Det er vel i det minste redeligere å "vri seg unna bindende avtaler" som man ikke kan overholde, enn å inngå bindende avtaler som man verken føle seg bundet av, eller har til hensikt å overholde?

Det vi står overfor her er vel i virkeligheten en kulturkonflikt mellom europeisk og amerikansk politikk, mellom den utopiske idealisme og relativisme som du finner i det europeiske sosialdemokrati, og den realisme og mer tradisjonelle holdninger til avtaler som du finner i USA.

Mens Dagsavisen er et organ for et parti som i likhet med Merkels parti i Tyskland ikke i virkeligheten føler seg forpliktet på de konvensjoner de stemmer for, og ser på avtaler som noe som kan være så mangt - noe som er avhengig av hvilket innhold man til enhver tid fyller det med - så er USA mer skeptisk til konvensjoner fordi konvensjoner er noe USA har tradisjon på å gjennomfører når de først går inn for dem.

Hvis man som i Europa har som utgangspunkt at en avtale kan være så mangt, så blir det også så mye lettere å inngå avtaler.

Skal du skrive under på Kytotoprotokollen, og den er en avtale som krever at kuttene i klimautslippen i all hovedsak skal foregå i eget land, så kan du utfra Aps perspektiv skriv under, selv om du anser et slikt krav som noe som ikke forplikter deg.

Det er ikke noe problem for politikere som Trine Skei Grande, Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, eller Erna Solberg å inngå en slik avtale, selv om de ikke i ramme alvor går inn for å følge det opp i praktisk politikk. Dette er noe de betrakter som noe som kan tilpasses etterhvert og reforhandles eller brytes mens man går.

Og da er det et større problem for dem at sterke interesseorganisasjoner presser på og kan skape probler for deg og ditt parti, hvis du ikke du ikke sier at du går inn for avtalen.

Er holdning din derimot at avtaler du inngår er forpliktende og noe du skal gjennomføre til punkt og prikke, så blir det vanskeligere å inngå en avtale hvis det er noe i avtalen som ikke gjennomførbart eller ikke er klokt politikk.

Dagsavisen vet at Dagsavisen her forsvarer norske partier som Dagsavisen vet at bryter Kytoprotokollen. Dagsavisen er kjent med at de løfter om utslippsreduksjoner som har kommet fra norske partier side 90-tallet er brutt. Så hvorfor kritiserer da Dagsavisen USA og Bush for å vri seg unna bindende avtaler?

Hvorfor retter ikke i stedet Dagsavisen brodden mot eget parti og talsmenn i Ap som har går sterkest inn for å bryte med Kyotos krav om at utslippsreduksjonen i all hovedsak skal skje i eget landet. Det at Dagsavisen kritiserer USA det har vel omtrent den samme effekten som at jeg sitter hjemme i sofaen og kritiserer Ap. Men Dagsavisen ville jo kunnet oppnå noe ved å rette kritikken mot eget parti. Så hvorfor retter da Dagsavisen brodden mot USA? Les mer Klimavedtak er "torpedert"