Kapitalisme, fattigdom og forurensning

Den mest produktive måten å sikre et individs velstand på, er å forsikre individet om at det kan beholde sine egne produkter. Den mest effektive måten å spre disse produktene på, er å la individet bytte sine produkter fritt, med hvem det måtte ønske. Det eneste systemet som ivaretar individets rett til å beholde sine egne produkter, og som skaper et økonomisk system som gjør at produktene kan byttes så effektivt som mulig, det er kapitalisme.

Kapitalisme er i praksis mennesker som handler frivillig med hverandre uten statlig innblanding. Marked oppstår av nødvendighet; mennesket må handle for å overleve. Om man gjør en handling mot naturen, eller med mennesker. Et menneske klarer ikke å produsere alt til seg selv, derfor er markedet livsnødvendig. Når staten blander seg inn i markedet, og innskrenker dets frihet, vil det alltid konsekvent føre til nedsatt levevilkår for statens innbyggere. Jo høyere beskatning - jo verre levevilkår.

Det er nemlig fundamentalt sett to forskjellige måter å øke sin egen levestandard på. Man kan med makt tvinge andre til å jobbe for seg, eller man kan jobbe for seg selv, og dele sitt utbytte frivillig med andre mennesker. Den som handler med makt bruker våpen, den som handler med frivillighet bruker penger. Forskjellen er fundamental. Det å true noe til seg, og det å bytte en vare mot en annen, det er to etisk vidt forskjellige måter å oppføre seg på. Den ene er mafiametoden, den andre er kapitalisme. Ved bruk av tvangsmetoden er det i beste fall et spill med en vinner og en taper. Ved frivillig handel er det to vinnere og ingen tapere.

Fattigdom

Den stadige utvidingen av globalisering, er uten tvil et resultat av
kapitalisme - altså av teknologiske fremskritt når det gjelder både kommunikasjon og transport. Sosialistene sier at det er denne kapitalistiske globaliseringen som har skylden i at ulikhetene i verden har økt. Et stort problem med denne påstanden, er derimot at det ikke har blitt større forskjeller mellom folk. Det har ikke blitt større fattigdom som et resultat av globalisering og kapitalisme. Snarere tvert imot: Aldri før har så mange mennesker blitt løftet ut av fattigdom, fått tilgang til ressurser som mat og utdanning. Barnedødeligheten og bruken av barnearbeid faller, mens levealder og skolegang øker.

Sosialistene sier at den kapitalistiske globaliseringen har skylden i at ulikhetene i verden har økt. Et stort problem med denne påstanden, er derimot at det ikke har blitt større forskjeller mellom folk.

Mange land har stor økonomisk fremgang, blant annet Sør-Korea, Singapore og Hong-Kong. Kina har fått redusert fattigdom, og også India. Andre land henger fremdeles etter, som i Sør-Afrika og Sør-Amerika. Felles for mange av disse, er nettopp mangel av eiendomsrettigheter, eller politi som beskytter denne, samt fravær av åpne grenser, altså det faktum at landene ikke deltar i den globale kapitalismen.

De landene som har hatt kontakt med markedsliberale land, har høyere levestandard enn de landene som av en eller annen grunn har isolert seg selv. Forskjellen mellom Kenya og Taiwan er her et godt eksempel. Disse landene var like fattige for femti år siden. Siden dengang har Taiwan innført markedsøkonomi, og startet global handel. Taiwan er nå 20 ganger rikere enn Kenya. Taiwan har ikke blitt rikere pga ulike typer "positive" rettigheter som sosialistene har funnet på, men på grunn av markedsøkonomi og mulighet til handel med andre land. Kenya lider fremdeles av reguleringer, korrupsjon og manglende eiendomsrettigheter.

Grunnen til at vesten har mer ressurser, er at vesten utnytter sine ressurser best. For å se hva som gjør at vi har utviklet oss slik, nytter det ikke å skylde på 'ytnytting av fattige land', men se på struktureringen av de rike landene. For eksempel har rike land eiendomsrett, noe som medfører at vi som bor her (i hvert fall til en gitt grad) kan beholde det vi selv har produsert. Vi har også lov og orden som sørger for at banditter ikke stikker av med produktene. Jeg vil si at dette er en grunnleggende og nødvendige forutsetninger for å starte produksjon og akkumulering av goder og kapitalgoder. Det er jo dette de aller fleste fattige land mangler, og det er nettopp her man burde begynne for å fjerne verdens fattigdom. Og den beste måten å gjøre dette på, det er globalisering, hvor vestlige firmaer får lov til å investere i de fattige landene, så disse igjen får jobb, og kan betale for sine barns utdanning.

Forurensning

Globalisering vil på sikt fører til redusert forurensning. For eksempel, så har rike land redusert sitt utslipp av sot, svoveldioksid, nitrogenoksider, karbonmonoksid, bly og ozonødeleggende stoffer (OECD, Sustainable Development: Critical issues 2001b). Forurensning i den før-industrielle Europa derimot, hvor man brukte kull til oppvarming og koking, gjerne i små rom uten avtrekk, bygater som var fulle av hestemøkk, mangel på innlagt vann og en elendig hygiene, var til dels mye verre for personene som bodde der, og hadde en god del av skylden for den lave forventede leve-alderen.

I en industrialiseringsfase derimot, som vi ser i de utviklingsland som deltar i globaliseringen, har slike utslipp en tendens til å øke, men bare for en stund, før den flater ut igjen, og så synker. Ikke minst skyldes dette kapitalismens spesialisering. Miljøbelastningen pr. produsert enhet faller drastisk når man spesialiserer seg for å produsere en spesiell ting, istedenfor å måtte sørge for å produsere alle nødvendige artikler, som man må når man fordeler ressurser lokalt. Globalisering har altså en meget positiv effekt på miljøet alt i alt.

Forurensning hadde en god del av skylden for den lave forventede levealderen - i det før-industrielle Europa.

Selve miljøpolitikken blir også klart strengere i de land hvor velferden og kunnskapsnivået øker. Både gjennom påbud og forbud reduserer man skadelige utslipp, og også forbrukerne legger et press på produsenten om miljøvennlighet, når forbrukeren er opplyst om faren, for å ta miljømerket svanen som et eksempel.

Teknisk og økonomisk utvikling - en nødvendig følge av globalisering - vil også gjøre det lønnsomt å belaste miljøet mindre. Elektrisk oppvarming istedenfor å fyre med ved er et godt eksempel på dette. Selv om kraftstasjoner forurenser litt, har denne kapitalistiske spesialiseringen ført til at den totale forurensningen er mindre, enn ved at alle fyrer med ved hjemme. Teknologisk utvikling har også utvunnet andre miljøvennlige måter å produsere energi på, som vindkraftverk, vannkraftverk og atomkraftverk - hvor sistnevnte har minimalt med forurensende utslipp.