ÅRETS DEBATTBOK: "Kampen om klimaet: til forsvar for menneskeheten" av Onar Åm

Oppdatert: Anmeldelse i fagbladet GEO: "”Kampen om klimaet” tar et kritisk oppgjør med alle dogmene og mytene som spinner rundt den såkalte klimadebatten. Basert på naturfaglig forståelse og suveren teknisk innsikt gir forfatteren oss litt motvekt mot den fullstendig ensidige informasjonen som hver dag strømmer mot oss fra regjeringen, politikere, forskere, en rekke ustuderte synsere, og, selvfølgelig, media med sine mange kunnskapsløse journalister. Dette er derfor en bok som alle de frelste burde lese, om ikke annet for å lære mer om at det er mulig å tenke og resonnere annerledes. Anbefalingen går spesielt til forskere som har låst seg fast i sin barnetro." Les anmeldensen
Klimaskeptikeren og forfatteren Onar Åm har i en pressemelding gitt en oversikt over de argumentene han presentere i detalj i sin nye imponerende debattbok ”Kampen om klimaet: til forsvar for menneskeheten”. Argument 1: rettssikkerhet Føre var-prinsippet bryter med rettssikkerheten til individet. For å være på den sikre siden erklæres mennesket som skyldig inntil det motsatte er bevist, og bevisbyrden ligger på tiltalte. I så måte er føre var-prinsippet en reversering av århundrer med utvikling av rettsstaten og den moderne sivilisasjon. All argumentasjon basert på dette prinsippet må derfor forkastes på juridisk grunnlag. Argument 2: føre var i praksis På enkelte områder har vi nordmenn fått en smakebit av føre var-samfunnet, nemlig i sikkerhetskontrollen på flyplasser. For å være føre var antas alle passasjerer å være potensielle terrorister og alle deodoranter og vannflasker som potensielle bomber. Dette til tross for at det ikke finnes et fnugg av bevis for at det eksisterer en terrortrussel i Norge som rettferdiggjør slike inngrep. Tenk om vi gjennomførte dette prinsippet konsekvent på alle områder hvor det er tenkelig at det kan oppstå et terrorangrep? Da må folk terrortestes hver gang de går på bussen, på butikken, på teateret, på trikken, på ferga og på alle områder hvor det er stor ansamling av mennesker. Gjennomført konsekvent fører dette prinsippet til kollaps av det sivile samfunn. Prinsippet er et ubetinget onde. Argument 3: aktoratets troverdighet Kremen av verdens forskere og intellektuelle blir i dag i stadig større grad klimaskeptikere. Grunnen er at årevis med studier har medført at forskere i stadig større grad er blitt klar over at klimaforskningen gjennomgår en faglig og etisk krise. Ledende eksperter konkluderer med at et skremmende høyt antall klimaforskere er inkompetente. Det viser seg rett og slett at de mangler tilstrekkelig utdannelse innen statistikk og vitenskaplig forutsigelse til å påta seg oppgaven å spå klimaet. I tillegg har et stort antall klimaforskere blitt avslørt i forskningsuetisk atferd: tilbakeholdelse av bevismateriale, bruk av forskningsresultater som er blitt bevist å være pseudovitenskap og i enkelte tilfeller handlinger og uttalelser som grenser til svindel. Denne faglige og etiske krisen gjør at klimaforskningen må begynne fra grunnen av. All forskning de siste 20 årene må trekkes i tvil og gjennomgås på nytt av uavhengige forskere. Al Gores film ble nylig dømt i britisk høyesterett for å være propaganda som ikke kunne vises til skolebarn uten ekstramateriell som påpeker alle feilene i filmen. Klimapanelets konklusjoner ville trolig lidd samme skjebne dersom de ble prøvd for retten. Argument 4: konsekvensanalyse Miljøvernere har lykkes å rigge spillet kraftig i retning fellende dom ved å ekskludere 95% av konsekvensene av fossile brensler: fattigdomsutryddelse, god helse, velstand, komfort og teknologi og økonomi for å håndtere naturkatastrofer. Kun de resterende 5% som har med klima og miljø