists of emphasizing the wrong word in a sentence ( He is a fairly good pianist, according to the emphasis on the words, may imply praise of a beginners progress, or an experts depreciation of a popular hero, or it may imply that the person in question is, a deplorable violinist). (6) Figure. of Speech, the confusion between the metaphorical and ordinary uses of a word or phrase.
III. The purely Logical or Formal fallacies consist in the violation of the formal rules of the Syllogism (q.v.). They are (a) fallacy of Four Terms (Quaternio terminorum); (b) of Undistributed Middle; (c) of Illicit process of the major or the minor term; (d) of Negative Premises.
Of other classifications of Fallacies in general the most famous are those of Francis Bacon and J. S. Mill. Bacon (Novwm organum, Aph. 1. 33, 38 sqq.) divided fallacies into four Idola (Idols, i.e. False Appearances), which summarize the various kinds of mistakes to which the human intellect is prone (see BACON, FRANCIS). With these should be compared the Offendiculci of Roger Bacon, contained in the Opus maius, pt. i. (see BACON, ROGER). J. S. Mill discussed the subject in book v. of his Logic, and Jeremy Benthams Book of Fallacies (1824) contains valuable remarks.
See Rd. Whateleys Logic, bk. v.; A. de Morgan, Formal Logic (1847); A. Sidgwick, Fallacies (1883) and other text-books. See also article Looic, and for fallacies of Induction, see INDUCTION.
Magne Reitan
Magne Reitans bok Logikk og argumentasjonsteori (PDF) kan lastes ned fra nettet. Reitan bruker betengelsen "feilslutninger og fallgruver" om vårt tema. Han behandler dem lignende måte som på nettstedet Fallacy-Files, og kategoriserer og benevner slik:
Feilslutninger vedrørende relevans — Appell til makt (argumentum ad baculum) — Argumentum ad hominem (mot mennesket) — Appell til ignorans (argumentum ad ignorantiam) — Appell til populær stemning (argumentum ad populum) — Appell til autoritet (argumentum verecundiam) — Avledning (“diversion” eller “evasion”) — Angripe en stråmann
Logical Fallacies |---|- feelings | |---|- Appeal to Force | |---|- Appeal to Pity | |---|- Appeal to Gallery | |---|- Appeal to Authority | |---|- Old is Better | |---|- New is Better |---|- distraction from the argument | |---|- Attacking the Speaker | |---|- Irrelevant Material | |---|- Shifted Burden of Proof | |---|- Straw Man |---|- misinformation | |---|- From Ignorance | |---|- False Cause | |---|- Questionable Premises | |---|- Ambiguity of Terms/Equivocation | |---|- Simplifying | |---|- Presuppositions | |---|- Hiding Information/Half Truth |---|- generalization | |---|- Popularity | |---|- Exception | |---|- Particular Experiences | |---|- Property in the Whole | |---|- Property in the Parts | |---|- False Alternative |---|- irrelevant connections | |---|- Consecutive Relation | |---|- Slippery Slope | |---|- Two Wrongs Make a Right | |---|- Wrong Analogy | |---|- Circular Reasoning | |---|- Affirmation of the Consequent | |---|- Denial of the Antecedent
Personangrep er ikke altid tankefeil
Personangrep er ikke altid en tankefeil, et "argumentum ad hominem"-angrep ["argument mot mannen"]. I alle tilfeller når personangrepet ikke er et argument. Men når et personangrep er en tankefeil, så er det et irrelevant. Du tar mannen i stedet for ballen.
Men personangrep kan til og med i noen tilfeller være helt legitimt og nyttig...
Attacking Faulty: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning
av T. Edward Damer
Damers lærebok i logiske tankfeil har vært bruket på college-kurs i logikk, i kritisk tenkning, eller argumentasjon og filosofi. Det er en bok som søker å etablere et teoretisk grunnlag for analyse av logiske tankfeil. Logiske tankefeil forklares som brudd på en av fire atferdsregler eller prinsipper for effektiv og rasjonell debatt.
