Sosialdemokratismen, ungdommen og døden

Mens man i tidligere tider dyrket verdier - som visdom, klokskap, lykke etc. - så dyrker sosialdemokratene "ungdommen". En moral som har sitt høyeste uttrykk i "opprør" og "gatekamp". Og det er et symptom på den sykdommen til døden som sosialdemokratene lider av - i sammen med andre sosialister, fascister, nasjonalsosialister, kristne, muslimer, jøder, hinduer etc. Det er i grunn bare buddhismen som har klart å være nogenlunde renslig og redelig, når det gjelder de dypeste spørsmål i livet.

Mens andre sosialister har hatt veldig, veldig, veldig stor tro på abstaksjonen "arbeiderklassen", eller "den ariske rasen", så har altså sosialdemokratene veldig, veldig, veldig, veldig stor tro på ungdommen.

De fascistoide voldelige "opprøret" vi ser i Tyskland nå om dagen - med gatekamper, og sosialistmobbens truende og livsfarlig atferder overfor sine omgivelser - er i grunn ikke noe reelt opprør. Det er bare et uttrykk for den som er dypest indoktrinert i den europeiske sosialdemokratiske maktelitens dypeste kampmetafysiske ideologi og moral: Du skal gjøre opprør! Ja, det er nesten så politisk kamp og engasjement har blitt et mål i seg selv.

Det er ungdommen som er de rene og ranke som skal gå ut i sin tid, og dø om så det gjelder. Da blir livt ei så trist, døden ikke heller. Fra den perverse og antisosiale narsissisten Rousseau har de jo den tanken at det er "samfunnet" det er noe galt med, og at ungdommen, de er de mest upåvirket, og ubesudlet av det. Og fra det følger sosialdemokratisk ordsråks"visdom" om sosialist i ungdommen, konservativ i aldredommen.

Underforstått, jo eldre vi blir jo urenere blir vi. Det er altså ikke visdom, klokskap, realisme, eller bittert tilkjempet livserfaring ... som gjør at folk blir "konservative" - les: at de mister noe av sin sosialistiske barnetro - etterhvert som de blir eldre. Nei, det er det at når folk blir eldre, så er det det at de blir satte og konservative. Jo eldre vi blir jo mer påvirket blir vi av "samfunnet", og det er jo det som det er noe galt med.

Det er da det gjelder at ungdommen "gjør opprør" - og holder idealismens flamme tent.

Det er jo den høyeste plikt og moral for verdensreddere og prototerrorister som Jonas Gahr Støre, Johan Galtung og Petter Nome.

For sånne folk er det en fremmed tanke som aldri vil slå ned i dem, at det er de selv er en del av problemet. Nei, de opplever seg liksom liberalteologiske protestanter som de som befinner seg på den grønne gren, og at det er de som skal "redde verden", fra oss andre "egoister" og "materialister" og "individualister" og "markedsliberalister" og "kapitalkrefter" og faens hans oldemor.

I stedet for å bare innse at de skal dø, og hva det betyr for oss eksistensielt sett, så velger de denne formen for sosial parasittisme - der de dyrker seg selv ved å sloss mot og fornedre og ydmyke oss andre, utfra sin protestantiske etikk - som sin eksistensielle livsstrategi og livsløgn.

Ikke bare er livet komplett meningsløst, men du skal også ha sosialister, kristne, islamister og andre små onde jævler som har et helt umiddelbartnaivt forhold til sin overbevisning om at det er "De Andre", som er problemet.

Men feilen med dem er i bunn og grunn den samme uredeligheten i forhold til døden, som vi finner hos den sosialdemokratiske kampdikteren Nordahl Grieg, i dikt "Til Ungdommen".

Kringsatt av fiender,gå              Ubygde kraftverker,
inn i din tid!                       ukente stjerner-
Under en blodig storm-               skap dem,med skånet livs
vi dig til strid!                    dristige hjerner!

Kanskje spør du i angst,             Edelt er mennesket,
udekket,åpen:                        jorden er rik!
hvad skal jeg kjempe med,            Finnes her nød og sult
hvad er mitt våpen?                  skyldes det svik.

Her er ditt vern mot vold,           Knus det!I livets navn
her er ditt sverd:                   skal urett falle.
troen på livet vårt,                 Solskinn og brød og ånd
menneskets verd.                     eies av alle.

For all vår fremtids skyld,          Da synker våpnene
søk det og dyrk det,                 maktesløs ned!
dø om du må-men:                     Skaper vi menneskeverd
øk det og styrk det!                 skaper vi fred.

Stilt går granatenes                 Den som med høire arm
glidende bånd.                       bærer en byrde,
Stans deres drift mot død,           dyr og umistelig,
stans dem med ånd!                   kan ikke myrde.

Krig er forakt for liv.              Dette er løftet vårt
Fred er å skape.                     fra bror til bror:
Kast dine krefter inn:               vi vil bli gode mot
døden skal tape!                     menneskenes jord.

Elsk-og berik med drøm-              Vi vil ta vare på
alt stort som var!                   skjønnheten varmen-
Gå mot det ukjente,                  som om vi bar et barn
fravrist det svar.                   varsomt på armen!

Finnes det noe klarer og tydeligere uttrykk for og symptomene på eksistensiell angst på avveie? Jeg mener det er jo livsfarlig. Ifølge Rudolph Rummel myrdet sosialistiske regimer 148 millioner mennesker i det forrige århundret - og da er verken falne i strid eller nasjonalsosialismens myrderier tatt med.

Feilen med dem er at de ikke klarer å forlike seg med livet, verden og døden som den faktisk er. På samme måte er set med monoteismen, som har laget seg sin gud for å kunne oppleve livet som meningsfult, og dermed iscenesatte verden som en kamp mellom oss og dem, så har sosistene sine eksistensielle behov, som de tilfredstiller på en minst like parasittisk måte som andre troende. Der kristne måtte lage seg en Gud, iscenesatte sosialistene verden i narsissisten rousseaus og syfilitikeren og massemorderen Lenins ånd, en en verdensomspennende historisk politisk kamp, mot folk som er ærligere enn dem. Det er jo det som er så ille med både monoteististene og de som har utviklet en postmonoteistiske og moderne form for politisk religiøsitet og fanatisme. Deres livsløgn er at meningen med livet er at de sloss for sine nidbilder, skremmebilder og fiendebilder av oss andre, for å fyre opp under sitt eget perfide politiske engasjement. Det er jo ikke rart at sosialistiske regimer til nå har vært den største massemorderen i menneskehetens historie.

Når du først begynner å juge om døden, og susjettet for dine løgnhistorie er monoteismen, så måtte det gjøre et allerede elendig livet for milliarder av mennesker til et helvete på jord.