å gjøre er på tiltalebenken. Juryen er blitt instruert til å se bort fra ale andre faktorer. Argument 5: worst case Hvis de verste scenariene faktisk er riktige, noe ingenting tyder på, har vi forpliktet oss til 2-3 graders oppvarming med det vi allerede har sluppet ut. I såfall er det for sent å iverksette klimatiltak. Da er det bare skadebegrensning som teller og den beste måten å gjøre dette på er gjennom maksimal økonomisk vekst. Grunnen til at de fattige landene vil rammes hardest av eventuelle katastrofale klimaendringer er nettopp fordi de er fattige. Mest mulig rikdom og teknologi er beste medisin mot en eventuell klimakatastrofe. Klimatiltak nå vil frarøve oss vår økonomiske og teknologiske muskelkraft til å beskytte oss mot et verste tilfelle. Argument 6: irreversible klimaendringer Klimaforskere hevder at vi står ovenfor irreversible klimaendringer. Dette er ikke sant. Det finnes en måte å reversere alle våre endringer, nemlig full gass inn i fremtiden. Om 50-100 år vil vi med maksimal økonomisk vekst være teknologisk og økonomisk utrustet til å fjerne CO2 fra atmosfæren og senke havstanden for en billig penge. Det finnes ingen grunn til å brekke ryggen på verden økonomisk i dag når nøyaktig det samme kan oppnås billig og uproblematisk om 50-100 år. Argument 7: befolkningsvekst Lav befolkningsvekst er sterkt korrelert med høy økonomisk vekst. Det betyr at i et Kyoto-spor risikerer vi å bli 15 milliarder mennesker på planeten om 50 år. Med full gass inn i fremtiden vil også befolkningsveksten bremses mye raskere opp, kanskje allerede ved 7,5 milliarder mennesker. Det skal svært mange Kyoto-avtaler og mye død, fattigdom og lidelse for å kompensere for CO2-utslippene til 7,5 milliarder ekstra mennesker på jorden. Mye bedre da å slå tre fluer i ett smekk med liberalisering: fattigdomsutryddelse, redusert befolkningsvekst og reduserte fremtidige CO2-utslipp. Argument 8: bærekraftig utvikling Maksimal økonomisk, teknologisk og vitenskaplig utvikling er det som gir oss det beste og lengste blikket inn i fremtiden, og er derfor det som gjør oss best i stand til å håndtere kjente og ukjente farer. For eksempel vet vi at vi en eller annen gang i fremtiden kommer til å få en gigantisk meteoritt i hodet, av samme typen som utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden. Kanskje kommer ikke den neste meteoritten før om 50 millioner år, men kanskje kommer den allerede neste år. Vi vet ikke. Men uten den industrielle revolusjon ville vi aldri visst om eksistensen av dinosaurer eller supermeteoritter. Og uten en kraftig teknologisk og økonomisk utvikling har vi ingen sjanse til å utvikle varslingssystemer og sikkerhetsutstyr for å beskytte oss mot et slikt nedslag. Vi kan ikke spå når neste superkatastrofe rammer oss, men den beste måten å håndtere slik usikkerhet er å være best mulig forberedt når den dukker opp. Det vil si, maksimal økonomisk, teknologisk og vitenskaplig utvikling. Konklusjon Hvert og ett av disse argumentene står på egne ben, men sammen utgjør de et solid argument mot klimatiltak. De taler for frikjennelse av menneskeheten og full gass inn i fremtiden." PS: Boka er vanskelig å få tak i gjennom bokhandelen. Så kjøp den direkte fra forlagets nettbutikk: Kampen om klimaet!

Mer stoff om Onar Åm og hans bok

Onar Åm ble invitert til debatt på NRK Rogaland etter at han konfronterte lederen for FNs klimapanel, fredsprisvinner Dr. Rajendra Kumar Pachauri, med noe av kritikken mot IPCC. Hør opptak fra Onar Åm i klimadebatt på NRK Rogaland i dag! Spol deg fram 12:00 (tolv minutter) inn i opptaket, for å høre debatten. Må høres! Dr. Rajendra Kumar Pachauri er forøvrig mannen som stemplet Bjørn Lomborg som "klima-Hitler". Så mye om en fredsprisvinners demagogiske praksis.