Argumentet må være velformet. Det må være relevant, premissene må være aksetable, de må være tilstrekkelige i antall, vekt og type, og det må være en effektiv tilbakevisning av argumentet. Boka forklarer seksti vanlige tankefeil med definisjoner og med flere eksempler. Og da altså som brudd på en av disse reglene
Boka gir også råd om hvordan du kan forholde deg til tankefeil, hvordan du utvikler god argumentasjon, og hvordan du gjennomføre en rasjonell dialog. Og snarer enn å være en ren opplisting og gjennomgang av alminnelige tankefeil, forsøker boka altså å levere et teoretiske grunnlaget for forståelse og analyse av logiske tankfeil i det hele tatt.
T. Edvard Damer tar utgangspunkt i tolv atferdsregler for effektiv og rasjonell debatt ("Code of Conduct for Effective Rational Discussion").
Feilbarlighetsprinsippet (falibillity): Partene i en dialog må begge anerkjenne at begge kan ta feil. Historien har vist at selv de
beste av oss, og selv det vi har vært mest overbevist om har vært feil. Og, som
Popper uttrykte det et sted: Selv om du er overbevist om at du har rett, så kan du ta feil og den andre kan ha rett. Og erkjenner du det, kan dere i sammen komme nærmere sannheten.
Prinsippet om sannhetssøking: Partene i en dialog må være forpliktet på å søke det standpunkt som er det sanne eller det mest
velbegrunnede. Dette er også et prinsipp om intellektuell ydmykhet. Du må ta den
annen på alvor, og være åpen for argumenter for og innvendinger mot alle standpunkt i debatten.
Prinsippet om klarhet:
Prinsippet om bevisbyrde: Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror
Prinsippet om velvilje (charity): Ved gjengivelse av den annens standpunkt eller argument skal du i stedet for å falle i fristelse til å gjengi din motparts stanpunkt på en vrangvillig måte - tolke vedkommende slik at vedkommendes standpunkt fortoner seg som
absurd el. lignende - skal motpartens stanpunkt gjengis slik at det står sterkest mulig og i overenstemmelse med motpartens intensjon. Oppstår det tvil om hva motparten har ment, skal tvilen komme den annen til gode. På denne måten oppnår man å unngå skinndebatter. Og dette kan igjen betraktes som et uttrykk for dygden intellektuell ydmykhet. Et eksempel på en tankefeil under denne kategorien er stråmannsargument.
Prinsippet om relevans: Når man skal fremsette argumenter for eller mot et standpunkt bør en tilstrebe å kun sette fram grunner som er relevant for saken.
Prinsippet om gjensidig godtatte grunner: Når du argumenterer for eller mot et standpunkt, så bør du bruke grunner som begge godtar.
Prinsippet om tilstrekkelighet: En bør tilsrebe å gi grunner som er tilstrekkelige for å akseptere et standpunkt.
Prinsippet om gjendrivelse: Den som fremsetter et argument for eller mot et standpunkt, bør tilstrebe en gjendrivelse som er så effektiv som mulig, og svare på alle alvorlige innvendinger, og særlig mot det sterkeste argumentet for det konkurrerende standpunkt.
Prinsippet om avgjorthet: Diskusjonen skal anses avgjort når et standpunkt, når det er presentert en argument som bruker relevante og akseptable premisser som til sammen utgjør en tilstrekkelig grunn til å støtte konklusjonen og gir en effektiv gjendrivelse av alle alvorlige innvendinger. Altså, såfremt man ikke kan påvise at noen av disse betingelsene er møtt, sæ skal man akseptere konklusjonen, og anse diskusjonen for avgjort. Ved fravær av avgørelse, er man forpliktet til å akseptere den posisjone som har støtte av de beste av de gode argumentene som er fremført.
Prinsippet om utsatt avgjørelse: Når intet av de standpunktene som diskuteres blir forsvart med hell, da skal man utsette avgjørelsen av diskusjonen. Hvis man likevel må ta stilling skal man veie relativ risiko og ulempe.
Prinsippet om fornyet vurdering: Man er fopliktet til å gjenoppta diskusjonen dersom det viser seg at det er begått feil eller reist tvil om en posisjon.
Av disse tolv er det da fire som utgjør kriteriet som et godt argument må oppfylle for ikke å være en tankefeil. De fem som her er understreket. For eksempel er et ad hominem argument en irrelevant innvending der premissene da ikke støtter konklusjonen. Det bryter med gjendrivelsesregelen.
De tradisjonelle tankefeilene som Damer analyserer etter hvilket kriterium de bryter. Damer får derfor en noe annen taksonomi enn det du er vandt til.
T. E. Damer's kategorisering av tankefeil
Tankefeil er brudd på en eller flere av fire kriterier for god argumentasjon:
Damers kriterier for god argumentasjon:
- Relevansprinsippet
- Godtagbarhetsprinsippet
- Tilstrekkelighetskravet
- Gjendrivelseskriteriet
Brudd på relevansprinsippet
Relevansfeil
Irrelevant eller tvilsom autoritet
Appell til den alminnelige mening
Den genetiske feilslutning
Rasjonalisering
Trekke feil konklusjon
Bruke feil grunner
Irrelevant emosjonell appell
Appell til medlidenhet
Appell til makt el. trussel
Appell til persons omstendighet
Utnytting av sterke følelser
Bruk av smiger
Skyld ved forbindelse
Brudd på godtagbarhetsprinsippet
Lingvistisk forvirring
Semantisk flertydighet
Syntaktisk tvetydighet
feilaktig aksentuering
Utillatelig kontrast
Bruk av antydninger
Misbruk av vage uttrykk
Skille uten forskjell
Begging the question
Sirkelargument
Sirkulær spårkbruk
Sammensatt spørsmål
Ledende spørsmål
Sirkulær definisjon
Uberettiget forutseting
Fallacy of Continuum
Komposisjon
Divisjon
Falske alternativer
Er-bør-feilslutning
Ønsketenkning
Misbruk av prinsipp
Mellomstandpunktsfeilen
Falsk analogi
Appell til nyhet
Brudd på tilstrekkelighetskravet
Manglende belegg
Utilstrekkelig utvalg
Ikke-representative data
Argument fra uvitenhet
Kontrafaktisk hypotese
Appell til populær visdom
Slutning fra navn eller beskrivelse
Umulig presisjon
Ensidig fremstilling
Utelate viktig belegg
Kausalitetsfeil
forveksling av nødvendige og tilstrekkeligebetingelser
Kausal overforenkling
Post hoc
Forveksle årsak og virkning
Se bort fra felles årsak
Dominofeilslutningen
Spillerens feilslutning
Brudd på gjendrivelseskriteriet
Tankefeil med motbevis
Benekte motbevis
Se bort fra motbevis
Ad hominem feil
Utskjelling
Forgifte brønnen
Tu quoque
Avledende / distraktive
Stråmannsargumenter
Trivielle innvendinger
Avledningsmanøver (red herring)
Avledende humor / latteriggjøring
Kilde: T. Edward Damer, "Attacking Faulty Reasoning: A Practical Guide to Fallacy-Free Arguments Reasoning".
The Free Encyclopedia :: Fallacy
A fallacy is a component of an argument which, being demonstrably flawed in its logic or form, renders the argument invalid in whole.
In logical arguments, fallacies are either formal or informal. Because the validity of a deductive argument depends on its form, a formal fallacy is a deductive argument that has an invalid form, whereas an informal fallacy is any other invalid mode of reasoning whose flaw is not in the form of the argument.
Beginning with Aristotle, informal fallacies have generally been placed in one of several categories, depending on the source of the fallacy. There are fallacies of relevance, fallacies involving causal reasoning, and fallacies resulting from ambiguities (or equivocations).
Recognizing fallacies in actual arguments may be difficult since arguments are often structured using rhetorical patterns that obscure the logical connections between assertions. Fallacies may also exploit the emotional or intellectual weaknesses of the interlocutor. Having the capability of recognizing logical fallacies in arguments reduces the likelihood of such an occurrence.
A different approach to understanding and classifying fallacies is provided by argumentation theory; see for instance the van Eemeren, Grootendorst reference below. In this approach, an argument is regarded as an interactive protocol between individuals which attempts to resolve a disagreement. The protocol is regulated by certain rules of interaction, and violations of these rules are fallacies. Many of the fallacies in the list below are best understood as being fallacies in this sense.
Fallacious arguments involve not only formal logic but also causality. Others may involve psychological ploys such as use of power relationships between proposer and interlocutor to establish necessary intermediate (explicit or implicit) premises for an argument. Fallacies often have unstated assumptions or implied premises in arguments that are not always obvious at first glance.
Note that providing a critique of an argument has no relation to the truth of the conclusion. The conclusion could very well be true, while the argument as to why the conclusion is true is not valid. See argument from fallacy.
Material fallacies
The classification of material fallacies widely adopted by modern logicians and based on that of Aristotle, Organon (Sophistici elenchi), is as follows:
Fallacy of Accident (also called destroying the exception or a dicto simpliciter ad dictum secundum quid)--makes a generalization that disregards exceptions (e.g., Cutting people is a crime. Surgeons cut people. Therefore, surgeons are criminals.)
Converse Fallacy of Accident (also called reverse accident, destroying the exception, or a dicto secundum quid ad dictum simpliciter)--argues from a special case to a general rule (e.g., Every swan I have seen is white, so it must be true that all swans are white..)
Irrelevant Conclusion (also called Ignoratio Elenchi)--diverts attention away from a fact in dispute rather than address it directly. This is sometimes referred to as a "red herring". Subsets include:
Affirming the Consequent--draws a conclusion from premises that do not support that conclusion by assuming Q implies P on the basis that P implies Q (e.g., If a person runs barefoot, then his feet hurt. Socrates' feet hurt. Therefore, Socrates ran barefoot. Other things, such as tight sandals, can result in sore feet.)
Denying the antecedent--draws a conclusion from premises that do not support that conclusion by assuming Not P implies Not Q on the basis that P implies Q (e.g., If I have the flu, then I have a sore throat. I do not have the flu. Therefore, I do not have a sore throat. Other illnesses may cause sore throat.)
Begging the question (also called Petitio Principii, Circulus in Probando--arguing in a circle, or assuming the answer)--demonstrates a conclusion by means of premises that assume that conclusion (e.g., Paul must be telling the truth, because I have heard him say the same thing many times before. Paul may be consistent in what he says, but he may have been lying the whole time.)
Call to Perfection is committed when one argues to postpone some action or policy until some unlikely event or impossible change is achieved. (example: I'll do it the day that pigs can fly. Since pigs do not fly and will probably never be able to, the action or policy will probably never take place.)
Fallacy of False Cause or Non Sequitur (Latin for "it does not follow")--incorrectly assumes one thing is the cause of another (e.g., Our nation will prevail because God is great.)
A special case of this fallacy also goes by the Latin term post hoc ergo propter hoc--the fallacy of believing that temporal succession implies a causal relation.
Another special case is given by the Latin term cum hoc ergo propter hoc -- the fallacy of believing that happenstance implies causal relation (aka as fallacy of causation versus correlation: assumes that correlation implies causation).
Fallacy of Many Questions (Plurium Interrogationum)--groups more than one question in the form of a single question (e.g., Is it true that you no longer beat your wife? A yes or no answer will still be an admission of guilt to wife-beating.)
Example
The following argument is posited:
Cake is food.
Food is delicious.
Therefore, cake is delicious.
This argument claims to prove that cake is delicious. This particular argument has the form of a
